Annual variation in the presence of gulls at the unmanned offshore oil installation Oseberg H.

Abstract

Dehnhard, N., Sato Bajracharya, S., Molværsmyr, S. 2024. Annual variation in the presence of gulls at the offshore oil installation Oseberg H. NINA Report 2463. Norwegian Institute for Nature Research. Oseberg H is an unmanned oil and gas installation in the Northern North Sea, operated by Equinor. Oseberg H was commissioned in 2018, and after the drilling rig left the installation in 2020, gulls started to roost on the installation. The presence of gulls has increased maintenance costs and poses a risk for the work health and safety during maintenance campaigns. Oseberg H had initially no mitigating measures related to birds implemented. The installation is located in the same geographical area as the planned new installation Krafla. As Oseberg H, Krafla is to be developed as an unmanned installation, and for the Krafla project, Equinor wanted to identify which measures could be taken into consideration already during the design phase to avoid conflicts between personnel and birds. The aim was to only scare birds away from areas where conflicts between birds and personnel are likely to occur and where the use of physical barriers is not feasible. Birds should not be actively scared away from parts of the installation where the conflict potential is low. Equinor therefore decided in 2021 to install a Bird Deterrent System (BDS) on the weather deck of Oseberg H, the area where existing CCTV cameras detected most gulls. The BDS scares off gulls by playing a variety of different sounds whenever approaching gulls trigger a set of motion sensor cameras. In addition to performing an internal technology qualification of the BDS, it was also relevant for the Krafla project to understand to what extent a scaring system on the weather deck could generate any secondary effects elsewhere on the installation. NINA was commissioned by Equinor to analyse CCTV images taken over a whole year between February 2023 and February 2024 from three different areas on Oseberg H. The aims of the project were to 1) assess the number of gulls present in different areas on Oseberg H, 2) document age and species composition on the weather deck and below the spider deck (below the lowest deck), where most gulls are present, 3) assess the potential influence of weather conditions on the distribution of gulls on Oseberg H, and 4) analyse if bird distribution changes when the BDS is active. A total of 6202 images from three cameras (two on the weather deck, one below the spider deck) were annotated manually, and 1641 of these were used to train and test machine learning models. The machine learning models were subsequently used to count gulls, while data from the human observer were used to assess age and species composition of the gulls. Count results from machine learning corresponded well with count data from manual registration. We found a significant effect of season, with gull numbers peaking during the summer months, which is in contrast to previous studies in the North Sea. Of those gulls identified to species and age, adult great black-backed gulls (Larus marinus) dominated throughout the year, followed by herring gulls (Larus argentatus) and a few lesser black-backed gulls (Larus fuscus). Weather conditions, especially wind speed, wind direction and wave height, had significant effects on the number of gulls on different parts of the installation. Increased wind speeds and wave heights led to a reduction of gulls especially on the lower parts of the installation. Due to technical difficulties and required adjustments of the camera detection algorithms, the BDS was only active for a short period of time. During this period, there was a significant reduction in the number of gulls not only on the weather deck, but on all monitored parts of the installation. To conclude, the sound-based bird scaring system appears to be effective to scare gulls away. As gulls are opportunistic and highly adaptable, a follow-up study to investigate the long-term effectivity of the BDS is needed, also to assess the effect on other areas than the weather deck. Such a study is planned by Equinor. The here presented data about the year-round distribution, age and species composition of gulls on Oseberg H can serve as a baseline when evaluating the long-term effectivity of the BDS.

