| dc.description.abstract | Ugedal, O., Berg, M., Diserud, O., Foldvik, A., Jensås, J.G., Karlsson, S. & Østborg, G. 2024. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra 2021-2023. NINA Rapport 2460. Norsk institutt for naturforskning.
Bævra er et sterkt regulert vassdrag der store deler av nedbørsfeltet er overført til Svorka kraftstasjon om lag fire kilometer fra sjøen. Lengden på lakseførende strekning er om lag 20 kilometer, hvorav de øverste fem kilometerne er uregulert, mens en strekning på 11,5 kilometer har fått permanent redusert vannføring. På strekningen mellom utløpet av Lille Bævra og utløpet av sideelva Svorka (om lag 9,8 km) er 17 % av nedbørsfeltet fraført, mens på strekningen mellom samløpet med sidelva Svorka og utløpet av kraftstasjonen (1,7 km) er 43 % av nedbørsfeltet fraført. Nedstrøms kraftverksutløpet (om lag 3.5 km elv) er vannføringsregimet endret, men denne strekningen kan likevel ha svært lav vannføring når kraftverket ikke er i drift og det er lav vannføring fra de øvre deler av elva. Det har blitt gjennomført årlige fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2005-2023, for å kartlegge bestandsstatus hos laks og sjøaure, vurdere reguleringseffekter på fisk og evaluere virkning av utsettinger. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser i 2021-2023, og gir en oppdatert status for bestandene av laks og sjøaure i vassdraget.
Tetthet og forekomst av ungfisk i Bævra ble sterkt påvirket av flommen i forbindelse med ekstremværet Gyda i januar 2022. Denne flommen førte til stor massetransport og store endringer i elveleiet i flere deler av elva. Rekrutteringen av lakse- og aureyngel i 2022 ble kraftig redusert i hele elva. Resultatene tyder også på at overlevelsen til eldre ungfisk ble redusert, noe som bidro til lave tettheter av eldre ungfisk av begge arter i 2023. Rekrutteringen av aureyngel i 2023 var svært god, spesielt i midtre deler av elva, mens rekrutteringen av laks var betydelig dårligere.
En bestand-rekrutterings modellering av laksen i Bævra viser at overlevelsen fra gyting til yngel (0+) neste høst er svært variabel og sterkt påvirket av miljøvariasjon (Diserud mfl. 2023; NINA rapport 2335). For eldre livsstadier av laks ble det funnet positive sammen-henger mellom tetthet av 0+ ett år og tetthet av 1+ året etter, og tilsvarende positive sammenhenger mellom tetthet av 1+ og tetthet av 2+. Slike sammenhenger viser at hvis en årsklasse er relativt tallrik som yngel så forblir årsklassen også relativt tallrik på senere stadier.
Laksen er mest tallrik i de nedre og midtre deler av elva. I de fleste år har de høyeste tetthetene av yngel og parr av laks blitt registrert på strekningen fra utløpet av kraftverket og opp til utløpet av sideelva Svorka. På strekningen fra utløpet av Svorka og opp til utløpet av Lille Bævra er forekomsten av yngel og parr mer variabel mellom år og tetthetene betydelig lavere. På uregulert strekning oppstrøms utløpet av Lille Bævra har det bare vært sporadiske forekomster av laksunger. I flere av de siste årene har det også vært relativt høye tettheter av lakseyngel og parr nedstrøms utløpet av kraftverket.
Sjøauren utnytter hele den anadrome strekningen til gyting og oppvekst, men tetthet av yngel og parr er svært lav nedstrøms utløpet av kraftverket. Som for laks viser dataene for aure at hvis en årsklasse er relativt tallrik som yngel så forblir årsklassen også relativt tallrik på senere stadier. Det er en tendens til at tettheten av aureparr har avtatt noe på strekningen mellom kraftverksutløpet og Lille Bævra de siste fem årene. Dette kan skyldes noe lavere gytebestander av sjøaure de siste årene, men kan også være påvirket av økt konkurranse med villaks og utsatt settefisk.
Under gytefisktellinger i 2021-2023 ble det observert henholdsvis 77, 31 og 35 lakser. På grunn av vedvarende høy vannføring høsten 2022 ble bare nedre deler av elva undersøkt og gytebestanden kan derfor ha vært en god del større. Det er også sannsynlig at laksebestanden ble en del undervurdert i den nederste delen av elva på grunn av dårlig sikt i 2023.
