| dc.description.abstract | • Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd med medlemmer fra ulike institutt og universitet
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Miljødirektoratet, som vurderer bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. Medlemmene (13 forskere fra sju universiteter og institutt) er personlig oppnevnt.
I denne rapporten framlegges vitenskapsrådets analyser av status og utvikling for norske laksebestander og hvilke trusler laksen utsettes for. En trusselvurdering for sjøørret er også inkludert.
• Norsk villaks er på et historisk lavt nivå
Lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var det nest laveste som noen gang er registrert. Lakseinnsiget i 2023 ble beregnet til rundt 400 000 villaks, inkludert de som ble fanget i fisket, og dette er nært samme lave nivå som bunnåret 2021. De to laveste innsigene har altså kommet i løpet av de siste tre årene. Antall laks som hvert år kommer tilbake til norske lakseelver er mer enn halvert siden registreringene startet tidlig på 1980-tallet (figur 1).
Totalfangsten av laks i elvene og sjøfisket i 2023 var også den nest laveste fangsten som noen gang er registrert etter 1980. Det ble rapportert fanget 82 000 laks i sjøen og elvene i 2023, med samlet vekt 297 tonn. I tillegg ble 19 000 laks (81 t) rapportert gjenutsatt under fiske i elvene. Av all laks fanget i elvene, ble 27 % gjenutsatt. Andelen gjenutsatt laks i elv var den tredje høyeste noen gang registrert.
• Den største nedgangen i laksebestandene har skjedd i Midt-Norge og Vest-Norge, samt i Tanavassdraget
Utviklingen i laksebestandene er forskjellig i ulike deler av landet. Siden 1989 har det vært en betydelig nedgang i lakseinnsiget til Vest-Norge og Midt-Norge. I samme periode har lakseinnsiget til Sør-Norge økt. Endringer i innsiget til Nord-Norge har vært små siden 1989, men det har vært en reduksjon de aller seneste årene.
Forekomsten av smålaks (laks mindre enn 3 kg) er mest redusert. Innsiget av smålaks er redusert i hele landet, men mest i Midt-Norge og Vest-Norge. Innsiget av større laks, det vil si laks fra 3 kilo og større, er redusert i Vest-Norge og Midt-Norge, men har økt i resten av landet, særlig i Sør-Norge.
Tanavassdraget har hatt et markant redusert lakseinnsig sammenlignet med resten av Nord-Norge, med en stor reduksjon av innsiget siden 1989 (82 % reduksjon). Innsiget av både smålaks og større laks er betydelig redusert. Innsiget til Tanavassdraget i 2023 var det laveste siden målingene startet i 1983 (innsiget i 2020-2023 var de fire laveste i tidsserien).
• Laksefiske i sjøen og elvene er betydelig innskrenket
Samlet sett ble 29 % av laksen som kom fra havet mot norske elver fisket i sjøen eller i elvene i 2023 (figur 2). Mest laks fiskes i elvene, og i 2023 ble 18,6 % av laksen som kom fra havet fisket i elvene og 10,5 % ble fisket i sjøen (figur 2).
Det har vært en sterk reduksjon i laksefisket. På 1980-tallet ble mer enn 80 % av laksen tatt i fiske. Drivgarnfisket i sjøen ble forbudt i 1989, og senere har både sjølaksefisket og sportsfisket i elvene blitt innskrenket i flere omganger helt fram til i dag. Laksebestandenes tilstand varierer mye mellom elver og ulike deler av landet. Beskatningen reguleres etter bestandenes tilstand, og hvor mye det fiskes varierer dermed både mellom elver og mellom ulike deler av landet. Mange vassdrag har svært lav beskatning eller blitt stengt for fiske på grunn av at det er lite laks.
Fisket har blitt redusert i enda større grad enn laksebestandene har gått tilbake, og resultatet er at antallet laks som gyter i elvene har økt de senere årene (figur 1). Det reduserte fisket har altså mer enn kompensert for tilbakegangen i laksebestandene.
• De fleste laksebestandene når gytebestandsmålene og forvaltningsmålene
Oppnåelse av gytebestandsmål og beskatning ble i 2023 vurdert for 251 laksevassdrag (inkludert 9 delvassdrag). Gytebestandsmålet var nådd for ca. 70 % av bestandene, og dette var den laveste andelen siden 2014. For hver bestand ble det vurdert om det var et høstbart overskudd. Høstbart overskudd er totalinnsiget minus gytebestandsmålet. Gjennomsnittlig høstbart overskudd var i 2023 det laveste som noen gang er registrert (37 %).
