Ecosystem services assessments to support nature-based tourism

Abstract

Aronsen, E.E., Rusch, G.M. & Immerzeel, B. 2024. Ecosystem services assessments to support nature-based tourism. NINA Report 2458. Norwegian Institute for Nature Research. Ecosystem services assessments can provide important information to support the planning and development of nature-based tourism activities and businesses, both for exploring tourism opportunities, and considering and evaluating possible trade-offs between nature-based tourism activities and other important functions of nature in an area. In this report, we review the different components of which ecosystem services assessments consist of, with a particular focus on monetary valuation methods. Following the conceptual framework of ecosystem services mapping, we point to the different components of the assessment including: (i) the areas with service providing units, (i) indicators that describe the condition of these areas with relevance for nature-based tourism activities, (iii) models estimating ecosystem services flows, (iv) identification of beneficiaries, and (v) monetary valuation approaches to assess the economic value of nature’s contribution to tourism. We first provide an overview and discuss the contexts in which ecosystem services assessments can be useful when planning and developing nature-based tourism activities. We describe and provide examples of how the ‘service providing units’ can be defined for nature-based tourism and highlight the challenges of identifying the actual contribution of nature in these kind of eco-system services assessments in which physical human interventions (i.e. facilitation of accessibility of various kinds) are a necessary component for ecosystem services flows to be realized. Secondly, we provide an overview of how the condition of the landscapes, or the ecosystems can affect nature-based tourism. We refer to research within the Recreation Opportunity Spectrum (ROS) paradigm, which relates different levels of naturalness and human intervention with potential for nature-based tourism segmentation (i.e. ranging from areas with a high level of preparation/accessibility facilitation to areas with opportunities to experience wilderness). Further, we present an overview and examples of how, in nature-based tourism situations, visitors’ management is related to the condition of nature and its capacity to contribute to nature-based tourism experiences. We also highlight and present examples of how the quality of the natural system contributing to nature-based tourism activities can be assessed and monitored in order to maintain its long-term sustainable use. Thirdly, we present an overview of monetary valuation methods, including those used in national accounts (i.e. after SEEA EA), but not exclusively. The overview is general, but when relevant, we present specific examples related to nature-based tourism. Finally, we provide a series of examples of nature-based tourism in Norway, referring explicitly to (i) different monetary valuation methods of levels of nature recreation use, (ii) questions about visitors’ management and the impact on the quality of the natural area and the tourism experience (and Lofoten islands), (iii) issues of nature-based tourism potentially conflicting with conservation goals in protected areas (Dovrefjell - Sundalsfjella National Park) and (iv) procedures for impact assessments and control of nature-based tourism in vulnerable natural areas.

Aronsen, E.E., Rusch, G.M. & Immerzeel, B. 2024. Økosystemtjenester vurderinger og naturbaserte turisme. NINA Rapport 2458. Norsk institutt for naturforskning. I denne rapporten gjennomgår vi de ulike komponentene som økosystemtjenestevurderinger består av, med særlig fokus på monetære verdsettingsmetoder. I tråd med det konseptuelle rammeverket for kartlegging av økosystemtjenester peker vi på de ulike komponentene i økosystemtjenester vurderingen: (i) områder med tjenesteproduserende enheter, (ii) indikatorer som beskriver tilstanden til disse områdene med relevans for naturbaserte reiselivsaktiviteter, (iii) økosystemtjenestemodeller som brukes for å estimere økosystemtjenester strømmer, (iv) identifisering av brukere og (v) monetære verdsettelsesmetoder for å vurdere den økonomiske verdien av naturens bidrag til turisme. Vi gir først en oversikt og diskuterer i hvilke sammenhenger vurderinger av økosystemtjenester kan være nyttige i forbindelse med planlegging og utvikling av naturbaserte reiselivsaktiviteter. Vi beskriver og gir eksempler på hvordan "tjenesteproduserende areal enheter" kan defineres for naturbasert turisme. Vi belyser deretter utfordringene med å identifisere naturens faktiske bidrag i denne typen vurderinger av økosystemtjenester der fysiske menneskelige tiltak (dvs. tilrettelegging av ulike slag) er en nødvendig komponent for å tilrettelegge at økosystemtjenes-tene skal kunne realiseres. For det andre gir vi en oversikt over hvordan landskapets eller øko-systemenes tilstand kan påvirke naturbasert turisme. Vi viser til forskning innen ROS-paradigmet (Recreation Opportunity Spectrum), som ser på hvordan ulike nivåer av naturlighet og menneskelig tilrettelegging påvirker potensialet for segmentering av naturbasert turisme (dvs. fra områder med høy grad av tilrettelegging/tilgjengelighet til områder med muligheter for villmarksopplevelser). Videre presenterer vi en oversikt over og eksempler på hvordan besøkshåndtering i naturbasert turisme er knyttet til naturens tilstand og dens evne til å bidra til naturbaserte turismeopplevelser. Vi presenterer også eksempler på hvordan kvaliteten på natur som kan vurderes og overvåkes for å sikre en bærekraftig bruk på lang sikt for naturbaserte reiselivsaktiviteter. For det tredje presenterer vi en oversikt over monetære verdsettingsmetoder, inkludert de som brukes i nasjonale regnskaper (dvs. etter SEEA EA), men ikke utelukkende. Oversikten er generell, men der det er relevant, presenterer vi eksempler knyttet til naturbasert turisme. Til slutt gir vi en rekke eksempler på naturbasert turisme i Norge, med eksplisitt henvisning til: (i) ulike monetære verdsettingsmetoder av bruk av naturen til rekreasjon, (ii) spørsmål om håndtering av besøkende og påvirkningen på kvaliteten på naturområdet og turistopplevelsen (Lofoten), (iii) spørsmål om naturbasert turisme som potensielt kan komme i konflikt med bevaringsmål i ver-neområder (Dovrefjell - Sundalsfjella nasjonalpark) og (iv) prosedyrer for konsekvensutredninger og kontroll av naturbasert turisme i sårbare naturområder.