| dc.description.abstract | Jensen T.C., Lungrin, E., Eikland, K.A., Magerøy, J., Myrvold, K.M., Pilotto, F., Saksgård, R., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B., Tonstad A.M. & Velle, G. 2024. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2023. NINA Rapport 2474. Norsk institutt for naturforskning.
Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2023. I Atnaelva ble det gjort undersøkelser av begroingsalger, bunndyr og fisk. Som i tidligere år økte antallet begroingsalger og bunndyr (døgn- vår- og steinfluer, såkalte EPT-taksa) nedover i vassdraget, noe som er vanlig for vassdrag uten menneskelig påvirkning. Sammensetningen av begroingsalger tyder på lite tilførsel av næringssalter og forurensning til Atnaelva. Forholdsvis lav tetthet av ørretunger avspeiler elvens næringsfattige karakter. I Atnsjøen var temperaturen lavere enn det som er vanlig med en svakt utviklet termoklin. Gjennom hele sommerperioden ble det registrert høy oksygenmetning på dypet noe som indikerer lav produktivitet/nedbrytning. Dette underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Planteplanktonbiomassen var høyest i juni og var dominert av svelgflagellater, gullalger, grønnalger og fureflagellater. Biomassen av planteplankton og planteplanktonsammensetningen indikerer god til svært god økologisk tilstand. Dyreplankton hadde størst tetthet i september, og sammensetning av arter er typisk for næringsfattige forhold. Aure og røye utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket. Steinsmett og ørekyte utgjorde bare en lav andel av den totale fangsten. I Vikedalsvassdraget viste de vannkjemiske målingene god vannkvalitet i 2023 uten tegn til forsuringsepisoder. Sammensetningen av begroingsalger tydet likevel på at noen områder (bl.a. bekk fra Røyravatnet) er noe forsuringspåvirket. Bunndyrundersøkelsene viser at ukalkede deler av vassdraget fortsatt er moderat forsuringsskadet. Tilstedeværelsen av relativt høye antall forsuringssensitive arter gir derimot en indikasjon på en stabilt bedre økologisk tilstand nært miljømålet etter tidligere å ha vært kraftig påvirket av forsuring. Tettheten av ørretunger var litt høyere i Vikedalselva sammenlignet med Atna. En mer grundig presentasjon av resultatene har vært gjort med noen års mellomrom, første gang i 2004 (bare for Atna) og sist i 2010. | en_US |
