Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2013
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2358176Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Brøseth, H. & Tovmo, M. 2013. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2013. - NINA Rapport 960. 67 s.Sammendrag
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr overvåker i dag bestandsstørrelse og
bestandsutvikling hos gaupe i Norge bl.a. gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i
følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av antall familiegrupper før jakt ut fra alle dokumenterte
og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner og døde
unger). Overvåking av gaupe i Norge er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registreringene
blir i all hovedsak gjort av lokalt personell på snøføre og rapportert inn til Statens naturoppsyn
(SNO), hvor rovviltansvarlige i SNO foretar feltkontroller. Beregningene av antall familiegrupper
gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler basert på forflytningsavstander og
størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
I 2013 er det estimert 54–59 familiegrupper på landsbasis, som tilsvarer en bestand på 320–
349 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2013 og før reproduksjonssesongen.
For fjerde år på rad er det en reduksjon i antall familiegrupper av gaupe på landsbasis.
Siden bestandstoppen i 2009 og frem til i år har antall familiegrupper blitt redusert med 7–14 %
årlig.
For første gang på åtte år ligger gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65
årlige ynglinger av gaupe fastsatt av Stortinget i 2004. Med totalt 59 påviste familiegrupper før
jakt i 2013 ligger man nå 9 % under det vedtatte målet om hvor stor bestanden av gaupe skal
være på landsbasis.
Den største nedgangen ser vi i region 4 (Østfold, Oslo og Akershus) og region 6 (Møre og
Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) hvor det er påvist hhv. 4 og 6 færre familiegrupper
før jakta i 2013 sammenlignet med før jakta i 2012. Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud
og Vestfold) er den regionen som også i 2013 ligger høyest over det regionale bestandsmålet.
Med unntak av region 4 (Østfold, Oslo og Akershus), region 5 (Hedmark) og region
7 (Nordland) ligger alle forvaltningsregionene med vedtatte bestandsmål over målet når
man beregner gjennomsnittlig antall familiegrupper siste tre år.
Direktoratet for naturforvaltning og Naturvårdsverket har utarbeidet nye felles skandinaviske
retningslinjer for overvåking av gaupe som ble gjort gjeldende i april 2013. Basert på materialet
som er innsamlet på norsk side i vinter ser vi at den nye metodikken gir tall som ikke er direkte
sammenlignbare med tidligere års data. Den nye metodikken ser i år ut til å gi omkring 10 %
færre familiegrupper på landsbasis enn med gammel metodikk (53 kontra 59 familiegrupper).
Dette gir en del utfordringer for overvåkings- og forvaltningssystemet fremover. For det første
må alle tidligere års overvåkingsdata på gaupebestandens størrelse «kalibreres» i forhold til
den nye metodikken slik at tallene bakover i tid blir sammenlignbare med de som kommer i
årene fremover. Det er flere måter man kan tenke seg å løse dette på. Det mest omfattende
alternativet vil være å gå igjennom data fra alle år tilbake til 1996 og bruke den nye metodikken
for å beregne antall familiegrupper det enkelte år. To andre alternativer vil være å gå bare noen
år bakover i tid (f.eks. 5 år), eller bruke både ny og gammel metodikk i en overgangsperiode
noen år fremover, for å se hvor stor forskjell det er mellom ny og gammel metodikk. Deretter
må alle tallene bakover i tid korrigeres ut fra dette. Forvaltningsmessig ligger utfordringene i at
man ikke kan beregne gjennomsnittlig antall familiegrupper de tre siste år (dvs. oppnåelse av
bestandsmålet) basert på en blanding av tall fra ny og gammel metodikk, samt at man ikke kan
benytte prognosemodellen uten at antall familiegrupper bakover i tid er kalibrert i forhold til den nye felles skandinaviske metodikken.
Gaupe, Lynx lynx, antall familiegrupper, nasjonalt overvåkingsprogram,
bestandsutvikling The national monitoring program for large carnivores monitors the Norwegian lynx population
primarily through the survey of family groups (adult female lynx with dependent kittens). Each
year the program estimates the number of family groups that are present based on confirmed
observations of family groups (tracks in snow, observations and dead kittens). The survey of
tracks is mainly done by local people on snow, but all observed groups are reported to the
State Nature Inspectorate (SNO) for confirmation. The number of family groups is estimated
using a set of distance rules that are derived from radio-telemetry data on home range size and
movement rates collected from lynx in Scandinavia.
In 2013 there are estimated 54–59 family groups, which correspond to a total population size of
320–349 lynx in Norway. This is the estimate of population size prior to the hunting- and reproductive
season in 2013. On a national level there is, for the fourth year in a row, a decrease in
the number of family groups reported prior to the hunting season. Since 2009 there has been
an annual decline of 7–14 % in the number of family groups in Norway.
For the first time in eight years the lynx population is below the national management goal of
65 family groups set by the parliament in 2004. With a total of 59 family groups prior to hunting
in 2013 the population is now 9 % below the management goal.
The decrease is highest in region 4 (Østfold, Oslo and Akershus) and region 6 (Møre og
Romsdal, Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag), with a reduction of 4 and 6 family groups respectively.
Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud and Vestfold) is highest above the regional
management goal. All management regions have achieved their regional management
goal, except region 4 (Østfold, Oslo and Akershus), region 5 (Hedmark) and region 7 (Nordland).
The Norwegian Directorate for Nature Management and the Swedish Environmental Protection
Agency made new joint Scandinavian guidelines and instructions for the monitoring of lynx that
were published in April 2013. Based on the observations of family groups from Norway this
winter, we see that the family group estimates using the new methodology are not directly
comparable with the results from previous years. The new methodology reduces the estimated
number of family groups with approximately 10 % (53 vs. 59 family groups).
This creates several challenges for the monitoring and management system. The time series of
monitoring data on the lynx population must be “calibrated” in relation to the new methodology,
so that the population estimates from earlier years are comparable to the results in coming
years. There are several ways to solve this. One way is to validate all the observations of family
groups back to 1996 using the new methodology to recalculate the number of family groups
for each year. Two other methods is to either recalculate number of family groups using new
methodology for only a few years back in time (e.g. last 5 years) or use both new and old
methodology for some years to see how large difference on average there is between the new
and old methodology, and then recalculate the time series accordingly. The challenge for the
management is that at the present time it is not possible to calculate the average number of
family groups for the last three years (achievement of management goals) based on a mix of
numbers from new and old methodology. Also it is not possible to use the prediction model
without recalculating the number of family groups back in time according to the new methodology.
Eurasian lynx, Lynx lynx, monitoring, population trends