Sporløs nordlysturisme. Folkeforskning på nordlysturisme i Tromsøregionen

Abstract

Nordlysturisme har hatt en eksplosiv vekst i Nord-Norge de siste årene. Tromsø er særlig populært. Et høyt antall selskaper driver med nordlysturer i regionen, og det skaper en del utfordringer, som slitasje på naturområder og konflikter med lokalbefolkning. Sistnevnte påvirker også arbeidsmiljøet til nordlysguidene. NINA har, i samarbeid med, og på initiativ av Wild Labs Projects og reiselivsbedriften Wandering Owl, gjennomført et pilotprosjekt hvor vi har jobbet sammen med reiselivsnæringa for redusert miljøbelastning, med særlig fokus på bålbrenning under guidede nordlysturer. Vi har i tillegg sett på mulighetene for involvering av nordlysturister i miljøovervåkning og naturrestaurering (folkeforskning). I perioden 2022-2024, gjennomførte vi en kort spørreundersøkelse blant Wandering Owls nordlystur-besøkende. I tillegg, så utviklet og testet vi en metode for kartlegging av bålplasser som de besøkende selv gjennomførte under veiledning av nordlysguidene. Totalt ble 231 bålplasser registrert i Troms (Nord-Norge) og Nord-Finland i studieperioden. Bålplassene ble hovedsakelig kartlagt langs veier f.eks. parkeringsplasser, strender og utsiktpunkter. Kartleggingen viser at særlig på nord-vestsiden av Kvaløya er det en del bålplasser. Dette gir mening ettersom Kvaløya er et kjerneområde for nordlysturisme i nærheten av Tromsø. De fleste nordlysturistene som deltok i spørreundersøkelsen, mente at bål er en viktig del av en nordlystur. Videre var de positive til bruk av bålpanner i stedet for å tenne bål direkte på bakken, som et tiltak for å begrense slitasje på naturen. Nordlysturistene mente at særlig reiselivsnæringa og turistene selv har hovedansvaret for å redusere turismens miljøpåvirkning. Vi opplevde at både nordlysguider og besøkende engasjerte seg i bålplasskartleggingen. I tillegg, uttrykte mange nordlysturister at de i fremtiden vil kunne tenke seg å delta i naturrestaurering som en del av besøksopplevelsen. Av den grunn, er vi optimistiske med tanke på muligheter for å benytte frivillighet i overvåkning og restaurering av slitasje på naturen. Fremover ønsker vi å videreutvikle metoden for bålplass-kartlegging for å kunne følge endringer i bålplasser i naturen. Dette inkluderer, blant annet, å ta høyde for dobbelttelling (dvs. at samme bålplass kartlegges flere ganger under ulike turer). I tillegg vil systematiske kartlegginger og feltobservasjoner kunne si noe om hvor mange bålplasser som fanges opp av nordlysguidene og -turistene og hvilke besøksgrupper som tenner bål utenfor etablerte bålplasser. Nordlysturistene støtter mer miljøvennlige løsninger, og mener de har et ansvar for deres eget miljøavtrykk, sammen med reiselivsnæringa. Her er det verdt å merke seg at turistene vi spurte kan være «over gjennomsnittet» miljøbevisste ettersom de hadde valgt Wandering Owls nordlysturer som har en uttalt miljøprofil, og det var en overvekt av yngre deltakere. Likevel kan denne gruppen fungere som en god case studie der man kan prøve ut bruken av bålpanner som tiltak for å redusere slitasje på lokaliteter som brukes av Wandering Owl. Et tiltak som dette kan gå foran som et eksempel for andre nordlysturoperatører for hvordan man kan finne gode alternativer til dagens praksis med bruk av bålplasser og trær til brensel på utsiktspunkter.