Under gytefisktellinger i 2021 og 2023 ble det observert henholdsvis 133 og 168 sjøaurer. I 2022 ble det observert svært få individer, men på grunn av sen telling som dekket bare nedre deler av elva ble størrelsen på gytebestanden trolig grovt undervurdert dette året. Høsten 2023 ble det registrert årsyngel av aure over hele elva med til dels høye tettheter i de midtre delene. Gytebestanden av aure var sannsynligvis derfor like tallrik i 2022 som i 2021 og 2023. Mellomstore (1-3 kg) og store (> 3 kg) sjøaurer har utgjort mesteparten av gytebestanden de siste åtte årene med 52-64 % av registreringene. Bestanden består av mange årganger med til dels gammel fisk og framstår av den grunn som ganske robust.
De tre siste årene har det vært innrapportert svært lave fangster av både laks og sjøaure i Bævra. Årlig rapportert fangst av laks har variert fra 9 til 12 individer, med en samlet vekt fra 26 til 40 kg. Årlig rapportert fangst av sjøaure varierte fra 0 til 6 individ(er) med samlet vekt fra 0 til 9 kg. Den rapporterte fangsten av laks og sjøaure de tre siste årene var godt under middels både i antall og vekt sammenliknet med tidligere år i perioden etter at vassdraget ble gjenåpnet for fiske i 1994.
I Bævra har det vært satt ut énsomrige laksunger fra 2011 og laksesmolt fra 2012 med opphav i stamfisk fanget i Bævra. I 2016 og 2017 ble det i tillegg lagt ut noe lakserogn. En kombinert bruk av genetiske metoder og tradisjonelle metoder for skjellanalyse gjør det mulig å fastslå opphavet og utsettingsstadium til kultiveringsfisk i Bævra med stor sikkerhet. Av de i alt 410 voksne laksene som er undersøkt med genetiske metoder de siste ni årene, stammer 95 (23 %) med sikkerhet fra kultiveringsvirksomheten i Bævra. I tillegg er det fanget om lag 10 individ de siste tre årene som kan stamme fra utsetting av smolt i Bævra, men som vi fore-løpig ikke har kunnet tilordne til stamfiskopphav.
Gjenfangstratene av utsatt smolt i Bævra har vært lave i alle år og vurderinger tilsier at sjøoverlevelsen kan være om lag 0,5 % eller lavere. Vurderinger tilsier at overlevelsen til utsatt av smolt i Bævra i de beste årene kan være på høyde med andre elver i fylket hvor det settes ut smolt, men vanligvis lavere. Utsettingene av énsomrig settfisk i Bævra har gitt lavere gjenfangstrater enn tilsvarende utsettinger i Surna. Dette kan skyldes lavere overlevelse fram til smoltutvandring i Bævra, men kan også påvirkes av forskjeller i sjøoverlevelse mellom de to elvene.
Til tross for lave gjenfangster utgjorde kultiverte laks med opphav i stamfisk fra Bævra et vesentlig bidrag til innsig av voksen laks til elva i 2016 og 2017 med hhv. 38 og 32 % av laksen som ble fanget ved sports- og stamfiske. I 2015 og 2018-2020 var bidraget mer moderat med fra 14-28 % av fangsten. Andelen kan ha vært opp til 50 % i 2021, men har vært lavere de to siste årene. Det er større usikkerhet knyttet til hvor stor andel voksen laks med opphav i Bævra stamfisk har utgjort av laksebestanden de siste tre årene enn i de foregående fem årene fordi vi foreløpig ikke har genetisk profil til all stamfisk som har blitt brukt.
All foreliggende informasjon tyder på at det er relativt fåtallige bestander av både laks og sjøaure i Bævra. Beregning av minimumsinnsig og vurdering av andel gytefisk observert ved tellinger tilsier at det årlige innsiget av laks til Bævra var lavere enn 100 lakser i 2023. Det har vært en nedgang i beregnet innsig i de fem siste årene etter en siste topp i 2018 med om lag 250-300 lakser. Det årlige innsiget av gytefisk av sjøaure synes å ha vært noenlunde stabilt de siste åtte årene med i størrelsesorden 160-240 individer hvert år. Bestandene i Bævra synes altså å variere på et relativt lavt nivå og variasjonen er trolig påvirket av både reguleringspåvirkede og naturlige miljøfaktorer som påvirker smoltproduksjonen i elva, samt lakselus og andre forhold som påvirker fiskens overlevelse i sjøen.
Tilstandsvurderinger fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) tilsier at status for laksebestanden i Bævra er svært dårlig med svært dårlig status for genetisk integritet og dårlig/svært dårlig status for oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd basert på data fra 2015-2019. Bestanden av sjøaure i Bævra blir klassifisert å ha dårlig tilstand. For begge bestandene vurderes vassdragsregulering og lakselus å ha henholdsvis stor og moderat effekt på bestandsstørrelse. | en_US |
