Nedlegging av gamle fylkesvegparseller og restaurering av natur
Skrindo, Astrid Brekke; Heggland, Arne; Hjermstad-Sollerud, Håvard; Bargmann, Tessa; Bernitz, Pia; Galaaen, Julie Sandnes; Wyspianska, Agnieszka; Myklebost, Heidi; Jokerud, Mari
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3149195Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2398]
Sammendrag
Skrindo, A.B., Heggland, A., Hjermstad-Sollerud, H., Bargmann, T., Bernitz, P, Galaaen, J.S., Wyspianska, A., Myklebost, H & Jokerud, M. 2024. Nedlegging av gamle fylkesvegparseller og restaurering av natur. NINA Rapport 2490. Norsk institutt for naturforskning.
Vestland fylkeskommune ønsker kunnskap om tilbakeføring av vegareal til natur og belyse tilbakeføring gjennom tre eksempelvegstrekninger ved Flostranda, Heilevang og Trettetungene. Denne rapporten svarer ut oppdraget i tre hoveddeler: (i) En kunnskapssammenstilling basert på relevant litteratur og erfaring, (ii) kost/nytte-vurdering av eksempelvegstrekningene, og (iii) diskusjon av funnene med anbefalinger.
Litteratursøket viste at det finnes svært få vitenskapelige publikasjoner om tilbakeføring av vegarealer til natur i økosystem som er sammenlignbare med naturen i eksempelområdene. Samtidig finnes det litteratur fra andre økosystem og en del kunnskap fra restaureringsprosjekter i Norge som kan benyttes i dette prosjektet. Kunnskapsgrunnlaget tilsier at fjerning av vegkroppen og implementering av restaureringstiltak som igangsetter de naturlige økologiske prosessene vil redusere de negative effektene som vegen har hatt i større eller mindre grad.
Rapporten legger til grunn at hovedmålet med restaureringen er å tilrettelegge for naturlige økologiske prosesser at vegområdet vil bli en del av den omkringliggende naturen. Det er vurdert fire scenarioer som i ulik grad legger til rette for dette:
1.
Null scenarioet: Ingen tiltak og restaureringen skjer «passivt»
2.
0+ scenarioet: Få aktive tiltak.
3.
Natur-scenarioet: Flere aktive tiltak enn «0+ scenarioet», spesielt fjerning og omfordeling av masser og aktive revegeteringstiltak.
4.
Full restaurering scenarioet: En full tilbakeføring av naturen som var før veien ble bygget. Scenarioet ble forkastet som urealistisk.
Vurderingen av ikke-prissatt nytte og ulempe er utviklet fra systemet i anerkjent metodikk for konsekvensanalyser (V712 Statens vegvesen og M-1941 Miljødirektoratet). Rapporten påpeker forbedringspunkter til metodikken dersom den skal brukes i framtidige restaureringsprosjekter.
For klimagassutslipp eller grunnforurensing er det ingen forskjell på restaureringsscenarioene (0+ og natur) for noen av prosjektene. For klimagass er konsekvensen ubetydelig i begge restaureringsscenarioene, mens alle restaureringsscenarioene er vurdert å innebære positiv konsekvens for tema grunnforurensning. For naturmangfold utpeker Flostranda seg med størst gevinst. Her er det store forekomster av rødlistede naturtyper og det meste av arealene som grenser til vegen er vernet etter naturmangfoldloven. I Heilevang er det bra potensial for å oppnå vesentlig verdiøkning gjennom å restaurere et areal med naturbeitemark og supplere eksisterende naturtyper som ligger tett på dagens veg. I Trettetungene er det enkelte generelle gevinster å hente ved tilbakeføring.
Restaurering av Flostranda og Heilevang kommer ut ganske likt kostnadsmessig; 4400-6600 kr per løpemeter veg. Trettetungene har en vesentlig høyere meterpris; 8200-10 700 kr. Naturmangfoldnytten er samtidig lavest for Trettetungene. Tilbakeføring av dette prosjektet bør dermed prioriteres lavere enn Heilevang og Flostranda. Naturmangfoldnytten er størst ved tilbakeføring av Flostranda og denne strekning bør derfor ha høyest prioritet. Skrindo, A.B., Heggland, A., Hjermstad-Sollerud, H., Bargmann, T., Bernitz, P., Galaaen, J.S., Wyspianska, A., Myklebost, H. & Jokerud, M. 2024. Decommissioning of old county roads and restoration of nature. NINA Report 2490. Norwegian Institute for Nature Research.
Vestland County Council wants to gain knowledge about nature restoration after road decommissioning using three case studies at Flostranda, Heilevang and Trettetungene. This report answers the study question in in three parts: (i) a review of the literature and experience, (ii) a cost/benefit analysis of three case studies, and (iii) a discussion of findings along with recommendations.
The literature review revealed very few scientific publications about the restoration of nature after road decommissioning in ecosystems comparable to these three case studies. However, literature from other ecosystems and other knowledge from restoration measures in Norway provide valuable information that can be used in this report. The existing knowledge base indicates that road removal and restoration measures to initiate natural ecological processes will reduce the negative effects that a road has had, albeit to varying degrees.
In this report, it is assumed that the main aim of restoration is to facilitate natural ecological processes so that the area previously occupied by road will become part of the surrounding ecosystem. Four scenarios that facilitate this process were considered:
1.Null scenario: No measures undertaken, restoration takes place "passively".
2.The 0+ scenario: Few active measures.
3.The nature scenario: More active measures than the "0+ scenario”, especially the removal and redistribution of masses and active revegetation measures.
4.Full restoration scenario: A full restoration of the ecosystem that was present before theroad was built. This scenario was dismissed and considered unrealistic.The assessment of non-monetized costs and benefits is based on recognized methodology for impact assessments (V712 Norwegian Road Administration and M-1941 Norwegian Environ-ment Agency). There is no difference between the restoration scenarios (0+ and nature) for greenhouse gas emissions or ground pollution in any of the case studies. For greenhouse gases, the consequence is negligible in both restoration scenarios, while all restoration scenarios are assessed to have positive effects on reducing soil pollution. Of the three roads, Flostranda stands out as having the greatest potential biodiversity gain. It has particularly large occurrences of red-listed nature types, and most areas bordering the road are protected under the Natural Diversity Act. Heilevang has potential for significant value increase through the restoration of a natural pasture and supplementing existing habitat types close to the current road. There are also potential gains following restoration in Trettetungene. The costs of restoration at Flostranda and Heilevang are similar; NOK 4400-6600 per meter of road. Trettetungene has a significantly higher price per metre; NOK 8200-10700. At the same time, the biodiversity benefit is lowest for Trettetungene. Restoration of this road should therefore be given a lower priority than the Heilevang Flostranda roads. Biodiversity benefits are greatest at Flostranda and this road section should therefore be given the highest priority.