Re-evaluation of distance criteria for classification of lynx family groups in Scandinavia

Abstract

Overvåking av gaupe i Skandinavia er i hovedsak basert på å registrere antall familiegrupper hver vinter. Observasjoner av familiegrupper samles inn kontinuerlig gjennom hele registreringsperioden fra 1. oktober til 28. februar. Ut fra alle bekreftede observasjoner blir det beregnet hvor mange familiegrupper som lever i Norge det enkelte år før jakta starter. Beregningene tar utgangspunkt i såkalte avstandskriterier (AK) som benyttes til å skille eller gruppere familiegrupper. Avstandskriteriene er basert på maksimale forflytningsavstander hos radiomerkede gauper i Skandinavia. Målet med denne rapporten var å analysere forflytningsmønsteret hos radiomerkede hunngauper samlet inn fra ulike deler av Skandinavia, og beregne nye avstandskriterier for klassifisering av familiegrupper gjeldene for hele Skandinavia. De maksimale forflytningsavstandene hos hunngaupene økte raskt over tid, opp til 10 døgn, hvoretter forflytningsavstandene flatet ut til en asymptotisk verdi, som tilsvarer leveområdenes diameter. Basert på dette foreslår vi at ulike avstandskriterier benyttes for hver av de første 10 døgn etter første observasjon av en familiegruppe, mens en unik verdi benyttes for alle påfølgende døgn. Vi fant stor variasjon i forflytningsmønstre fra ulike deler av Skandinavia, og vi foreslår en klassifisering av Skandinavia til fire "øko-regioner". Vi beregnet nye avstandskriterier for hver av de fire "øko-regionene". Til slutt gjorde vi en empirisk validering av avstandskriteriene. Avstandskriterier er basert på maksimale forflytningsavstander og simuleringene viser at avstandskriteriene er konservative mot risikoen for å overestimere antall familiegrupper. Simuleringene viste videre at sannsynligheten for å underestimere antall familiegrupper øker med antall nabogrupper. De svenske studieområdene hadde høyere sannsynlighet for å ha flere nabogrupper enn de norske, sannsynligvis som følge av et høyere jakttrykk i Norge. Vi understreker at dette er simuleringer, og anbefaler en videre validering basert på forflytningsdata på nabogrupper i fra ulike deler av Skandinavia. Vi ser også et behov for en videre evaluering av avstandskriteriene med forflytningsdata fra områder der det til nå ikke er fulgt hunngauper med GPS-sendere i Skandinavia, og da spesielt fra områder i Sverige med høye rapporterte tettheter av familiegrupper.

Monitoring of lynx populations in Scandinavia have largely been based around unreplicated minimum counts of family groups. Observations are accumulated from October 1st to February 28th in all parts of Scandinavia. Distance rules are used to separate or cluster observations of family groups when observations cannot be separated from each other on the basis of back-tracking in the snow. The aim of this report was to present a description of movement patterns of female lynx across the Scandinavian Peninsula, and to re-evaluate distance rules for classification of lynx family groups. The maximum distance travelled by lynx females rapidly increased with time, up to about 10 days, after which it flattened to an asymptotic value, which approximates home range diameter. This suggests that different distance criteria should be applied for each of the first 10 days after the first observation of a family group, whereas a unique value should be applied for all subsequent observations. We found large variation in movement patterns across Scandinavia, and we propose a classification of Scandinavia into 4 “eco-regions” based on predicted movement patterns. New distance rules for each of the four different “eco-regions” were calculated. Finally we provide an empirical validation of distance rules for the monitoring system. The distance rules are based on maximum travelled distances, and are therefore, by definition, conservative against the risk of overestimating the number of family units. The simulations showed that, while the estimator is unbiased when only one family unit occupies a given area, it becomes prone to underestimation when other neighbouring family units are present. The Swedish study sites had a higher probability of having neighbours compared to the Norwegian side, most likely as a result of a higher hunting pressure in Norway, and were therefore more likely to be affected by the risk of underestimating family units, when applying distance rules. We recommend that future data on the spatial arrangement of family units in Scandinavia should be used to validate these results. We also see a need for further evaluation of the distance rule method from areas where there are no movement data from GPS-collared female lynx in Scandinavia, and especially from areas in Sweden with high reported densities of family groups.