| dc.description.abstract | Bremset, G., Holthe, E., Kanstad-Hanssen, Ø., Lo, H., Berg, M., Jensås, J.G Johansen, K.N., Tønder, T.S. & Østborg, G.M. 2024. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget. Årsrapport for 2023. NINA Rapport 2376. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Skandinavisk Naturovervåking (SNA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2021-2025. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med habitattiltak, ungfiskundersøkelser med elektrisk fiske, merkestudier for å kartlegge vandring hos ungfisk, otolittanalyser og genetiske analyser for å evaluere tilslag på utsettinger, samt gytefiskundersøkelser og skjellanalyser av voksenfisk. Årsrapporten omfatter resultater fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2023. I tillegg er det inkludert tidligere upubliserte data fra nattfiske på tre stasjoner i nedre deler av Røssåga.
Under elektrisk båtfiske på 19 stasjoner i Røssåga ble det fanget 1 172 individer av seks arter. I tillegg til ferskvannslevende arter ble det fanget to torsker i nedre deler av elva. Samlet fangst var en betydelig nedgang sammenlignet med 2021 og 2022, noe som delvis skyldes færre undersøkte stasjoner. Aure og laks var de klart dominerende artene i fangstene i 2023, og det var bare på fire stasjoner at det ikke ble fanget ungfisk av begge arter. Laksungene fordelte seg i lengdespennet 32-165 millimeter, hvorav den høyeste andelen var i lengdespennet 90-125 millimeter. Denne lengdegruppa tilsvarer i stor grad naturlig produserte toåringer. Som i tidligere undersøkelsesår var det hos begge arter få årsyngel sammenlignet med eldre årsklasser. Hos aure var lengdegruppen 110-150 millimeter den mest tallrike. I denne gruppa er det en overvekt av to år gamle individer.
På tre stasjoner som ble undersøkt både dag og natt i 2022 og 2023, var det høyest fangster av ungfisk på nattestid. Stasjonene sett under ett ble 67 % av laksungene og 65 % av aureungene fanget under nattfiske. Hos laksunger var det størst døgnforskjeller på de to stasjonene oppstrøms jernbanebrua, der mer enn dobbelt så mange individer ble fanget under nattfiske som under dagfiske. Hos aureunger var det størst døgnforskjell i fangst på den nederste stasjonen, der 83 % av samlet aurefangst skjedde under nattfiske. Hos aure var døgnforskjellene enda større om man inkluderer umodne og voksne individer, siden så godt som alle aurer større enn om lag 20 centimeter har blitt fanget om natta. Resultatene samsvarer godt med funnene fra undersøkelsesperioden 2016-2020, og styrker arbeidshypotesen om at det kan være mest hensiktsmessig å undersøke de nederste stasjonene i Røssåga på nattestid. Følgelig er det aktuelt at stasjonene 18-22 bare undersøkes på nattestid i 2024 og 2025.
Under strandnært elektrisk fiske på sju stasjoner i Sjøforsløpet ble det fanget 111 årsyngel av laks og 35 eldre laksunger. Dette er den nest høyeste fangsten av laksyngel som er funnet i dette området. Hos eldre laksunger er tetthetene lignende som i perioden 2020-2022. Av aure ble det fanget to årsyngel og fire eldre ungfisk. Samlet tetthet av laksefisk i Sjøforsløpet må betegnes som lave. For å gjennomføre undersøkelsene i Sjøforsløpet må driftsvannføringen fra kraftverket reduseres ned mot 30 m3/s, noe som fører til tørrlegging av tidligere vanndekte områder. Tørrleggingingen er spesielt omfattende på venstre side oppstrøms gammelt kraftverksutløp, og i disse områdene er det tidligere år observert stranding av ungfisk. I 2023 ble nedkjøringen av kraftverket gjennomført over en lengre periode enn i tidligere år, og observasjoner tyder på at dette kan ha ført til mindre stranding. For å minimalisere dødelighet på ungfisk bør det vurderes om det er mulig å øke nedkjøringstiden ytterligere i 2024.
Estimerte tettheter av årsyngel av laks i Leirelva var de nest laveste som er funnet siden 2017, og tettheten av eldre laksunger var de laveste som er funnet i samme periode. Tetthetene av årsyngel av aure var imidlertid de nest høyeste som er funnet siden 2017, mens tetthetene av eldre aureunger var på samme nivå som de fire siste årene. Det er liten sammenheng mellom antall årsyngel som fanges ett år og fangst av eldre ungfisk i påfølgende år. I 2022 ble det derfor startet et merkestudium for å kartlegge om laksunger fra Leirelva vandrer ut i Røssåga og benytter hovedelva som oppvekstområde. I 2022 og 2023 ble det merket til sammen 266 laksunger med PIT-merker i Leirelva. Foreløpig er det ikke gjenfanget merkete individer i Røssåga. Uavhengig av merkestudiet er det naturlig å se nærmere på hvilke andre forhold i Leirelva som kan bidra til lav fangst av eldre ungfisk. Unaturlig høy dødelighet er en mulighet som bør vurderes spesielt.
For å kunne evaluere tilslagene av utsettingene i vassdraget er all utsatt fisk merket med Alizarin på øyerognstadiet før utsetting. Grunnet mangelfull merking av ungfisk som ble satt ut i 2020, har det blitt nødvendig å kombinere flere metoder for å identifisere utsatt fisk. I tillegg til identifisering av otolittmerkete og fettfinnemerkete laksunger, har det blitt gjennomført genetiske analyser for å identifisere umerkete helsøsken eller halvsøsken av utsatt fisk. I 2023 hadde umerket fisk fra 2020-utsettingene blitt treåringer. Det ble kun fanget ti treåringer i 2023. Genetiske analyser av disse er foreløpig ikke gjennomført. Totalt ble det analysert otolitter fra 185 laksunger fanget i Røssåga i 2023. Laksungene fordelte seg i 47 årsyngel, 40 ettåringer, 69 toåringer og ti treåringer, i tillegg til 19 individer som ikke var mulig å aldersbestemme. Ut fra otolittmerking og fettfinnemerking var samlet merkeandel hos analyserte laksunger 39 %. | en_US |