Forvaltningsmålet for en bestand er nådd når det i gjennomsnitt for de fire siste årene var minst 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet var nådd. Forvaltningsmålene for perioden 2020-2023 var nådd eller sannsynligvis nådd for 91 % av bestandene (figur 3), usikkerhet i mål og vurdering av oppnåelse tatt i betraktning. Det har vært en forbedring i oppnåelsen av forvaltningsmålene siden 2009, med en markant økning i antall og andel bestander der målet var nådd. Den langsiktige bedringen skyldes strengere reguleringer av fisket og dermed redusert beskatning.
• Mange bestander har dårlig eller svært dårlig bestandsstatus
Bestandsstatus er god bare når gytebestandsmålet er nådd samtidig som det er et høstbart overskudd som kan fiskes på. Når en bestand ikke har et normalt høstbart overskudd tyder det på at lokale eller regionale faktorer har påvirket den negativt. En bestand som når gytebestandsmålet, men hvor høstingen er opphørt fordi det ikke er åpnet for fiske, eller er svært liten på grunn av strenge restriksjoner på fiske, har ikke god bestandsstatus.
I 2023 hadde nesten en tredel av laksebestandene svært dårlig status. Særlig Vest-Norge og Midt-Norge har hatt mange bestander med dårlig og svært dårlig bestandsstatus, og i 2023 var det en ytterligere negativ utvikling, særlig i Vest-Norge. I Nord-Norge er status for laksebestandene bedre enn i Vest-Norge og Midt-Norge, men andelen bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand har økt siden 2018. Sør-Norge har størst andel bestander i god eller svært god tilstand, og utviklingen siden 2010 har vært positiv.
• De aller største menneskeskapte truslene mot norsk laks er knyttet til effekter av lakseoppdrett og klimaendringer
Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største menneskeskapte trusselen mot norsk laks, og i tillegg kommer rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett (figur 4 og 5). Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt de senere årene. Mengden rømt oppdrettslaks observert i norske vassdrag er redusert over tid, men genetiske endringer på grunn av innkryssing av rømt oppdrettslaks er påvist eller indikert i et stort antall laksebestander.
Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er også en betydelig trussel mot norske laksebestander. Kunnskap om effekten er imidlertid dårlig, og usikkerheten om framtidig utvikling er stor. Det er behov for mer kunnskap om slike infeksjoner. Manglende kunnskap kan medføre at dette er en trussel som undervurderes.
• Trusselvurderingen gjøres for en tidsperiode på to til tre laksegenerasjoner fram i tid, og klima kan utgjøre en større trussel mot laksebestander på lengre sikt enn det som er vurdert her
For forvaltningen av laks er klimaendring en trussel som øker betydningen av å ha store og genetisk variable laksebestander som er i stand til å møte de raske endringene. Trusler som rømt oppdrettslaks, lakselus, andre infeksjoner knyttet til lakseoppdrett, fysiske inngrep i vassdrag, negative effekter av fremmede arter, forurensing og andre blir enda større når de skjer i et endret klima. Klimaendringer medfører at behovene for tiltak mot disse andre truslene øker. Det samme er tilfelle for effekter av regulering av vassdrag for kraftproduksjon, men regulering kan i en del tilfeller tilpasses slik at det bidrar til reduserte effekter av klimaendring.
• Andre store trusler mot laks er fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering
Fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering har lavere risiko for ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander enn de tre faktorene knyttet til fiskeoppdrett.
• Negative effekter av kraftregulering og andre fysiske inngrep kan motvirkes av tiltak i mye større omfang enn det som gjennomføres i dag
Mange flere tiltak kan gjøres for å redusere effekter av vannkraftregulering og andre fysiske inngrep. Metoder for å gjøre tiltak er godt utviklet og tilgjengelige.
• Pukkellaks har hatt en markant økning i antall og utbredelse, men kunnskap om effekter på laksebestander er dårlig
Pukkellaks er en fremmed art og en trussel som de siste årene har vært under betydelig utvikling på grunn av markant økning i antall og utbredelse. Mer enn 360 000 pukkellaks ble fisket i elver og sjøen i 2023 ved målrettet utfisking, sportsfiske i elvene og sjølaksefiske. Kunnskapen om effekten på laks, sjøørret og sjørøye er mangelfull. Usikkerheten om framtidig utvikling er derfor stor. Det ble gjort omfattende utfiskingstiltak i mange elver i 2023, med feller installert i 50 elver i Troms og Finnmark der oppvandrende pukkellaks ble sortert ut og avlivet før de fikk gytt. Risiko for ytterligere skade knyttet til pukkellaks er fremdeles moderat selv om det nå gjennomføres omfattende tiltak, fordi det finnes lite kunnskap om effekten av de planlagte tiltakene, og områdene med mye pukkellaks ser ut til å øke utover de områdene der omfattende tiltak er planlagt.
