Effekter av arealbruk og arealbruksendringer på biodiversitet, økosystemtjenester og karbonlagring i Norge. Et systematisk kart og beslutningsstøtteverktøy

Abstract

Nilsen, E.B., Simensen, T., Singsaas, F.T., Eriksen, L.F., Stokland, H., Sutcliffe, T.E., Kolstad, A., Pilotto, F. & Grainger, M. 2024. Effekter av arealbruk og arealbruksendringer på biodiversitet, økosystemtjenester og karbonlagring i Norge. Et systematisk kart og beslutningsstøtteverktøy NINA Rapport 2472. Norsk institutt for naturforskning Nedbygging av naturarealer og endringer i menneskelig arealbruk vurderes som de viktigste årsakene til tilbakegang og tap av arter og naturtyper både globalt og i Norge. Arealendringer påvirker økosystemenes sammensetning, struktur og funksjon, og påvirker dermed økosystemenes evne til å produsere ulike goder og tjenester vi mennesker får fra naturen – omtalt som naturgoder eller økosystemtjenester. Grunnleggende kunnskap om utbygging og andre arealbruksendringer er grunnlaget for å kunne vurdere hvilken virkning disse endringene har for naturmangfold og økosystemtjenester. Vi har i dette prosjektet utviklet et systematisk kart over tilgjengelig forskning på effekter av arealbruk og arealbruksendringer på biodiversitet og økosystemtjenester (inkludert karbonlagring) i Norge. Vår oversikt inkluderer også forskning som fokuserer på konflikter og styring knyttet til arealbruk, samt verktøy for planlegging og forvaltning. I vårt materiale er det en stor overvekt av forskning som faller inn under fagdisiplinen naturvitenskap, mens samfunnsvitenskapelige studier i mindre grad er representert. Blant naturvitenskapelige studier er de hyppigst studerte økosystemene i vårt materiale skog, etterfulgt av semi-naturlige økosystemer og fjell. Når det gjelder arealbrukstyper er det effekter av landbruk og biologisk ressursutnyttelse som er mest studert. Det er svært få naturvitenskapelige artikler som omhandler betydningen av vern eller restaurering. Videre avdekker vår gjennomgang at det er flest studier på bestandsnivå, artssamfunn eller artsegenskaper, mens det er færre studier på økosystemnivå (både struktur og funksjon). Et mindre antall studier fokuserer på effekter på økosystemtjenester, hvorav de fleste omhandler karbonopptak og få omhandler opplevelses- og kunnskapstjenester. Det er en overvekt av studier på lokal- eller regional skala og få studier som har inkludert data fra hele landet. Studier som fokuserte på samfunnsvitenskapelige problemstillinger hadde en overvekt av analytisk tilnærming med fokus på styring og forvaltning. Også i denne delen av litteraturen var det flest studier som fokuserer på bruk av biologiske ressurser (særlig skogbruk, men også jakt og fiske), samt jordbruk (særlig jordbruksproduksjon). Sammenliknet med den naturvitenskapelige litteraturen var det en høyere andel som fokuserte på vern. Samlet for den samfunnsvitenskapelige litteraturen fant vi at flere studier fokuserer på styring og verktøy, og relativt få omhandler konflikter. De hyppigst benyttede metodene i vårt materiale var intervjuer og dokumentstudier. Få studier benyttet analytiske tilnærminger knyttet til "gjennomgripende endringer", tverrsektorielle prosesser og bærekraft. Vår gjennomgang av eksisterende systematiske litteratursammenstillinger avdekket at disse i stor grad fokuserer på skog, elv og innsjø, eller semi-naturlige økosystemer. Flertallet omhandler effekter av landbruk (produksjon og beiting) og biologisk ressursutnyttelse (inkludert skogbruk), men det er også en betydelig andel av artiklene i denne kategorien som omhandler betydningen av nedbygging, energiproduksjon, transport og restaurering. Mange av de eksisterende litteratursammenstillingene er av lav kvalitet. Vår systematiske sammenstilling av litteraturen har gitt en fyldig oversikt over hvilke tema det er mye forskningsbasert kunnskap om og hvilke tema det er lite kunnskap om. På et overordnet plan mangler det innenfor naturvitenskapen studier med en eksperimentell tilnærming som er egnet til å avdekke årsaks-virkningsforhold, og det er få studier som har undersøkt effekter av arealbruk på nasjonal skala. Søket vårt identifiserte også få samfunnsrelaterte studier på enkelte tema som har fått mye politisk oppmerksomhet de siste årene, inkludert effekter av arealbruk og arealbruksendringer på karbonlagring og effekter av vindkraft. Mange av disse temaene har også stor betydning for kunnskapsbasert arealforvaltning, og bør vektlegges i framtidig prioritering av forskning og kunnskapsoppbygging.

