Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva
Karlsson, Sten; Alfredsen, Knut; Diserud, Ola H.; Gabrielsen, Sven-Erik; Lo, Håvard; Grimelid, Torstein; Robertsen, Grethe; Sættem, Leif Magnus; Ugedal, Ola; Urke, Henning
Research report

View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2413]
Abstract
Karlsson, S., Alfredsen, K., Diserud, H. O., Gabrielsen S-E., Lo, H., Grimelid, T., Kristensen, T., Robertsen, G., Sættem, L. M., Ugedal, O. & Urke, H. 2024. Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva. NINA Rapport 2375. Norsk institutt for naturforskning.
Lærdalselva er det største vassdraget i Sognefjorden og er et nasjonalt laksevassdrag. Laksebestanden og sjøørretbestanden har blitt negativt påvirket av en rekke forskjellige menneskeskapte aktiviteter, inkludert vannkraftregulering, habitatendringer tilpasset jordbruk, veibygging og lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I tillegg er både laksebestanden og sjøørretbestanden kraftig påvirket av lakselusdødelighet i sjøen som følge av lakseoppdrett. Den viktigste kompensasjonen for tapt produktivitet som følge av vannkraftregulering er bygging av fire laksetrapper som har økt den anadrome strekningen med 16 km. Etter friskmelding for G. salaris med påfølgende reetablering har imidlertid ikke den øverste fisketrappen i Svartegjel vært åpen og fiskeutsettinger har ikke blitt gjennomført oppstrøms Svartegjel. Bestanden av laks og sjøørret er i en dårlig tilstand med knapt oppnådd gytebestandsmål og ikke høstbart overskudd.
I dette prosjektet har en bredt sammensatt gruppe av forskere innen forskjellige fagdisipliner benyttet eksisterende data og ny kunnskap til å vurdere hydrologiske forhold med fokus på å identifisere effekter fra kraftreguleringen. Dette for å kunne peke på habitattiltak som kan øke produktiviteten i vassdraget. Videre er nyere data på sommertemperatur fra flere lokaliteter både ovenfor, nedenfor og i utløpet av Stuvane kraftverk sammenstilt for å undersøke hvordan temperaturen er endret som følge av reguleringen, og hvordan disse endringene kan ha påvirket vekst og produksjon av ungfisk. Sammenhengen mellom gytebestandsstørrelse og forventet rekruttering er undersøkt og vi viser at en slik sammenheng ikke kan estimeres i dag, men vil være mulig når miljøbetingelsene har stabilisert seg etter tiltak. Til slutt er det fremlagt en ny kultiveringsstrategi og råd om fremtidig overvåkning og evaluering av nye tiltak.
Det er tydelige endringer på hydrologien i Lærdalselva som følge av vannkraftregulering, med betydelig høyere vannføring på vinter og tidlig vår og lavere vannføring på sein vår og sommer nedstrøms vannkraftsutløpet ved Stuvane. Størrelsen og frekvenser av flommer har blitt redusert etter regulering noe som påvirker sedimentasjonsprosessen og morfologien i vassdraget. Isdekket nedstrøms Stuvane har blitt fjernet etter reguleringen og ført til en betydelig endring i de fysiske forholdene vinterstid. Simuleringer av å fjerne eller justere terskler viste at det kan gi en positiv effekt på gyte- og oppveksthabitatet i området oppstrøms og nedstrøms terskelkronen.