Dehnhard, N., Sato Bajracharya, S., Molværsmyr, S. 2024. Årlig variasjon i forekomst av måker på offshore oljeplattform Oseberg H. NINA Report 2463. Norsk Institutt for Naturforskning. Oseberg H er en ubemannet olje- og gass installasjon som ligger nord i Nordsjøen, og er driftet av Equinor. Produksjonen på Oseberg H startet i 2018, og etter at boreriggen forlot installasjonen i 2020, begynte måker å bruke installasjonen som hvileplass. Tilstedeværelsen av måker har økt vedlikeholdskostnadene og utgjør en risiko for arbeidshelse og sikkerhet under vedlikeholdskampanjer. På Oseberg H var det i utgangspunktet ikke iverksatt avbøtende tiltak knyttet til fugl. Installasjonen ligger i samme geografiske område som den planlagte nye installasjonen Krafla. Krafla skal, i likhet med Oseberg H, bygges ut som en ubemannet installasjon, og Equinor ønsker derfor å identifisere hvilke tiltak som kunne tas i betraktning allerede i prosjekteringsfasen for å unngå konflikter mellom personell og fugler. Målet var å skremme bort fugl kun fra områder hvor det er sannsynlig at konflikter mellom fugler og personell vil oppstå og hvor bruk av fysiske barrierer ikke er mulig. Fugler skal ikke aktivt skremmes bort fra deler av installasjonen hvor kon-fliktpotensialet er lavt. Equinor bestemte seg derfor i 2021 for å installere et Bird Deterrent Sys-tem (BDS) på værdekket til Oseberg H, området der eksisterende CCTV-kameraer oppdaget flest måker. Skremmesystemet fungerer ved at ulike avskrekkende lyder blir spilt av når måkene utløser en bevegelsessensor i området. I tillegg til å utføre en intern teknologikvalifisering av BDS, var det også relevant for Krafla-prosjektet å forstå i hvilken grad et skremmesystem på værdekket kunne generere eventuelle sekundære effekter andre steder på installasjonen. NINA fikk i oppdrag av Equinor å analysere overvåkingsbilder fra tre ulike områder på installasjonen, tatt mellom februar 2023 og februar 2024. Målet var å 1) anslå antallet måker som oppholdt seg i de ulike områdene på Oseberg H gjennom året, 2) dokumentere alder- og artssam-mensetningen på værdekket og under det laveste dekket, områdene hvor de fleste måkene befinner seg, 3) vurdere om værforholdene påvirket fordelingen av måker på installasjonen, og 4) analysere om fordelingen av måker endret seg når avskrekkingssystemet var aktivt. Totalt 6202 bilder fra tre ulike kameraer (to på værdekket og ett under det laveste dekket) ble gått gjennom manuelt, og 1641 av disse ble brukt til å opplære og teste maskinlæringsmodeller. Modellene ble deretter brukt til å telle antallet måker, mens den manuelle gjennomgangen ble brukt til å anslå alder- og artssammensetning av måkene på installasjonen. Tellinger av måker utført vha. maskinlæring stemte godt overens med manuelle tellinger. Vi fant en signifikant effekt av sesong, med høyest antall måker i sommermånedene, et motstridende funn sammenlignet med tidligere studier i Nordsjøen. Av de måkene som kunne bestemmes ned til art og aldersgruppe så var voksne svartbak (Larus marinus) dominerende gjennom året, etterfulgt av gråmåke (Larus argentatus) og noen få sildemåker (Larus fuscus). Værforholdene, da spesielt vindstyrke, vindretning og bølgehøyde, hadde signifikant effekt på antallet måker på ulike plasser på installasjonen. Økt vindstyrke og bølgehøyde førte til en reduksjon i antall måker, spesielt på den laveste delen av installasjonen. Grunnet tekniske problemer og nødvendige justeringer på bevegelsessensorens algoritmer så var skremmesystemet bare aktivt i en kort periode. Under denne perioden var det en signifikant reduksjon i antall måker på samtlige av de overvåkede områdene av installasjonen. Vi kan konkludere med at skremmesystemet virker å være effektivt for å holde måker unna installasjonen. Ettersom måker er opportunistiske og svært tilpassingsdyktige, er det derimot behov for en oppfølgingsstudie for å vurdere den langsiktige effektiviteten av et slikt skremmesys-tem, herunder også den skremmeeffekten som ble registrer på andre områder enn selve værdekket. En slik studie er planlagt av Equinor. Data på den årlige distribusjonen og art- og alderssammensetningen av måker på Oseberg H som er presentert her kan brukes som et grunnlag for videre evaluering av den langsiktige effekten av skremmesystemer på måker.