Oppsummering fra dialogforum om mangfoldige naturverdier i skog. 18. september 2023.
Egeland, Cecilie; Helseth, Elisabeth Veivåg; Aspøy, Håkon; Bredin, Yennie Katarina; Figari, Helene; Krange, Olve
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3129340Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Sammendrag
Egeland, C., Helseth, E.V., Aspøy, H., Bredin, Y. K., Figari, H. & Krange, O. 2024. Oppsummering fra dialogforum om mangfoldige naturverdier i skog. 18. september 2023, NINA Rapport 2415. Norsk institutt for naturforskning
ECOREALs andre dialogforum, «Mangfoldige naturverdier i skog», ble arrangert 18. september 2023 i Forskningsparken, Oslo. Det bredt sammensatte forumet hadde 27 deltagere, og adresserte følgende problemstilling: «hvordan kan vi forstå de mangfoldige naturgodene fra skogen, og hvordan kan vi verdsette og forvalte dem på en balansert måte?». Første del av programmet bestod av seks faginnlegg. Andre del bestod av gruppearbeid, der fire spørsmål ble diskutert (se under). Gruppene var sammensatt av personer fra ulike organisasjoner. Gruppearbeidet ble ledet av medlemmer fra ECOREAL, og oppsummeringer av gruppediskusjonene ble presentert ved dagens slutt. Hovedpunkter fra gruppearbeidet kan kort oppsummeres slik (se også kap 3.):
Hvilke goder og verdier knyttet til skog vinner fram i forvaltning og beslutningsprosesser?
Flere ga uttrykk for at økonomiske nytteverdier vinner fram på bekostning på kulturelle og relasjonelle verdier (blant annet knyttet til friluftsliv og helse), og iboende verdier (som at skogen har en verdi i seg selv). Tømmerdrift ble diskutert, men også andre former for naturinngrep, som hyttebygging og småkraftverk. Samtidig pekte flere på at skogbruket opererer innenfor rammene av lovverket og sertifiseringsordningene, at disse setter grenser for virksomhetene, og at regelverket nettopp er ment å ivareta mangfoldet av verdier. Det ble vektlagt at skogbruket er en sammensatt sektor med både store og små aktører, som arbeider for å realisere uensartede og komplekse verdier. Andre pekte på at lovverk og sertifiseringsordningen gir stort rom for tolkning, og at dette gir skogbruket stor autonomi og innflytelse over den praksisen som i dag får dominere.
Er det behov for breiere inkludering av ulike verdisyn og verdier i skogforvaltningen?
Gruppene var enige om at det viktig med bred inkludering av verdisyn, men det var ulike syn på hvorvidt andre verdier alt er godt nok ivaretatt, og også om i hvilken utstrekning slike verdier bør inkluderes i praktisk skogforvaltning. Synspunktene varierte med hensyn til hvilke aktører som kan bidra til integrering av ulike verdisyn, på hvilke måter, og under hvilke vilkår. En gruppe la vekt på at de kulturelle og sosiale verdiene bør tillegges større vekt. En annen gruppe oppfattet skogbruket som svært lukket for innspill fra andre, med strenge interne regler og kontroll. På tvers av gruppene var det ganske bred enighet om at det er rom for å involvere allmennheten i større grad. Det ble pekt på behov for alternative måter å fastsette verdiene på, slik at de bedre kan synliggjøres og formaliseres i forvaltning og beslutningsprosesser.
Hva kan man eventuelt vinne og også tape med en slik endring?
Flere gevinster ble trukket fram, som bevaring av naturmangfoldet, bevaring av karbonlagre, gode naturopplevelser og bedret folkehelse. Slike mulige gevinster ble sett i sammenheng med, og i kontrast til, skogbrukets økonomiske utbytte. Skogbruksaktører ble følgelig identifisert som de som ville tape på endringene, mens naturen og den litt abstrakte allmenheten ble sett som vinner. Andre pekte på at en bredere inkludering av verdier kan føre til treghet i beslutningsprosessene, som følge av økt administrativ kompleksitet og dermed mindre effektivitet i skogforvaltningen.
Hva er eventuelt barrierer og muligheter for en slik breiere inkludering?
Noen av gruppedeltakerne mente at skogbruket selv representerte motstand mot å ta bedre hensyn til mangfoldet av verdier. Det ble også understreket at den lokalt forankrete skogforvaltningen kan stå under press fra mektige lokale aktører. Enkelte argumenterte for å flytte makt fra lokalt til regionalt eller statlig nivå, og for at dette kan øke mulighetene til deltakelse for berørte aktører som er dårlig representert i praktisk skogforvaltning. Det ble også vist til at manglende kunnskap om verdiene som finnes i et skogsareal kan representere en barriere mot inkludering av flere verdier i beslutningsprosesser.