Genetisk sporing av kultivert laks i Søavassdraget og Hollaelva

Abstract

Karlsson, S. & Sollien, V. G. 2024. Genetisk sporing av kultivert laks i Søavassdraget og Hollaelva. NINA Rapport 2479. Norsk institutt for naturforskning. Søavassdraget (119.1Z) i Heim kommune er det siste vassdraget i Norge der det settes ut anleggsprodusert laks med fremmed opphav. Stamfisken som benyttes til utsettinger av toårig smolt er fanget i Gaulavassdraget i Trøndelag. I dette prosjektet har vi ved genetiske analyser forsøkt å tilordne laks fanget i Søavassdraget og i nabovassdraget Hollaelva til stamfisken fra Gaula. I tillegg har vi også undersøkt om noen av laksene kan ha opphav i stamfisk fra kultiveringen i Surna, Bævra, Eira eller Stjørdalselva. Av i alt 39 lakser fanget i Søavassdraget i 2019, 2020 og 2023 ble fire fisker identifisert som avkom etter stamfisk fra Gaula. Av 71 individer fanget i Hollaelva ble ingen identifisert som avkom etter stamfisk. Én fisk fra Søavassdraget og én fra Hollaelva var klassifisert som utsatt smolt fra skjellanalysen, men ingen av disse ble identifisert som avkom etter stamfisken fra Gaula, Surna, Bævra, Eira eller Stjørdalselva. Opphavet til disse fiskene er derfor ukjent. Ved en sammenlikning av Gaula, Søavassdraget og Hollaelva var det tydelig at laksen fra Søavassdraget i stor grad var genetisk lik Gaula, mens laksen fra Hollaelva var ulik. Vi estimerte en høy grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks i prøvene fra Søavassdraget og en mindre grad i Hollaelva. Laksebestanden i Søavassdraget fremstår derfor i stor grad å være genetisk påvirket av kultivering med stamfisk fra Gaula, og også av innkrysning av rømt oppdrettslaks. Ut fra den forholdsvis høye diversiteten i det mitokondrielle arvestoffet fremstår det som at Hollaelva i dag i liten grad har en stedegen laksebestand, men at den består av laks med opphav i mange forskjellige bestander. Sett opp mot utsettinger av 5000 toårig smolt og en estimert naturlig smoltproduksjon i Søavassdraget på knapt 6000 smolt, er andelen laks med kultivert opphav liten. Den genetiske påvirkningen på dette vassdraget og potensielt på andre vassdrag i regionen med utsett av smolt med fremmed opphav, tilsier at utsettingene bør avsluttes eller endres. En endring bør fortrinnsvis skje ved å benytte stamfisk med lokalt opphav, og se på mulighetene for å sette ut materialet på tidligere stadier. I henhold til retningslinjer for kultivering av fisk bør også habitatforbedrende tiltak vurderes før en eventuell ny kultiveringsstrategi utarbeides.