Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013
Solem, Øyvind; Bergan, Morten Andre; Jensås, Jan Gunnar; Ugedal, Ola; Rognes, Torstein; Foldvik, Anders; Heggberget, Tor Gravråk; Borgos, Terje
Research report
View/ Open
Date
2014Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2356]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Solem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget., T.G. & Borgos T. 2014. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013. - NINA Rapport 1027. 98 s.Abstract
Gaulavassdraget er et av Norges og verdens beste laksevassdrag, og har ligget på topp tre i Norge både når det gjelder fangst av laks og sjøørret. De senere årene har laksefangstene va-riert noe, men de er fortsatt av de høyeste i landet. Fangsten av sjøørret har avtatt sterkt og sjøørreten i Gaula har vært fredet siden 2009.
Høsten 2013 ble det gjennomført omfattende ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Hensik-ten med undersøkelsene var å i) kartlegge bestandstetthet av ungfisk av laks og sjøørret, og sammenlikne resultatene med tilsvarende ungfiskundersøkelser på 1980- og 1990-tallet, ii) kart-legge mengden av skjul for ungfisk på elfiskestasjonene, iii) vurdere bestandssituasjonen for laks og sjøørret i hovedvassdraget og utvalgte sidevassdrag, iv) undersøke effekter av ulike flommer i vassdraget fram til og med 2012 og v) gi både lokal og offentlige forvaltning ett bedre grunnlag til å forvalte laks- og sjøørretbestander i vassdraget.
Det ble funnet laksunger på alle 35 stasjoner i hovedelva og alle 7 stasjoner i sidevassdraget Sokna, mens ørretunger ble funnet på henholdsvis 27 og 4 stasjoner i hovedelva og Sokna. I de andre større sidevassdragene ble det funnet laks- og ørretunger på alle stasjoner. Andelene laksunger dominerte i fangstene over ørret, og var 94,7 % og 94,4 % i henholdsvis hovedelva og Sokna. I sideelvene Forda, Herjåa, Bua og Ræa dominerte også laksunger med henholdsvis 81,7 %, 55,6 %, 77,6 % og 79,0 % av fangsten.
Det ble fanget kun én ål, som var ca. 350 mm. Den ble fanget ved Støren.
Tetthet av 0+ laksunger i Forda, Herjåa, Bua og Ræa var lav (0,0 - 11,6 individer per 100 m2). Tetthet av eldre laksunger (≥ 1+) i disse sidevassdragene var også lav (4,8 - 28,9 individer pr. 100 m2), med unntak av Ræa (45,2 individer pr. 100 m2). Best vekst hos laksunger ble funnet i sidevassdraget Sokna, mens veksten var lavest på strekningen fra Eggafossen ned til der Sokna munner ut i hovedvassdraget. I Forda, Herjåa, Bua og Ræa var fangst av ørretunger svært lav, og det ble heller ikke funnet årsyngel av ørret i Forda, Herjåa og på den øverste stasjonen i Bua.
Ved undersøkelsene av ungfiskbestanden høsten 2013 ble det funnet til dels lave tettheter av ungfisk av laks, spesielt årsyngel (0+). I deler av vassdraget ble det også funnet lave tettheter av toårige (2+) laksunger. Det ble funnet svært lave tettheter av ungfisk av ørret både i hovedelv, større sidevassdrag og i de mindre sidevassdragene. Sistnevnte er typiske gyteområder for sjø-ørret. Vår undersøkelse i 2013 og de siste års elfiskeundersøkelser i de mindre sidevassdragene viser en negativ utvikling i sjøørretrekrutteringen, og for mange sideelver skyldes dette sannsyn-ligvis lav gytebestand i de senere år og omfattende endringer i hydromorfologiske og vannkje-miske forhold.
Holtålen-, Melhus-, Midtre Gauldal- og Trondheim kommune, Gaula, Sokna, Bua, Laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta), overvåkingsrapport,ungfiskbestand, skjul og habitat, vannkvalitet