• Parasitten G. salaris og sur nedbør er trusler som i dag påvirker laks i liten grad på grunn av fungerende tiltak
Parasitten G. salaris har vært en av de store truslene mot laks, men vellykkede aksjoner for å utrydde parasitten og bevare laksebestander har medført at bestander av laks kan gjenoppbygges i tidligere smittede vassdrag. I januar 2024 ble det siste vassdraget i Vefsnaregionen friskmeldt. Tiltakene har også begrenset faren for spredning til nye vassdrag. Sur nedbør har også vært en av de store truslene mot laks, men har på grunn av omfattende kalkingstiltak og reduserte utslipp liten risiko for ytterligere framtidig skade, og negativ påvirkning på bestandene er vurdert som lavere enn før.
• Overbeskatning påvirker laks i liten grad på grunn av innskrenkninger i fiske
Overbeskatning var tidligere en stor trussel mot laks, men vurderes nå generelt til å ha en liten påvirkning på laksebestandene. Årsaken er god effekt av betydelige fangstrestriksjoner.
• Trusselbildet for laks i 2024 er relativt likt som året før, men vi har gjort noen endringer i vurderingen av effekter av G. salaris, rømt oppdrettslaks, pukkellaks og overbeskatning
I forhold til trusselvurderingen i 2023 er påvirkningen fra G. salaris redusert fordi det i flere områder er gjennomført svært mange tiltak med god effekt. Påvirkningen og risiko for ytterligere skade fra rømt oppdrettslaks er redusert fordi mengden rømt oppdrettslaks observert i vassdragene er redusert over tid. Påvirkningen fra pukkellaks er redusert på grunn av gjennomførte tiltak og på grunn av forekomst av en mindre andel pukkellaks i Sør-Norge de senere årene enn i 2017. I tillegg er påvirkningen fra overbeskatning redusert på grunn av flere innskrenkinger i fisket.
• Årsaken til de reduserte laksebestandene er de menneskeskapte truslene og redusert sjøoverlevelse
Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. Økt alder ved kjønnsmodning har også bidratt. Lokale og regionale faktorer påvirker imidlertid villaksen i stor grad, slik at utviklingen er forskjellig i de ulike landsdelene. I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak, bedre vannkvalitet og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør. Innsiget til Nord-Norge unntatt Tanavassdraget er relativt stabilt, men det høstbare overskuddet har vært noe lavere i senere år, trolig på grunn av dårligere overlevelsesforhold også i de nordlige havområdene. Innsiget til Tanavassdraget har avtatt markant, og er betydelig redusert i forhold til resten av Nord-Norge. Laksebestandene i Tanavassdraget har dårlig status, og mange av bestandene i vassdraget har vært sterkt overbeskattet i mange år. Når bestandene har nådd så lave nivå som de er på nå, så bidrar lav sjøoverlevelse, kanskje kombinert med økt effekt av predasjon, til at gjenoppbygging av bestandene i Tanavassdraget er svært krevende. Fisket i Tanavassdraget og sjøområdene utenfor ble stengt fra 2021.
• Til forskjell fra de andre landsdelene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig – og påvirkning fra lakseoppdrett har bidratt
I kontrast til utviklingen i de andre regionene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig etter 1989. I både Vest-Norge og deler av Midt-Norge er det overveiende sannsynlig at påvirkningen fra oppdrett gir vesentlige bidrag til lavt innsig og lavt og redusert høstbart overskudd.
• Trusselvurdering for sjøørret er også oppdatert i denne rapporten. Lakselus fra oppdrettsanlegg skiller seg ut som den aller største trusselen mot sjøørret
Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største trusselen mot sjøørret og vurderes som en ikke-stabilisert bestandstrussel (figur 6). Et stort antall bestander over store deler av landet er rammet av lakselus, også i de deler av landet der sjøørreten til nå har hatt en bedre tilstand enn i resten av landet. Risiko for at bestander blir kritisk truet eller tapt på grunn av lakselus er stor på grunn av manglende tiltak.
• Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret
Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret, med en stor risiko for ytterligere negative effekter i framtida. Kanalisering og andre arealinngrep, kulverter og landbruk er bestandstrusler mot sjøørret, men i mindre grad enn lakselus og klimaendringer. Vannkraftregulering, annen vannbruk og infeksjoner har også betydelig negativ påvirkning på sjøørret | en_US |
