| dc.description.abstract | Jansson, U. Mienna, I.M. & Stabbetorp, O. 2024. Fremmede arter langs Sporveiens strekninger innenfor Oslo kommune. Kartlegging av utvalgte T-bane- og trikkelinjer. NINA Rapport 2381. Norsk institutt for naturforskning
NINA har på oppdrag for Bymiljøetaten i Oslo og Sporveien AS gjennomført kartlegging av fremmede arter langs Sporveiens strekninger i Oslo kommune. Fremmede arter utgjør en stor trussel mot biologisk mangfold særlig fordi de er invasive og kan fortrenge mange andre arter, både planter og dyr. Fokus har vært på strekninger i nærheten av biologisk viktige arealer. Hoveddelen av feltregistreringene ble utført av Ulrika Jansson og Ida Marielle Mienna gjennom at utvalgte strekninger ble gått i felt (ca. 40 % av T-banestrekninger over jord og 40 % av trikkestrekninger over jord). Det ble også gjennomført datainnsamling fra T-bane i fart (ytterligere 40 % av T-banestrekningene). Arter ble registrert digitalt med hjelp av en NINA-utviklet app («SMASH-Artsapp») og habitat (leveområde) ble angitt etter NiN 2.0. Som et supplement til feltregistreringene lastet vi ned observasjoner av fremmede karplantearter i Oslo kommune fra Artskart den 20.februar 2024.
Det ble gjort 2210 funn av fremmede karplantearter i prosjektet fordelt på 137 arter. De fleste av funnene påviste arter i de tre høyeste risikokategoriene, der særlig arter med svært høy risiko (SE) ble funnet hyppig (82 % av funnene). Svært høy risiko innebærer at arten har en sterk negativ effekt på norsk natur eksempelvis, ved å fortrenge stedegne arter.
For fem av de fremmede artene (kanadagullris, russekål, rødhyll, hvitsteinkløver og platanlønn) ble det gjort over 100 funn av hver art, og særlig kanadagullris er svært vanlig forekommende langs Sporveiens arealer i Oslo med totalt 379 funn. De fleste funnene er representert av flere individer av arten, og noen steder er det flere titalls kvadratmeter som er dekket av arten. 37 forskjellige fremmede arter ble registrert med 10 eller flere funn i felt (56 arter inkludert tidligere funn publisert på Artskart) og 47 arter ble kun registrert med ett funn i felt (81 inkludert tidligere funn publisert på Artskart). Fremmede arter forekommer i ulik tetthet langs Sporveiens strekninger, og arealer som peker seg ut med særs mange funn er dels på vestkanten (Majorstuen, Vestre Aker, Smestad, Ullern) og dels på østkanten (Ekeberg, Bryn, Oppsal Manglerud) av byen. Det er også en god del funn ved Sinsen og Storo. Fravær av fremmede arter mellom enkelte stasjoner er i større grad et resultat av at alle arealer ikke er undersøkt enn at det ikke forekommer fremmede arter her.
Arealer med biologisk viktig natur (naturtyper kartlagt etter DN Håndbok 13, naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (MI), restaurerte naturmiljøer, verdifulle kulturlandskap, utvalgte kulturlandskap og verneområder), finnes i direkte tilknytting til Sporveiens arealer. Vi ønsket derfor å undersøke hvilke arealer med biologisk viktig natur var i nærheten av områder med mange funn av fremmede arter for å komme fram til en prioriteringsliste for gjennomføring av tiltak. For hvert område med biologisk viktig natur summerte vi antall fremmedartsfunn, antall fremmede arter, antall funn per risikokategori og antall funn av hver art innenfor en 100 m buffer fra området.
Basert på tettheter av fremmede arter og prioriteringskriterier anbefaler vi først og fremst å fortsette bekjempelse i og i tilknytting til Verneområdet Ekebergskråningen naturreservat (VV00002671). Deretter anbefaler vi rydding i og i tilknytting til Restaurerte naturmiljøer (inkludert arealer med den utvalgte naturtypen slåttemark). Dette gjelder områdene Vestveien, Utsikten – Ekebergskråningen, Ekebergskråningen nordøst, Sjømannskolen – Ekebergskråningen, Ekebergskrånngen ved Jomfrubråten, Ulsrud, Blyttsgate, Husebybakken, Forskningsparken og Gaustadbekken.
Når det gjelder områder med viktige naturtyper og spredningskilder nær viktig natur så gir kapittel 4 og Vedlegg 1 en god oversikt over hvilke viktige naturtyper som ligger i nær tilknytting til Sporveiens arealer. Forvaltningen kan basert på egne målsettinger og tilgjengelige ressurser prioritere hvilke av arealene det bør gjøres tiltak i.
Det er viktig å bekjempe de høyest prioriterte fremmede artene (Tabell 3), men når man først gjennomfører bekjempelse anbefales det at alle forekomster av fremmede arter fjernes i det aktuelle området. Det ble i tillegg tegnet ut enkelte større sammenhengende forekomster av fremmede arter på kart. Disse arealene kan fungere som spesielt problematiske spredningskilder. Det anbefales å utføre bekjempelse i disse områdene før man gjennomfører bekjempelse i inntilliggende arealer for å unngå at de fremmede artene sprer seg tilbake til arealene det er gjennomført bekjempelse i. Arealer som er tilplantet med fremmede arter (blomsterbed, hekker etc.) er ikke avgrenset her, men også slike arealer kan være viktig å følge opp for å hindre gjeninnføring av fremmede arter.
Ved feltkartleggingen ble det også identifisert to områder som kan utvikle seg til artsrike blomsterenger dersom de skjøttes riktig. Riktig skjøtsel vil være rydding og fjerning av busker og trær, bekjempelse av fremmede arter og slått av engarealene i løpet av august hvert år, med fjerning av høyet etter slått. Blomsterrike engarealer er viktige for pollinerende insekter og øker i tillegg estetiske verdier til området. Sporveiene kan fungerer både som spredningskorridorer og nye områder for fremmede karplanter. Risiko for etablering og spredning kan begrenses ved riktig prioritering av tiltak for å fjerne uønskede arter og skjøtsel av områder som er viktig for f.eks. pollinatorer.
Bekjempelse av fremmede arter er et langvarig arbeid, men målrettet og betimelig gjennomføring av tiltak vil ha god effekt over tid. Dette er et viktig ledd i bærekraftig bruk av arealer og bedre måloppnåelse av mål om å ta vare på arter og natur. | en_US |
