Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMuseth, Jon
dc.contributor.authorDokk, John Gunnar
dc.contributor.authorJohnsen, Stein Ivar
dc.date.accessioned2014-12-02T10:53:44Z
dc.date.accessioned2015-12-30T16:59:18Z
dc.date.available2014-12-02T10:53:44Z
dc.date.available2015-12-30T16:59:18Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationMuseth, J., Dokk, J. G, Johnsen, S. I. 2014. Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? - NINA Rapport 1056. 26 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2673-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2372362
dc.description.abstractMuseth, J., Dokk, J. G, Johnsen, S. I. 2014. Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? - NINA Rapport 1056. 26 s. Bakgrunn: I følge Vannforskriften skal større vassdrag overvåkes for å gi informasjon omsammensetning, mengde og aldersstruktur på fiskebestandene. Dette skal sammen med andre kvalitetselementer danne grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand. I store elver representerer dette en metodisk utfordring siden tradisjonelle metoder som ordinært elfiske og garn ofte er lite anvendbare og kun kan dekke begrensede habitattyper. Dette har også vært en stor utfordring i Norges største vassdrag, Glomma. Introduksjon av båtelfiske som overvåkingsmetode har imidlertid gitt helt andre muligheter enn tidligere til å undersøke fiskesamfunn i elver som Glomma, og resultatene så langt er svært lovende. Tidligere undersøkelser i Glomma har også stilt spørsmål om dagens utsettingspraksis bidrar til økt avkastning av ørret. Målsettingene med dette prosjektet har vært å: 1) Gjøre forsøk med båtelfiske som overvåkingsmetode i ulike deler av Glomma og å vurdere om denne metodikken oppfyller kravene i vannforskriften. 2) Undersøke innslaget av settefisk (ørret) i fangstene og gi en faglig anbefaling om videre fiskeutsettinger i Glomma. Metode: Båtelfiske ble gjennomført i Glomma i perioden 2011 – 2013, på minstevannføringsstrekningen mellom Høyegga og Rena, og i Glomma sør for Elverum. På de ulike stasjonene ble det samlet inn fangst per innsatsdata og lengde for de ulike artene som ble fanget. Nær all fisk ble satt tilbake i vassdraget etter artsbestemmelse og prøvetaking. All settefisk i Glomma blir fettfinneklippet forut for utsetting, og det var derfor mulig å skille vill og utsatt ørret i fangstene. Resultater: Båtelfiske på de utvalgte stasjonene på minstevannføringsstrekningen viste at laksefiskene harr og ørret var dominerende fiskearter i denne delen av Glomma. Strekningen fra Atna til Sundflobrua hadde de høyeste vannhastighetene og det var kun her det tidvis ble fanget mer ørret enn harr. På de mer sakteflytende partiene nedstrøms Sundflobrua og på strekningen Strand kirke - Steinvik (“glattstrømpartier”) var harr dominerende. Tetthetene av harr vurderes som relativt høye, særlig på strekningen Strand kirke - Steinvik med tettheter opp til 2,5 har per minutt båtelfiske. Tetthetene av ørret på de utvalgte stasjonene på minstevannføringsstrekningen vurderes som lave til middels. Her ble det fanget opp til en ørret per minutt båtelfiske på strekningen fra Atna til Sundflobrua. På de øvrige strekningene var CPUE verdiene lavere. Lengdefordelingen til harr viser at det ble fanget individer av alle aldersklasser f.o.m. årsunger. Metodikken vurderes derfor som tilfredsstillende for å overvåke bestandsstrukturen til harr på ulike strekninger av Glomma, dvs. båtelfiske som overvåkingsmetode vil kunne fange opp endringer i f.eks. rekrutteringsforholdene. Lengdefordelingen viser et relativt beskjedent innslag av harr ≥ 40 cm på alle strekningene. Det ble fanget ørret i lengdeintervallet 10 – 45 cm. Det er verdt å merke seg at det ikke ble fanget ørret <10 cm (dvs. årsunger i august eller ettåringer i juli). Denne observasjonen støtter tidligere resultater fra bl.a. telemetriundersøkelser utført av Høgskolen i Hedmark som har konkludert med at ørreten i Glomma i Stor- Elvdal gyter i sidevassdragene. Dette er trolig forklaringen på fravær av årsunger og ettåringer i båtelfiskefangstene da disse fortsatt står i sidevassdragene og ikke har vandret ut i Glomma. Et annet forhold som er verdt å merke seg er at fangst av ørret i fangbar størrelse (dvs. ≥ 30 cm) var generelt lav sammenlignet med mange andre elver. Innslaget av andre arter er beskjedent på minstevannføringsstrekningen. Det ble kun fanget fire gjedder og en lake i tillegg til en del individer av steinsmett og ørekyt. Glomma, Hedmark fylke, Akershus fylke, overvåking av fiskesamfunn, settefisk, Elfiskebåt, vannforskriftennb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNINAnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;1056
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1056.pdf
dc.subjectGlommanb_NO
dc.subjectHedmarknb_NO
dc.subjectAkershusnb_NO
dc.subjectovervåking av fiskesamfunnnb_NO
dc.subjectsettefisknb_NO
dc.subjectelfiskebåtnb_NO
dc.subjectvannforskriftennb_NO
dc.subjectNINA Rapport
dc.titleOvervåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften?nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2014-12-02T10:53:44Z
dc.source.pagenumber26 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1166638
dc.relation.projectAndre: Glommens & Laagens Brukseierforeningnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel