| dc.description.abstract | Bremset, G., Holthe, E., Ambjørndalen, V., Berg, M., Berntsen, H.H., Gosselin, M.-P., Havn, T.B., Jensås, J.G., Karlsson, S. & Steinkjer, E. 2024. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport fra undersøkelser i 2023-2024. NINA Rapport 2421. Norsk institutt for naturforskning.
I Auravassdraget har det blitt gjennomført regelmessige undersøkelser siden 1987, og fra og med 2001 har bestandene av laks og sjøaure blitt overvåket på årlig basis. Innretningen av undersøkelsene har variert en del i løpet av denne perioden. For undersøkelsesperioden 2022-2026 har utredningsprogrammet følgende hovedelementer: 1) Ungfiskundersøkelser i Eira og Aura, 2) Gytefiskundersøkelser i Eira og Aura, 3) Gytegropregistreringer i Eira og Aura, 4) Analyser av voksen laks og sjøaure, 5) Kartlegging av elvemusling i Eira og Aura, 6) Vurdering av behov for smoltundersøkelser i Eira, 7) Utarbeidelse av helhetlig tiltaksplan for Auravassdraget, og 8) Evaluering av tilslag på utsettinger i Eira og Aura.
Det er identifisert 30 sidevassdrag og tilløpsbekker i Auravassdraget som kan ha potensial for fiskeproduksjon, og alle disse vannforekomstene skal etter planen kartlegges i løpet av prosjektperioden. Høsten 2023 ble det gjennomført kartlegging i ti vannforekomster, hvorav fire har utløp i Aura og seks har utløp i Eikesdalsvatnet. Under elektrisk fiske i åtte av vannforekomstene ble det fanget ungfisk av aure i fem vannforekomster og laksunger i én vannforekomst. I halvparten av de undersøkte vannforekomstene ble det ikke registrert noen inngrep, mens det var vegkulvert i tre av vannforekomstene. Av reguleringsinngrep er det etablert mikrokraftverk i én vannforekomst og gjennomført fraføring av vann i en annen vannforekomst. Aktuelle tiltak vil bli vurdert nærmere i forbindelse med utarbeidelse av helhetlig tiltaksplan.
Fysiske tiltak ved Kirkehølen og Maltsteinen i 2013 har gitt økt skjulkapasitet for større laksunger. Fra et førnivå på tre-fire egnete hulrom per arealenhet i tiltaksområdene, økte det til om lag 20 hulrom etter gjennomføring av tiltakene. I begge tiltaksområdene var det en betydelig nedgang i skjulkapasitet i årene etter at tiltakene ble gjennomført. I tiltaksområdet ved Kirkehølen skjedde nedgangen fram til 2015, da skjulkapasiteten stabiliserte seg på omtrent halvparten av nivået like etter tiltak. I tiltaksområdet ved Maltsteinen skjedde nedgangen fram til 2016, før skjulkapasiteten stabiliserte seg på omtrent en tredjedel av nivået like etter tiltak. Til tross for nedgang i antall hulrom etter gjennomførte habitattiltak, er skjulkapasiteten fortsatt høyere enn på de fleste andre undersøkte områder i Eira. Den pågående kartleggingen av sidevassdrag og tilløpsbekker vil gi et enda bedre grunnlag for å vurdere hvilke habitattiltak som er aktuelle i Auravassdraget.
Elvemusling ble kartlagt ved overflatetellinger og miljø-DNA-analyser høsten 2023, med spesielt fokus på dypområder som ikke er tilgjengelig med vading. Det ble det funnet fem levende muslinger (lengde 60-91 mm) og ett skall (71 mm). Fire av muslingene ble funnet i området mellom Kjeshølen og Fagerslett, mens det siste individet ble funnet i Nyhølen ved Siramoen. Det tomme skallet ble funnet nedstrøms PIT-antenna. Miljø-DNA-analysene ga ingen positive resultater i utløpet av Eikesdalsvatnet eller på prøvelokalitetene i Aura. Tettheten av elvemuslinger i Eira anses å være lav. Mye tyder på at utbredelsen i stor grad er begrenset til nedre halvdel av Eira. Undersøkelsene høsten 2023 viser at det fortsatt er usikkerhet knyttet til utbredelse og størrelse på bestanden av elvemusling i Eira. Det bør derfor utvises stor forsiktighet når det planlegges og gjennomføres restaureringstiltak.
Ungfiskundersøkelsene i Eira har vist store variasjoner mellom undersøkelsesperioder, samt årlige variasjoner innenfor undersøkelsesperioder. Fra perioden 1988-1993 til perioden 2001-2006 var det en betydelig nedgang i tettheten av eldre ungfisk. Etter at stasjonsnettet ble utvidet i 2007 ble det en viss økning i tetthet av eldre laksunger, mens tettheten av eldre aureunger fortsatt var på samme lave nivå som i perioden 2001-2006. I perioden 2007-2023 har det vært registrert gjennomsnittlige tettheter på 15-39 eldre laksunger per 100 m2, mens gjennomsnittlige tettheter av eldre aureunger har variert fra to til åtte individer per 100 m2. I Aura har det helt siden 2006 vært lave tettheter av eldre aureunger (10-30 individer per 100 m2), og svært lave tettheter av eldre laksunger (5-20 individer per 100 m2).
I perioden 2017-2023 er til sammen 17 880 ettårs laksesmolt, 17 577 toårs laksesmolt og 3 997 toårs auresmolt fra anlegget i Eresfjord utstyrt med PIT-merker. Siden 2017 har det vært PIT-antenne i nedre deler av Eira som kan detektere utvandrende smolt. I løpet av perioden har 16,8 % av de merkete laksesmoltene blitt registrert under utvandring. Deteksjonen av toårs laksesmolt (26,2 %) har vært høyere enn for ettårssmolt (7,6 %). Etter at det i tillegg til bunnantenne ble etablert en flyteantenne i 2022, økte deteksjonen av utvandrende fisk både hos ettårs (11-17 %) og toårs smolt (37-48 %). I fire av seks undersøkelsesår har toårs laksesmolt vandret ut tidligere enn ettårs laksesmolt. Deteksjonen av utvandrende auresmolt har vært høyere enn hos laksesmolt og var 35 % i 2021 og 54 % i 2022.
I 2023 ble det avlivet 90 lakser (381 kg) og 210 sjøaurer (257 kg) i Auravassdraget. I tillegg ble 169 lakser med en samlet vekt på 708 kg, og 214 sjøaurer med en samlet vekt på 211 kg, satt levende ut igjen. Samlet laksefangst i 2023 (1 089 kg) er en god del lavere enn i 2022, og betydelig lavere enn gjennomsnittsnivået på 1 984 kg for perioden 2001-2023. Etter årtusenskiftet har det vært betydelige årlige variasjoner i laksefangst, med et bunnivå på 325 kg i 2002 og et toppnivå på 3 976 i 2020. Antall laks som er fanget i perioden har variert fra 124 til 946 individer. En generell trend er at samlet fangst og relativt innslag av sjøaure har gått ned i elvefisket, mens det ikke er noen klar trend med hensyn til laksefangst i Auravassdraget.
Av 43 skjellprøver fra laks fanget i Eira i løpet av sommeren og høsten 2023, var det 41 skjellprøver som ga entydige resultater med hensyn til opphav. Disse fordelte seg i sju naturlig produserte individer (17 %) og 34 utsatte individer (83 %). Det var ingen skjell fra individer som ble vurdert å være rømt oppdrettslaks. Innslaget av utsatt laks har variert betydelig etter at det ble startet opp med årlige skjellanalyser i 1987. I de første årene var det et relativt lite innslag av utsatt fisk, før innslaget gradvis økte utover 2000-tallet, og passerte 50 % rundt 2010. Etter at det skjedde en omlegging til rettet fiske mot utsatt fisk, har genetiske analyser blitt benyttet som hovedmetode for å spore utsatt fisk. Omfanget av skjellanalyser har derfor blitt kraftig redusert sammenlignet med tidligere perioder.
Under drivtelling i Eira ble det registrert 274 lakser og 687 antatt voksne sjøaurer. Antall registrerte gytelakser lå under gjennomsnittet for det som er registrert siden 2007, og var det laveste antall gytelaks som er registrert siden 2016. Om lag 65 % av gytelaksene og 60 % av voksne sjøaurer ble registrert på elvestrekningen mellom broa ved barneskolen og bekken ved Sira. Omtrent halvparten av alle lakser og en tredjedel av alle sjøaurer ble registrert i Kirkehølen. Gyteaksene fordelte seg i 55 % smålaks, 36 % mellomlaks, og 9 % storlaks. Under drivtelling i Aura ble det observert én gytelaks og 620 antatt voksne aurer på strekningen nedstrøms skytebanen. Det er det høyeste antall gytefisk av aure som er registrert siden gytefisktellingene startet høsten 2008. Det minimale innslaget av gytelaks samsvarer imidlertid godt med tidligere deler av undersøkelsesperioden.
Under gytegropundersøkelser våren 2024 ble det registrert minimum 76 gytegroper i Eira og 99 gytegroper i Aura. I Eira var det større sammenhengende gytefelt like nedstrøms skolebrua, i nedre deler av Kirkehølen, samt i området oppstrøms Fagerslett. I disse områdene var det flere gytegroper enn det var mulig å påvise ved graving. Det var langt flere laksegroper enn auregroper, men oppstrøms skolebrua ble det bare registrert auregroper. Omtrent halvparten av alle laksegroper ble registrert i det store gytefeltet i nedre deler av Kirkehølen. I Aura var det i motsetning til Eira en klar tallmessig dominans av auregroper. Med unntak av området like nedstrøms Sløholmen, var det jevn fordeling av registrerte auregroper. Den aller største forekomsten av gytegroper var et om lag femti meter langt gytefelt like oppstrøms Eikesdalsvatnet. I dette gytefeltet var det i størrelsesorden 30 gytegroper som ble vurdert å være av aure.
Beregninger tilsier at det ble deponert mer enn 600 000 lakserogn i Eira høsten 2023. Med mindre observasjonssannsynlighet under drivtelling var ned mot 50 %, innebærer dette at foreslått gytebestandsmål trolig ikke ble oppnådd i 2023. I løpet av perioden 2007-2023 har gytebestandsmålet i Eira trolig blitt oppnådd i årene 2008, 2011, 2012 og 2015, samt i hele perioden 2017-2022. I de sju resterende årene har gytebestandsmålet trolig ikke blitt oppnådd. Dersom elvebeskatningen hadde vært på et bærekraftig nivå (< 50 %) i hele perioden, ville gytebestandsmålet i Eira vært oppnådd i nesten alle årene i undersøkelsesperioden. Imidlertid er innsiget av laks i stor grad avhengig av kultiveringsvirksomhet. Derfor bør uttaket av laks under elvefiske fortsatt begrenses, slik at gytebestandsmålet kan oppnås uavhengig av kultiveringsvirksomhet. | en_US |
