Undersøkelser av bekkeniøye i Bandakdeltaet og Tokkeåi, Telemark - Resultater fra undersøkelsene i 2012 og 2013

Abstract

I Bandakdeltaet og Tokkeåi ble det funnet bekkeniøye fra 1,7 meters dyp på deltaflaten, og helt opp til en bakevje i Helveteshylen. I øvre del av elva er det imidlertid begrenset med egnet ha-bitat for alle livsstadier. Lenger opp i Dalaåi ble niøye ikke påvist. I tillegg finnes niøye i de ure-gulerte sidebekkene Heibøåi og Eidsborgbekken. Habitatene på deltaflaten er hovedsakelig på sørsiden, der vannet er i bevegelse og bunnen består av mudder eller grovt organisk materiale som tilføres fra Tokkeåi. Egnede habitater i elva er hovedsakelig i høler og terskeldammer med ansamlinger av organisk materiale og mudder. Beverhytter i form av oversvømte kvisthauger er meget gode habitat for niøye. Der habitatet er egnet er den gjennomsnittlige tettheten av niøye i Tokkeåi beregnet til 15,2 ind./m2 (SD=16,1, n=27), men fordelingen er aggregert og preget av betydelige variasjoner. Gytetiden for niøye er om våren og forsommeren. De migrerer oppstrøms når temperaturen blir 7-8 °C, og gyter ved 10-11 °C. I andre elver foregår gytingen vanligvis over et kort tidsrom, og er derfor synkron med opptil flere hundre niøyer på et lite område. I Tokkeåi derimot strekker gytesesongen seg over en lang tidsperiode, fra mai til juli, og tetthetene er lave. Den asynkro-ne gytingen skylles trolig lav temperatur. Vanligvis gyter niøye ved at flere individer graver en gytegrop sammen i grus på blankstryk. I Tokkeåi ble derimot flest gytegroper observert i sand under steiner, en adferd som ikke er kjent fra annen litteratur. Om denne gyteadferden skyldes mangel på gytegrus eller er en antipredatoradferd er uvisst. Av 193 ørret som ble fanget hadde kun 8 ørret niøye i magen. Lokale fiskere forteller om store mengder niøye i ørreten for noen år tilbake, noe som kan indikere en bestandsreduksjon hos niøye. Trolig er asynkron gyting kombinert med relativt lave tettheter årsak til at vi ikke fant mer niøye i ørretmagene. Bestanden av niøye kan økes ved å skape et mer variert strømbilde i Tokkeåi. Det var i særlig grad bakevjer med sedimentert finpartikulært og grovere organisk materiale som ga de høyes-te tetthetene. Episoder med kritisk lav vannføring og rask reduksjon i vanndekt areal dreper mange ammocoetes og bør unngås. Vannstanden i Bandak bør ideelt sett holdes høy for å sikre et størst mulig produktivt areal for niøye på deltaflaten, selv om bevaring av en naturlig dynamikk som preger naturlige innlandsdeltaer anses som viktig. Temperaturutviklingen i Tokkeåi i mai og juni bør være økende og uten temperaturfall. Niøyas gytesuksess og embryonal overlevelse vil bedres som følge av en høyere og mer naturlig tem-peratur. Bidraget av kaldt vann fra Lio kraftverk i gytetiden bør derfor holdes på et minimum. Vi anbefaler, som en forsøksordning, å la vannføringen i mai og juni kun bestå av restvannføring. Minstevannføringen kan sikres ved å slippe vann fra Vinjevatn. Installasjon av omløpsventil i Lio kraftverk vurderes som et svært viktig tiltak for å redusere antall episoder med kritisk lav vannføring i Tokkeåi. Med badetemperatur i kulpene, slik det har vært enkelte år, vil man trolig igjen oppleve store tettheter av gytende niøye.Norge, Telemark, Tokke, Dalen, Bandak, Tokkeåi Niøye, bekkeniøye, ammocoetes, Lampetra planeri, Lampetra spp., ørret, storørret Ferskvannsbiologiske undersøkelser, vannkraftregulering Vilkårsrevisjon Lamprey, brook lamprey, larvae trout - Hydro power, water level reduction, hydropeaking - Environmental impact assessment