Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2013. Miljøoppfølging av gyte- og oppvekstområder for ørret ved Svanfoss og Ertesekken

Abstract

Johnsen, S. I., Kraabøl, M & Dokk, J.G. 2014. Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2013 - Miljøoppfølging av gyte- og oppvekstområder for ørret ved Svanfoss og Ertesekken - NINA Rapport 1016. 19 s. Glomma Kraftproduksjon (GKP) har fått tillatelse til en midlertidig heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftstasjon i perioden 1.09 – 31.12 i en prøveperiode på to ganger tre år (2008 – 2010 og 2011-2013) ved vannføringer < 600 m3sek-1. I den forbindelse fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å utarbeide og gjennomføre et miljøoppfølgingsprogram for fisk. Med anbefalinger fra tidligere konsekvensvurdering innebar dette en overvåking av tidligere registrerte gyteområder for ørret ved Svanfoss/ Ertesekken i Vorma. For å vurdere om vannstandshevingen ville påvirke gyteområdene, ble det ved Svanfoss og ved Ertesekken gjennomført dykkeundersøkelser på tidligere registrerte gytelokaliteter i årene 2008-2010, mens det i perioden 2011-2013 ble gjennomført fiskeundersøkelser ved bruk av elfiskebåt. Denne rapporten oppsummerer undersøkelsene i perioden 2008-2013. Resultatene fra våre undersøkelser gir ingen indikasjon på økt grad av sedimentasjon av leire og andre partikler i hulrom i bunnsubstratet. En eventuell nedslamming i området ved Svanfoss og Ertesekken vil trolig være en langsom prosess, og det vil være svært store variasjoner i sedimenteringsgrad fra år til år. I tre av prøveperiodens seks år (2010-2012) ble overvannet ikke, eller i svært liten grad, hevet. I både 2008 og 2009 ble overvannet hevet kun i 50-60 % av tiden i perioden 1. september til 31. desember. Dette betyr at data som er samlet inn (visuelle substratregistreringer og data fra elfiskebåten) i perioden 2008-2013 i stor grad representerer en «før»-situasjon. Undersøkelser av relative tettheter av unge årsklasser hos ørret ved Svanfoss og Ertesekken vil trolig være den beste metoden for overvåking av effekten av vannstandshevingen ved Rånåsfoss. Da tetthetene er så lave vil det imidlertid være vanskelig å si noe om eventuelle trender i ørretrekrutteringen, men en eventuell videreføring av båtelfiske ved Svanfoss/Ertesekken vil kunne påvise om det fortsatt sporadisk rekrutteres ørret i dette området eller om rekrutteringen øker betydelig. En eventuell nedgang er imidlertid vanskeligere å påvise. Det er generelt behov for mer kunnskap om gytebestanden av ørret i dette området, særlig om det er en stedegen bestand og gyteperiodens varighet. Fiskesamfunnet i Vorma er komplekst, og det er trolig stor variasjon i forekomst av ulike fiskearter nedstrøms Svanfoss gjennom året pga. av vandringer. Kunnskapen om fiskesamfunnet i denne viktige delen av Glommavassdraget (Vorma + nedre deler av Glomma) er lav, og det bør vurderes å etablere et årlig overvåkingsprogram som tilfredsstiller kravene til overvåking av store elver iht. Vannforskriften. Norge, Akershus, Glomma, Vorma, Rånåsfoss, ferskvannsfisk, miljøoppfølging, heving av overvann,freshwater fish, Norway, Environmental follow-up programme, Elevation of water level