Nilsen, E.B., Simensen, T., Singsaas, F.T., Eriksen, L.F., Stokland, H., Sutcliffe, T.E., Kolstad, A., Pilotto, F. & Grainger, M. 2024. Effects of land-use and land-use change on biodiversity, ecosystem services and carbon storage in Norway. A systematic map and decision support tool. NINA Report 2472. Norwegian Institute for Nature Research. Development in natural areas and changes in human land use are considered to be the most important causes of the decline and loss of species and habitats both globally and in Norway. These changes affect the ecosystem's composition, structure and function, which in turn affects an ecosystem's ability to produce various goods and services we humans receive from nature - referred to as “nature’s goods” or “ecosystem services”. Basic knowledge about development and other land use changes is the basis for being able to assess the effect these changes have on biodiversity and ecosystem services. In this project, we have developed a systematic map of available research on the effects of land use and land use changes on biodiversity and ecosystem services (including carbon storage) in Norway. Our overview also includes research that focuses on conflicts and governance related to land use, as well as tools for planning and management. Our findings show a large preponderance of research that falls under the discipline of natural science, while social science studies are represented to a lesser extent. Among natural science studies, the most frequently studied ecosystems in our material are forests, followed by semi-natural ecosystems and mountains. When it comes to land use types, the effects of agriculture and biological resource utilisation are the most studied. However, there are very few natural science-specific articles that deal with the importance of area protection or restoration. Furthermore, our review reveals that most studies are focused on the populations, species communities or species characteristics, while there are fewer studies at the ecosystem level (both structure and function). A smaller number of studies focus on effects on ecosystem services, most of which deal with carbon uptake and a few address cultural services. Most studies are on a local or regional scale and few studies have included data from the whole country. Studies that focused on social science issues had a predominance of an analytical approach with a focus on management and administration. In this body of literature, most studies focused on the use of biological resources (especially forestry, but also hunting and fishing), as well as agriculture (especially agricultural production). In contrast to the natural science literature, a higher proportion focused on area protection. Overall within the social science literature, we found that several studies focus on governance and tools, and relatively few deal with conflicts. The most frequently used methods in our material were interviews and document studies. Only a few studies employed analytical approaches related to "pervasive changes", cross-sectoral processes and sustainability. Our review of existing systematic literature reviews revealed that these largely focus on forests, rivers and lakes, or semi-natural ecosystems. The majority address with the effects of agriculture (production and grazing) and biological resource utilisation (including forestry), but there is also a significant proportion of the articles in this category which deal with energy production, transport and restoration. We found that many of these existing literature reviews are of low quality. Our systematic map of the literature provides a comprehensive overview of topics with abundant research-based knowledge and those with little understanding. Generally, in the natural sciences, there is a lack of studies employing an experimental approach suitable for detecting cause-effect relationships, and few of these studies that have investigated the effects of land use on a national scale. Our search also identified few social science studies on certain topics that have received a lot of political attention in recent years, including effects of land use and land use change on carbon storage and effects of wind power. Many of these topics are also of great importance for knowledge-based land management and should be emphasised in future prioritisation of research and knowledge building.