Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2013

Abstract

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr overvåker i dag bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Norge bl.a. gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av antall familiegrupper før jakt ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner og døde unger). Overvåking av gaupe i Norge er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registreringene blir i all hovedsak gjort av lokalt personell på snøføre og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO), hvor rovviltansvarlige i SNO foretar feltkontroller. Beregningene av antall familiegrupper gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia. I 2013 er det estimert 54–59 familiegrupper på landsbasis, som tilsvarer en bestand på 320– 349 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2013 og før reproduksjonssesongen. For fjerde år på rad er det en reduksjon i antall familiegrupper av gaupe på landsbasis. Siden bestandstoppen i 2009 og frem til i år har antall familiegrupper blitt redusert med 7–14 % årlig. For første gang på åtte år ligger gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe fastsatt av Stortinget i 2004. Med totalt 59 påviste familiegrupper før jakt i 2013 ligger man nå 9 % under det vedtatte målet om hvor stor bestanden av gaupe skal være på landsbasis. Den største nedgangen ser vi i region 4 (Østfold, Oslo og Akershus) og region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) hvor det er påvist hhv. 4 og 6 færre familiegrupper før jakta i 2013 sammenlignet med før jakta i 2012. Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) er den regionen som også i 2013 ligger høyest over det regionale bestandsmålet. Med unntak av region 4 (Østfold, Oslo og Akershus), region 5 (Hedmark) og region 7 (Nordland) ligger alle forvaltningsregionene med vedtatte bestandsmål over målet når man beregner gjennomsnittlig antall familiegrupper siste tre år. Direktoratet for naturforvaltning og Naturvårdsverket har utarbeidet nye felles skandinaviske retningslinjer for overvåking av gaupe som ble gjort gjeldende i april 2013. Basert på materialet som er innsamlet på norsk side i vinter ser vi at den nye metodikken gir tall som ikke er direkte sammenlignbare med tidligere års data. Den nye metodikken ser i år ut til å gi omkring 10 % færre familiegrupper på landsbasis enn med gammel metodikk (53 kontra 59 familiegrupper). Dette gir en del utfordringer for overvåkings- og forvaltningssystemet fremover. For det første må alle tidligere års overvåkingsdata på gaupebestandens størrelse «kalibreres» i forhold til den nye metodikken slik at tallene bakover i tid blir sammenlignbare med de som kommer i årene fremover. Det er flere måter man kan tenke seg å løse dette på. Det mest omfattende alternativet vil være å gå igjennom data fra alle år tilbake til 1996 og bruke den nye metodikken for å beregne antall familiegrupper det enkelte år. To andre alternativer vil være å gå bare noen år bakover i tid (f.eks. 5 år), eller bruke både ny og gammel metodikk i en overgangsperiode noen år fremover, for å se hvor stor forskjell det er mellom ny og gammel metodikk. Deretter må alle tallene bakover i tid korrigeres ut fra dette. Forvaltningsmessig ligger utfordringene i at man ikke kan beregne gjennomsnittlig antall familiegrupper de tre siste år (dvs. oppnåelse av bestandsmålet) basert på en blanding av tall fra ny og gammel metodikk, samt at man ikke kan benytte prognosemodellen uten at antall familiegrupper bakover i tid er kalibrert i forhold til den nye felles skandinaviske metodikken. Gaupe, Lynx lynx, antall familiegrupper, nasjonalt overvåkingsprogram, bestandsutvikling

The national monitoring program for large carnivores monitors the Norwegian lynx population primarily through the survey of family groups (adult female lynx with dependent kittens). Each year the program estimates the number of family groups that are present based on confirmed observations of family groups (tracks in snow, observations and dead kittens). The survey of tracks is mainly done by local people on snow, but all observed groups are reported to the State Nature Inspectorate (SNO) for confirmation. The number of family groups is estimated using a set of distance rules that are derived from radio-telemetry data on home range size and movement rates collected from lynx in Scandinavia. In 2013 there are estimated 54–59 family groups, which correspond to a total population size of 320–349 lynx in Norway. This is the estimate of population size prior to the hunting- and reproductive season in 2013. On a national level there is, for the fourth year in a row, a decrease in the number of family groups reported prior to the hunting season. Since 2009 there has been an annual decline of 7–14 % in the number of family groups in Norway. For the first time in eight years the lynx population is below the national management goal of 65 family groups set by the parliament in 2004. With a total of 59 family groups prior to hunting in 2013 the population is now 9 % below the management goal. The decrease is highest in region 4 (Østfold, Oslo and Akershus) and region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag), with a reduction of 4 and 6 family groups respectively. Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud and Vestfold) is highest above the regional management goal. All management regions have achieved their regional management goal, except region 4 (Østfold, Oslo and Akershus), region 5 (Hedmark) and region 7 (Nordland). The Norwegian Directorate for Nature Management and the Swedish Environmental Protection Agency made new joint Scandinavian guidelines and instructions for the monitoring of lynx that were published in April 2013. Based on the observations of family groups from Norway this winter, we see that the family group estimates using the new methodology are not directly comparable with the results from previous years. The new methodology reduces the estimated number of family groups with approximately 10 % (53 vs. 59 family groups). This creates several challenges for the monitoring and management system. The time series of monitoring data on the lynx population must be “calibrated” in relation to the new methodology, so that the population estimates from earlier years are comparable to the results in coming years. There are several ways to solve this. One way is to validate all the observations of family groups back to 1996 using the new methodology to recalculate the number of family groups for each year. Two other methods is to either recalculate number of family groups using new methodology for only a few years back in time (e.g. last 5 years) or use both new and old methodology for some years to see how large difference on average there is between the new and old methodology, and then recalculate the time series accordingly. The challenge for the management is that at the present time it is not possible to calculate the average number of family groups for the last three years (achievement of management goals) based on a mix of numbers from new and old methodology. Also it is not possible to use the prediction model without recalculating the number of family groups back in time according to the new methodology. Eurasian lynx, Lynx lynx, monitoring, population trends