• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften?

Museth, Jon; Dokk, John Gunnar; Johnsen, Stein Ivar
Research report
Thumbnail
Åpne
1056.pdf (698.9Kb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2372362
Utgivelsesdato
2014
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • NINA Rapport/NINA Report [2041]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1835]
Originalversjon
Museth, J., Dokk, J. G, Johnsen, S. I. 2014. Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? - NINA Rapport 1056. 26 s.  
Sammendrag
Museth, J., Dokk, J. G, Johnsen, S. I. 2014. Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? - NINA Rapport 1056. 26 s. Bakgrunn: I følge Vannforskriften skal større vassdrag overvåkes for å gi informasjon omsammensetning, mengde og aldersstruktur på fiskebestandene. Dette skal sammen med andre

kvalitetselementer danne grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand. I store elver representerer

dette en metodisk utfordring siden tradisjonelle metoder som ordinært elfiske og garn

ofte er lite anvendbare og kun kan dekke begrensede habitattyper. Dette har også vært en stor

utfordring i Norges største vassdrag, Glomma. Introduksjon av båtelfiske som overvåkingsmetode

har imidlertid gitt helt andre muligheter enn tidligere til å undersøke fiskesamfunn i elver

som Glomma, og resultatene så langt er svært lovende. Tidligere undersøkelser i Glomma har

også stilt spørsmål om dagens utsettingspraksis bidrar til økt avkastning av ørret. Målsettingene

med dette prosjektet har vært å:

1) Gjøre forsøk med båtelfiske som overvåkingsmetode i ulike deler av Glomma og å vurdere

om denne metodikken oppfyller kravene i vannforskriften.

2) Undersøke innslaget av settefisk (ørret) i fangstene og gi en faglig anbefaling om videre

fiskeutsettinger i Glomma.

Metode: Båtelfiske ble gjennomført i Glomma i perioden 2011 – 2013, på minstevannføringsstrekningen

mellom Høyegga og Rena, og i Glomma sør for Elverum. På de ulike stasjonene

ble det samlet inn fangst per innsatsdata og lengde for de ulike artene som ble fanget. Nær all

fisk ble satt tilbake i vassdraget etter artsbestemmelse og prøvetaking. All settefisk i Glomma

blir fettfinneklippet forut for utsetting, og det var derfor mulig å skille vill og utsatt ørret i fangstene.

Resultater: Båtelfiske på de utvalgte stasjonene på minstevannføringsstrekningen viste at laksefiskene

harr og ørret var dominerende fiskearter i denne delen av Glomma. Strekningen fra

Atna til Sundflobrua hadde de høyeste vannhastighetene og det var kun her det tidvis ble

fanget mer ørret enn harr. På de mer sakteflytende partiene nedstrøms Sundflobrua og på

strekningen Strand kirke - Steinvik (“glattstrømpartier”) var harr dominerende. Tetthetene av

harr vurderes som relativt høye, særlig på strekningen Strand kirke - Steinvik med tettheter opp

til 2,5 har per minutt båtelfiske. Tetthetene av ørret på de utvalgte stasjonene på minstevannføringsstrekningen

vurderes som lave til middels. Her ble det fanget opp til en ørret per minutt

båtelfiske på strekningen fra Atna til Sundflobrua. På de øvrige strekningene var CPUE verdiene

lavere. Lengdefordelingen til harr viser at det ble fanget individer av alle aldersklasser f.o.m.

årsunger. Metodikken vurderes derfor som tilfredsstillende for å overvåke bestandsstrukturen

til harr på ulike strekninger av Glomma, dvs. båtelfiske som overvåkingsmetode vil kunne

fange opp endringer i f.eks. rekrutteringsforholdene. Lengdefordelingen viser et relativt beskjedent

innslag av harr ≥ 40 cm på alle strekningene. Det ble fanget ørret i lengdeintervallet 10 –

45 cm. Det er verdt å merke seg at det ikke ble fanget ørret <10 cm (dvs. årsunger i august

eller ettåringer i juli). Denne observasjonen støtter tidligere resultater fra bl.a. telemetriundersøkelser

utført av Høgskolen i Hedmark som har konkludert med at ørreten i Glomma i Stor-

Elvdal gyter i sidevassdragene. Dette er trolig forklaringen på fravær av årsunger og ettåringer

i båtelfiskefangstene da disse fortsatt står i sidevassdragene og ikke har vandret ut i Glomma.

Et annet forhold som er verdt å merke seg er at fangst av ørret i fangbar størrelse (dvs. ≥ 30

cm) var generelt lav sammenlignet med mange andre elver. Innslaget av andre arter er beskjedent

på minstevannføringsstrekningen. Det ble kun fanget fire gjedder og en lake i tillegg til

en del individer av steinsmett og ørekyt.

Glomma, Hedmark fylke, Akershus fylke, overvåking av fiskesamfunn, settefisk, Elfiskebåt, vannforskriften
Utgiver
NINA
Serie
NINA rapport;1056

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit