Betydning av tetthet og felling av jerv på tap av sau

Abstract

Rivrud, I.M., Mattisson, J., Thorsen, N.H. & Odden, J. 2024. Betydning av tetthet og felling av jerv på tap av sau. NINA Rapport 2417. Norsk institutt for naturforskning. De siste 40 årene har vi hatt en vedvarende konflikt rundt forvaltningen av jerv, forårsaket av predasjon på sau og tamrein på utmarksbeite. Myndighetene har brukt store ressurser på å redusere predasjon på sau hovedsakelig gjennom bruk av lisensfelling og skadefelling. Det er viktig at effekten av tiltakene forankres i god faglig dokumentasjon på i hvilken grad de fungerer tapsreduserende. I denne rapporten analyserte vi forholdet mellom jervetetthet og tap av lam i Norge. I tillegg har vi sett på om uttak av jerv påvirker tap av sau i årene etter uttaket. Siden jerv i hovedsak tar lam, analyserte vi effekten av jerv og andre faktorer på tapet av lam i beitelagene. Vi benyttet tall på antall lam sluppet på beite og årlige tap av lam på beitelagsnivå fra Organisert beitebruk mellom 2014-2022. Jervetettheten i de ulike beitelagene ble hentet fra kart produsert av prosjektet RovQuant. Vi fant at tap av lam i beitelagene økte med økende jervetetthet. Jervetettheten i beitelagene varierte mellom 0-0,64 jerv pr 100 km2 i perioden. For hver 0,1 flere jerv pr 100 km2 på beitelagsnivå viste modellen en gjennomsnittlig økning i totaltap av lam på 4,3 dyr i løpet av sommeren. Videre økte lammetapet med økt antall jerv felt under skadefelling, der modellen predikerte et gjennomsnittlig økt tap på 2,9 lam per jerv felt under skadefelling i beitelaget. De predikerte tapstallene er gjort for et gjennomsnittlig beitelag i datasettet, der det slippes 1265 lam på beite, og i modellen korrigeres det for antall lam sluppet. Tetthet og skadefelling av jerv forklarte kun en liten del av variasjonen i totaltapene noe som peker på at det er mange andre faktorer som påvirker tap av lam uavhengig av jerv. Vi undersøkte effekt av uttak av jerv på endring i tapstall for lam mellom år ved å regne ut endringen pr beitelag fra et år (t) til det neste (t+1) og fra år t og to år frem (t+2). Modellene for endring i tap over både ett og to år viste at lammetapet avtok i beitelaget når jervetettheten ble redusert i perioden, med en predikert reduksjon på 4,5 lam tapt per 0,1 færre jerv pr 100 km2 i beitelaget over både ett og to år. Modellene viste også at hiuttak førte til en reduksjon av tapene med en predikert reduksjon i antall lam tapt i beitelagene året etter hiuttak på 27,5 dyr, sammenlignet med beitelag der det ikke var foretatt hiuttak. Vi fant også en fortsatt effekt av hiuttak på tapene etter to år, men kunne ikke skille på effekten mellom de to årene. Vi har dokumentert at tap av lam i beitelagene økte med økende jervetetthet, og at reduksjon i jervetetthet i beitelagene fører til redusert lammetap. Vi fant økt lammetap ved flere jerver felt under skadefelling, men ingen effekt av lisensfelling eller skadefelling på endring i de lokale totaltapene året etter eller to år etter uttak. Hiuttak av jerv er et kontroversielt virkemiddel. Vi fant her at hiuttak førte til lavere lammetap både ett og to år etter felling. Det var mye variasjon i dataene og stor usikkerhet i estimatene da det er mange andre faktorer som påvirker lammetap, så resultatene må tolkes med varsomhet. Vi fant ingen effekt av antall jerv felt i lisensjakt på lammetap. Det kan nok skyldes at jerv skutt i lisensjakta ikke nødvendigvis blir skutt i beiteområder med store tap og at nye jerver raskt tar over områdene til de skutte jervene. På stor skala vil lisensjakta regulere tettheten av jerv som igjen påvirker lammetapene. Dette studiet viser med all tydelighet at ytterligere kunnskap om mekanismene som styrer tap av sau til jerv vil kreve at vi følger GPS-merkede jerver i ulike beiteområder i Norge for å få gode tall på individuelle drapstakter og hvordan dette varierer. Det er også behov for å få ytterligere kunnskap om andre faktorer som påvirker tap av sau på utmarksbeite i tillegg til de store rovdyrene.

Rivrud, I.M., Mattisson, J., Thorsen, N.H. & Odden, J. 2024. Importance of wolverine density and culling on sheep losses. NINA Report 2417. Norwegian Institute for Nature Research. Wolverine predation on sheep has caused large conflicts for the last 40 years. Authorities have invested considerable resources in reducing sheep losses, primarily through licensed hunting and culling. Evaluating the effectiveness of these measures requires robust scientific documentation of their impact on reducing losses. We investigated the relationship between wolverine density and sheep losses in Norway. We also examined if wolverine culling affected sheep losses in the years following the culling. As wolverines mainly prey on lambs, we analyzed the effect of wolverine and other factors on lamb losses in the grazing units. We used data on the number of lambs released on summer pasture and annual losses of lambs in Norwegian grazing units from 2014-2022. Data on wolverine density in the different grazing units were obtained from maps produced by the RovQuant project. We found that lamb losses in the grazing units increased with increasing wolverine density. The wolverine density in the grazing units varied between 0-0.64 wolverines per 100 km2 over the period. According to the model, an increase in 0.1 wolverines per 100 km2 on the grazing unit level resulted in a mean increase in total lamb loss of 4.3 lambs. Furthermore, lamb losses increased with the number of wolverines culled due to damage control, and the model predicted a mean increased loss of 2.9 lambs per wolverine culled per grazing unit. The predicted lamb losses are estimated for an average grazing unit in the dataset, where 1265 lambs are released for grazing, and in the model, we correct for the number of lambs released. Wolverine density and culling explained only a small part of the variation in losses, indicating that many other factors influence lamb losses independently of wolverine-related factors. We investigated the effect of wolverine removal on changes in lamb loss over time by analyzing the change per grazing unit from one year (t) to the next (t+1) and from year t and two years ahead (t+2). The models for changes in losses over both one and two years showed that lamb losses decreased in the grazing unit when wolverine density was reduced, with a predicted reduction of 4.5 fewer lambs lost per 0.1 fewer wolverines per 100 km2 in a grazing unit. The models also showed an effect of den culling, with a predicted reduction on lamb losses of 27.5 lambs the year after culling. The effect was also present two years after culling, but we could not separate the effects of first and second year. We have documented that the loss of lambs in grazing areas increased with higher wolverine densities, and that reducing wolverine densities in these areas led to decreased lamb losses. Lamb losses increased with increased number of wolverines culled due to damage control, but we found no effect of the number of wolverines culled in licensed hunting or damage control on changes in local total losses the following year or two years after culling. Culling wolverines in their dens is a controversial method. Our findings showed that this method led to lower lamb losses both one and two years after the culling. However, there was a lot of variation in the data and large uncertainty estimates as many other factors may also affect lamb losses, so the results should be interpreted with caution. This study clearly shows that further understanding of the mechanisms behind lamb losses due to wolverine activity requires tracking of GPS-marked wolverines in different grazing areas in Norway to get accurate data on individual kill rates and how these vary.