Spredningsmønster hos jerv i Skandinavia

Abstract

Mattisson, J. Brøseth, H. Spong, G. & Kleven, O. 2024. Spredningsmønster hos jerv i Skandinavia. NINA Rapport 2471. Norsk institutt for naturforskning. Spredning er en viktig prosess som har stor innvirkning på arters genetiske og demografiske struktur. Spredning av unge dyr fra fødested til området hvor de først reproduserer benevnes gjerne som natal spredning. Ulike påvirkningsfaktorer, som f.eks. slektskapsforhold, næringstilgang, forstyrrelser, konkurranse og habitatpreferanser kan være med å påvirke hvor de unge individene til slutt etablerer seg og reproduserer for første gang. Hovedformålet med dette prosjektet var å øke kunnskapen om natal spredning hos jerv i Skandinavia. Basert på rekonstruerte slektskapsforhold mellom jervindivider og identifisering av foreldre-avkom relasjoner, samt informasjon om bevegelsesmønster fra DNA-prøver til begge foreldrene, spredningsindividet og til partner ved første kjente reproduksjon, har vi kunnet estimere hvor spredningsindividet ble født og hvor det etablerte seg og reproduserte. Videre undersøkte vi kjønns- og geografiske forskjeller i spredningsadferd og hvilken påvirkning tettheten av jerv har på spredningsadferden. Vi har brukt genetiske data fra hele Skandinavia, samt nordlige deler av Finland. Av 4572 SNP-genotypede jerver, ble begge foreldrene identifisert for 2621 individer. Av disse var det 720 individer som hadde produsert minst ett avkom hvor begge foreldrene ble identifisert for nesten alle. Videre hadde 672 jerver tilstrekklig bra stedfesting på fødeområde og yngleområde for å kunne beregne spredningsavstand. Spredningsavstanden var i gjennomsnitt 55 km (± 4,3 SE, median 22 km) for tisper og 94 km (± 5,5 SE, median 64 km) for hanner inkludert alle jervene. De lengste spredningsavstandene var nesten like lang for tisper (632 km) som for hanner (696 km). Mange av jervene etablerte seg i samme forvaltningsregion som de var født, men spredning ble observert mellom alle nærliggende regioner i Norge og Sverige. Sannsynligheten for ingen eller kort spredning (<10 km) varierte mellom føderegioner og var betydelig høyere for tisper (21-53%) enn for hanner (3-13 %). Sannsynligheten for ingen eller kort spredning (<10 km) tenderte også å øke med økt jervetetthet for tisper, men ikke for hanner. Spredningsavstanden for de jerver som vandret >10 km var noe lengre for hanner enn for tisper og lengst for jervene som spredte seg til region 1 og 2 (tisper:129 km [variasjon: 91-183], hanner: 363 km [variasjon: 277-475]). Det var ingen forskjell i spredningsavstand til de øvrige regionene. Den landsdekkende DNA-overvåkingen av jerv i Skandinavia gir en unik mulighet for å studere jervens spredningsadferd på stor geografisk skala. Basert på slektskapsinformasjon har vi kunnet følge nesten 700 jerver fra fødsel til første kjente reproduksjon, hvilket er et unikt datasett på spredningsadferd hos en rovdyrart. Resultatene fra dette prosjektet og rekonstruksjonen av slektskap danner et godt grunnlag for videre studier av jerv på blant annet «source-sink» dynamikk, variasjon i reproduksjon, og effekter av jakt på spredningsadferd.

Mattisson, J. Brøseth, H. Spong, G. & Kleven, O. 2024. Dispersal patterns in wolverine in Scandinavia. NINA Report 2471. Norwegian Institute for Nature Research. Dispersal is an important ecological process that impacts the genetic and demographic structure of a species. Dispersal of young individuals from their natal area to the area of first reproduction is often referred to as natal dispersal. Various influencing factors, such as kinship, food availability, disturbances, competition and habitat preferences can influence where the disperser eventually establishes and reproduces for the first time. The main purpose of this project was to increase knowledge about natal dispersal in wolverines. Based on reconstructed kinship between wolverine individuals and identification of parent-offspring relationships, as well as knowledge of the wolverine's movement pattern from DNA samples, we calculated the natal dispersal distance, from natal area to breeding area, for wolverines in Scandinavia. Furthermore, we investigated gender and geographic differences in dispersal behavior and the effect of wolverine density on dispersal behavior. We used genetic data from all of Scandinavia, as well as from the northern parts of Finland. Both parents were identified for 2621 out of 4572 SNP genotyped wolverines. Of these, 720 individuals had produced at least one offspring where both parents were identified for most of them. Furthermore, 672 wolverines had sufficient location data in the natal and breeding areas to be able to calculate dispersal distance. The dispersal distance averaged 55 km (± 4.3 SE, median 22 km) for females and 94 km (± 5.5 SE median 64 km) for males including all wolverines. The longest dispersal distances were almost as long for females (632 km) as for males (696 km). Many of the wolverines settled in the same administrative region where they were born, but dispersal was observed between all nearby regions in Norway and Sweden. The probability of no or short dispersal (<10 km) varied between regions of the natal area and was significantly higher for females (21-53%) than for males (3-13%). The probability of short dispersal also tended to increase with increased wolverine density at the natal area for females, but not for males. The dispersal distance of the wolver ines that dispersed >10 km was slightly longer for males than for females and longest for the wolverines that dispersed to regions 1 and 2 (females: 129 km [range: 91-183], males: 363 km [range: 277-475]). There was no difference in dispersal distance into the other regions. The nationwide DNA monitoring of wolverines in Scandinavia provides a unique opportunity to study dispersal behavior of wolverines on a large geographical scale. Based on kinship information, we have been able to follow nearly 700 wolverines from birth to first known reproduction, which is a unique data set on the dispersal behavior of a large carnivore. The results from this project and the reconstruction of kinship form a good basis for future studies on wolverines e.g. source-sink dynamics, variation in reproduction parameters, and effects of hunting on dispersal behavior.