Reguleringen med oppstart av Borgund kraftverk i 1974 medførte økte sommertemperaturer på strekningen med fraført vann (temperatur målt ved Nedre Hegg, like oppstrøms Sjurhaugfoss), men ingen påviselig endring i sommertemperatur ved Tønjum som ligger et godt stykke nedstrøms utløp av kraftverkene. Etter oppstart av Stuvane kraftverk i 1988 førte reguleringen til en lavere sommertemperatur ved Tønjum nedstrøms kraftutløpet. Samlet sett har vanntemperaturen om sommeren (gjennomsnitt for juni-september) blitt redusert med i størrelsesorden 0.3-0,5 grader i elva nedstrøms kraftverksutløpet. Vår vurdering er at denne reguleringseffekten kan ha ført til en beskjeden økning i smoltalder og liten reduksjon i smoltproduksjon som følge av redusert vekst hos ungfisk. En sammenlikning av smoltalder fra skjellmateriale fra før og etter regulering viser en liten nedgang i gjennomsnittlig smoltalder hos laks. De siste 20 årene har tempe-raturene imidlertid økt både oppstrøms og nedstrøms kraftverksutløpet som følge av klimaendringer, og uten drift i Stuvane kraftverk kunne gjennomsnittlig sommertemperatur nedstrøms utløpet ha vært noe høyere enn den er i dag.
Fra habitatkartlegging og flaskehalsanalyser ble det identifisert flere tiltak som kan øke produktiviteten i vassdraget. Justering av terskler og ripping av elvebunn vil kunne øke skjultilgangen som er identifisert som en flaskehals. Tiltak som bedrer habitatkvalitet for ungfisk i hovedelva, vil trolig kunne øke produksjonen med mellom 7 000 og 13 000 laksesmolt. Dette gjelder spesielt nedstrøms Sjurhaugfoss til sjøen i områder/strekninger med lav fallgradient. Det er imidlertid grunn til å peke på at positive og holdbare tiltak i Lærdalselva nedstrøms Kuvelda vil være avhengig av at tidligere erfaring med tilførsel av store mengder løsmasser fra Tynjedalen ikke påny finner sted. Det pågående NVE Pilotprosjekt Miljøkartlegging tar mål av seg å evaluere tiltak som skal bedre habitatkvalitet i Lærdalselva nedstrøms Voll etter massetransport fra Kuvelda.
Åpning og restaurering av kiler forventes å kunne øke produksjonen med mellom 2 500 og 4 000 smolt. Trolig vil det være overvekt av sjøauresmolt i kilene. Forlenget lakseførende strekning fra Sjurhaugfoss til Heggfoss etter bygging av laksetrapper er det tiltaket som har størst potensial til å øke produksjonen, og kan kompensere for tapt produksjon i vassdraget med mellom ca. 33 000 og 57 000 laksesmolt.
Fiskeutsettinger har en lang historie i Lærdalselva, men effekten av disse er lite kjent. I denne rapporten presenterer vi generelle retningslinjer for på best mulig måte å ivareta genetisk integritet og genetisk variasjon. I tråd med denne fremlegger vi en kultiveringsplan for å reetablere laksebestanden inntil den ved naturlig gyting kan utnytte det fulle produksjonspotensialet i Lærdalselva. Vi foreslår utsettinger av startfôret yngel og øyerogn tilsvarende en produksjon på 14 000 smolt i området ovenfor Sjurhaugfoss under forutsetning av at laksetrappen i Svartegjel blir åpnet innen denne utsatte fisken returnerer som gytelaks. Kultiveringsplanen er foreslått etter beste praksis for å ivareta biosikkerhet, genetisk integritet og genetisk variasjon, med en sterk anbefaling om at det gjennomføres oppfølgende evalueringer av kultiveringen slik at nødvendige justeringer kan gjøres.
I dette prosjektet har vi samlet kunnskap om fiskebestandene og de fysiske forholdene i Lærdalselva med et mål om å identifisere tiltak som kan føre til så stor økning i produksjonen av sjøørret og laks som mulig. Gevinsten i form av økt fiskeproduksjon fra de foreslåtte habitatforbedrende tiltakene og fiskeutsettinger er estimert, men hvor stor effekten faktisk blir må kvantifiseres ved fremtidig overvåkning. Vi foreslår flere spesifikke måter å gjennomføre overvåkningen på. Disse inkluderer en videreføring av både ungfiskregistreringer og gytefisktellinger, samt innsamling av vevsprøver for genetisk sporing av utsatt fisk. Fremtidig innsamling av data vil bli avgjørende for å kunne evaluere de ulike tiltakene og gjennomføre justeringer der man ser at det er nødvendig.