Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra. Sluttrapport for perioden 2009-2013
Ugedal, Ola; Berg, Marius; Jensås, Jan Gunnar; Karlsson, Sten; Johnsen, Bjørn Ove; Hvidsten, Nils Arne; Bremset, Gunnbjørn
Research report
View/ Open
Date
2014Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2384]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Ugedal, O., Berg, M., Jensås, J.G., Karlsson, S., Johnsen, B.O., Hvidsten, N.A. & Bremset, G. 2014. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra. Sluttrapport for perioden 2009-2013. NINA Rapport 1030. 81 s.Abstract
Bævra er et sterkt regulert vassdrag hvor 43 % av nedslagsfeltet ved reguleringen i 1963 er overført til Svorka kraftsasjon som ligger ca. 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den Lakseførende strekning er 20,2 km, hvorav de øverste 5 km er uregulert, og en strekning på 11,5 km har fått redusert vannføring. Fra og med 2005 har det blitt gjennomført årlige fiske-biologiske undersøkelser for å kartlegge bestandsstatus til laks og sjøaure, vurdere effek-ter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk og vurdere virkningen av utsetting av laks i vass-draget. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser i perioden 2009-2013.
I de siste fem årene har den rapporterte fangsten av laks variert fra 6 til 32 individer med en samlet vekt fra 17 til 158 kg, mens fangsten av sjøaure har variert mellom 12 og 24 in-divider med en samlet vekt fra 11 til 40 kg. Disse lave fangsttallene av laks og sjøaure føyer seg inn i trenden for vassdraget i de senere år. På grunn av lav vannføring i området opp-strøms kraftverket fanges lite fisk i dette området.
Ut fra skjellanalyser har villaks utgjort størsteparten av fangsten i sportsfisket i Bævra i hele perioden 2005-2013. De siste fem år har innslaget av villaks variert fra 63 % i 2010 til 88 % i 2013. Resten av fangsten har vært laks som stammer fra utsettinger av smolt og rømt oppdrettslaks. Andel utsatt laks er gjennomgående en god del høyere i prøver fra høsten enn fra fiskesesongen. Høyest andel utsatt fisk ble funnet under stamfiske i 2010 og 2011 (46 og 53 %).
Ved gytefisktellinger i perioden 2009-2013 ble det registrert flest laks i 2010 med 108 indi-vider og færrest laks i 2009 med 22 individer, mens det i de tre siste årene har blitt regi-strert i underkant av 50 individ hvert år. I samme periode ble det observert fra 21 til 89 sjø-aure i Bævra som ble antatt å være gytemodne, mens det i de siste tre årene har blitt regi-strert fra 44 til 69 individer. Tellingene har med unntak av årene 2009-2010 vært gjennom-ført i størsteparten av elva og omfattet en strekning på minst 15,5 km. Registreringene i 2009 og 2010 underestimerer derfor gytebestanden i større grad enn i de tre siste årene.
Gytefisk har i alle år vært registrert i de fleste vassdragsavsnitt nedstrøms Lille Bævra, men det har vært noe årlig variasjon i andel i de ulike vassdragsavsnitt. Det ble ikke funnet gytefisk av laks eller sjøaure i den øvre del av lakseførende strekning i de fire årene det ble gjennomført fisketellinger her. Ungfiskundersøkelsene viser imidlertid at det er årlig gy-ting av aure oppstrøms Lille Bævra, men at forekomst av laks i dette området er sporadisk.
For videreføring av gytefisktellinger i kommende år anbefales fortsatt en kombinasjon av drivtellinger og lysfiske som metoder, men der man etterstreber å gjøre undersøkelsene over et kortere tidsrom og så nær opp mot gyting som mulig, fortrinnsvis i første halvdel av oktober.
Bævra, laks, sjøaure, vassdragsregulering, fisketetthet, vekst, pro-duksjon, gytebestand, fiskeutsettinger, tiltak