Kartlegging av naturmangfold i planområdet Åsstien - Jakobstien 1, 7, 9, Gamle Åsvei 44, 44A og Utsikten allé 1
Research report

View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2411]
Abstract
Myklebost, H.E. & Follestad, A. 2024. Kartlegging av naturmangfold i planområdet Åsstien - Jakobstien 1, 7, 9, Gamle Åsvei 44, 44A og Utsikten allé 1. NINA Rapport 2473. Norsk institutt for naturforskning.
I forbindelse med utbyggingsplaner med inntil 100 boenheter i Åsstien i Trondheim kommune, ble NINA engasjert av PWS Jakobstien AS, PWS Eiendom AS til å gjøre en kartlegging av naturmangfoldet i planområdet. Planområdet ligger i et etablert småhusområde og hensikten med
planarbeidet er fortetting av eksisterende boligtomter. Selve planområdet er østvendt og bratt, med en høydeforsjell på ca 28 meter. Det ubebygde området mellom Jakobstien/Utsikten og Gamle Åsvei er tresatt og og henger sammen med området i nord som er satt av som framtidig grønnstruktur. I arealdelen til gjeldende kommuneplanen er planområdet avsatt til boligbebyggelse, mens kun en liten del i nord, mellom Utsikten Allé 1 og gamle Åsvei 44A er avsatt som framtidig grønnstruktur og definert som friluftsliv og grønne områder.
Det ble utført en naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks i planområdet Åsstien i Trondheim kommune, for å lete etter rødlistede og utvalgte naturtyper, registrering av artsmangfold for karplanter, fugler og pattedyr, samt registrering av rødlistede og fremmede arter. Det ble også registrert spor og stier etter vilt i planområdet. Det er gjort en vurdering om området har en funksjon som lokal viltkorridor, er tilholdssted for vilt og om området innehar tilholdssted og hekkeplasser for fugl, spesielt med tanke på sårbare fuglearter. I tillegg er det gjort en vurdering om tiltaket vil påvirke tilgrensende naturtypelokalitet med verdi C.
Det ble registrert 81 karplanter under befaringene, inkludert en rødlistet art (ask) og 16 fremmede arter. Det er ikke registrert utvalgte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, som det må tas spesielt hensyn til inne i planområdet. Midtre deler av området har imidlertid et relativt stort artsmangfold og er kalkrikt med liljekonvall og andre kalkkrevende arter som står spredt. Lågurtskog (T4-C3) dominerer i de midtre delene, bærlyng-lågurtskog (T4-C7) finner man i de mer tørrere partiene. Det er funnet flere asketrær (EN) i området. Hvis det er mulig, så bør disse bevares eller flyttes til et annet egnet sted i planområdet. Avbøtende tiltak er også å plante ask i området. Ved Gamle Åsvei 44A og i nordspissen av området finnes noen kalkrike berg. Disse danner et eget landskapselement som man bør vurdere å beholde. Planområdet vurderes ellers ikke til å inneholde habitater som tilsier funn av rødlistede moser og lav. Befaringene er imidlertid foretatt utenfor sesong for sopp, og man kan derfor ikke utelukke interessante funn av sopp, spesielt siden området er forholdsvis kalkrikt.
Planområdet inneholder mye fremmede plantearter og tresjiktet domineres av sembrafuru og platanlønn. Fremmede arter bør fjernes etter gjeldende anbefalinger og regler for å hindre videre spredning inne i området eller nærliggende områder. Det anbefales at stedegne arter som gran, furu, bjørk, selje, hegg, rogn og ask danner den fremtidige tre- og buskstrukturen i planområdet.
Det er tidligere observert både, rådyrt, grevling og rødrev i området. Sannsynligvis holder to familiegrupper av både rådyr og grevling til i eller nært inntil planområdet. Det er ikke funnet spor av stier som kan tyde på at området fungerer som en viltkorridor for rådyr eller annet vilt. Årsaken til manglende spor av dyrestier er at området består av relativt tett bebyggelse, med få muligheter til å finne skjul, i tillegg er deler av området svært bratt. Det er mer sannsynlig at grønnstrukturer nærmere elva kan fungere som en viltkorridor i området. Ingen rødlistede vilt er registrert i området.
Av rødlistede fugler er det kun gråspurv (NT, nært truet) som hekker i området. Hekkeplassene er i tilknytning til bebyggelse i nord, Bergittavegen og øst for Gamle Åsvei. Av andre rødlistede arter er gulspurv (VU, sårbar) og grønnfink (VU, sårbar) tidligere sett på fôringsplasser vinterstid og fiskemåke (NT, nært truet) er sett overflygende. Disse fiskemåkene hekker sannsynligvis på tak på bygninger på Marienborg.
Kattugle er observert både i og utenfor planområdet i nord. Det foreslås å henge opp fuglekasser utenfor planområdet som et avbøtende tiltak for å prøve å sikre at den fortsatt vil hekke der. Det er en del storvokst skog som kan egne seg for dette. Fastboende langs Gamle Åsvei og Bergittavegen ønsker å oppleve lyden av den vinter og tidlig vår.
Planlagt byggeaktivitet vil forringe dagens grønnstruktur i midtre deler, og dette vil medføre lavere hekkebestander for mange av fugleartene i planområdet. Om dette også vil medføre lavere bestander på regionalt nivå, avhenger av i hvilken grad de finner alternative hekkeplasser andre steder. Byggeaktiviteten vil imidlertid få liten betydning for påviste rødlistede arter i området, som gulspurv, grønnfink og granmeis. Disse er bare registrert på fôringsplasser nær planområdet i vinterhalvåret.
Utbygging i planområdet vil ikke direkte påvirke nærliggende naturtypelokalitet med verdi C (lokalt viktig naturtype), men vilt og fugl som benytter begge områder vi kunne få reduserte oppholdsområder.
I arealdelen til gjeldende kommuneplanen er planområdet avsatt til boligbebyggelse, mens en liten del i nord, mellom Utsikten Allé 1 og gamle Åsvei 44A er avsatt som framtidig grønnstruktur og definert som friluftsliv og grønne områder. Utbygger anbefales å sikre at området i nord, som er definert som natur og friluftsområder, beholdes så intakt som mulig. Her er det også et bratt, litt kalkrikt berg som bør bevares. Det bør stå igjen en del vegetasjon ved berget slik at vilt kan gå ufortyrret langsmed bergsiden, i den grad dette blir mulig under utbyggingen. Utbygger bør også sørge for at det er passasje for vilt inn i området. Det bør for eksempel ikke settes opp høye gjerder eller andre stengsel som hinder vilt i å bevege seg fritt inn i eller gjennom området. I tillegg må utbygger sørge for beplantning av busker og trær mellom husrekkene, slik at fugl og vilt kan finne hvileplasser og skjulested.