| dc.description.abstract | Veiberg, V., Meisingset, E.L. & Solberg, E.J. 2024. Hjorten i Osterøy kommune - Evaluering av effekten av forvaltningstiltak i perioden 2021-2023. NINA Rapport 2448. Norsk institutt for naturforskning.
I juni 2022 vedtok Osterøy kommune en revidert plan for forvaltning av hjort. Planen skulle gjelde for perioden 2022-2025. Det viktigste forvaltningsmålet omfattet en vesentlig (20 %) reduksjon av vinterbestanden sammenlignet med situasjonen i 2021. Som en effekt av bestandsreduksjonen håper kommunen å oppnå flere av de andre målsettingene i planen. Dette gjelder i første rekke reduksjon av arealbrukskonflikter, en økning i slaktevekter og opprettholdelse av en høy kalveproduksjon. Parallelt med bestandsreduksjonen ønsker kommunen også å oppnå konkrete mål knyttet til kjønns- og aldersfordelingen av dyr i den levende bestanden. Forvaltningsplanen presenterer også retningslinjer for kjønns- og aldersfordelingen i jaktuttaket (avskytingsstrategien), samt en ønsket fellingsprosent. I tillegg ønsker kommunen bedret samarbeid mellom jaktrettshaverne, og en økning i antallet vald med godkjent bestandsplan.
I denne rapporten presenterer vi dagens bestandsstatus og de siste årenes utvikling innen sentrale bestandsparametere. Vi har også sett på situasjonen rundt jaktrettshavernes valdorganisering og presentert vurderinger omkring behovet for justering av den kommunale forskriften om minsteareal. Vi er også bedt om å gi råd om fremtidig virkemiddelbruk innen hjorteforvaltningen.
De siste to årene har Osterøy kommune lagt til rette for en vesentlig økning i avskytingen av hjort. Dette har resultert i at antall felte hjort de siste to årene har økt med 56 % sammenlignet med de tre foregående årene. Den estimerte gjennomsnittlige vinterbestanden for perioden 2021-2023 har likevel økt sammenlignet med tidligere treårsperioder. Siden perioden 2021-2023 inkluderer en drastisk endring i jakttrykket, bør bestandsestimatet for denne perioden anses som noe usikkert. I tillegg indikerer tetthetsindeksene sett og felt hjort per jegertime/jegerdag at bestanden er noe redusert siste år.
Slaktevektene for kalver og ettåringer viser en statistisk sikker nedgang i løpet av de siste fem årene. Dette er en ventet utvikling med tanke på den vedvarende høye bestandstettheten. For kalvene tilsvarer den registrert nedgangen et vekttap på 330 g per år. For ettårige bukker og koller tilsvarer nedgangen henholdsvis 670 og 530 g per år.
Den prosentmessige sammensetningen av uttaket i de to siste årene, har stort sett representert en videreføring av avskytingsstrategien fra tidligere år. Dette har ført til at kolle per bukk-forholdet i bestanden har blitt merkbart skjevere. Sett kolle per bukk i 2023 var 2,2 basert på observasjonsdata fra både innmarks- og utmarksjakt. Bare få år tidligere lå kjønnsforholdet mellom 1,5 og 1,6 kolle sett per bukk. Sett hjort-indeksen ‘sett spissbukk per eldre bukk’ viste en tydelig oppgang i 2023. Vel og merke gjaldt dette bare for registreringer gjort i forbindelse med innmarksjakt. Dette gir likevel en indikasjon om at det har blitt færre eldre bukker i bestanden, noe som underbygger at endringen i det observerte kjønnsforholdet er reelt.
Omfanget av arealbrukskonflikter knyttet til hjorten blir fremdeles beskrevet som betydelig. Mangel på registreringer av avlingstap og skogskade, gjør det derimot umulig å gi en kvantitativ beskrivelse situasjonen. Omfanget av påkjørsler har derimot ikke blitt redusert i løpet av de siste tre årene.
For at kommunen skal nå målsetningene som er definert for hjorteforvaltningen i perioden 2022-2025, mener vi det er viktig å prioritere følgende oppgaver:
Videreføre reduksjonsavskytingen også i 2024. Antallet dyr i uttaket bør være på samme nivå som i 2022 og 2023. Antallet eldre bukker i uttaket bør derimot reduseres vesentlig. Dette er nødvendig for å stoppe den negative trenden i kjønnssammensetning. Dette vil være spesielt viktig i perioden med reduksjonsavskyting.
Vurdere bestandsstatus etter jaktsesongen 2024, og evaluere behovet for å videreføre reduksjonsavskytingen.
Forbedre grunneierorganiseringen og øke bruken av bestandsplaner. Dette initiativet kan gjerne ses i sammenheng med økt interkommunalt samarbeid relatert til forvaltningsmål og virkemiddelbruk. Store vald kan bedre fordele løyver og jaktuttak slik at områder med spesielle utfordringer prioriteres. Dette reduserer behovet for kommunal detaljregulering, og følgelig behovet for å ha mange ulike minsteareal.
Kommunen har en målsetning om å øke gjennomsnittsalderen for eldre dyr. Innsamling av kjevemateriale fra felte dyr og aldersbestemmelse av dette, bør derfor gjennomføres i løpet av perioden forvaltningsplanen gjelder for (2022-2025).
Evaluere behovet for justering av kommunens minsteareal etter jaktsesongen 2024.
Iverksetting av ulykkesforebyggende tiltak på veistrekningen mellom Tiråstunnelen forbi Rolland og gjennom Hansdalen (FV566). | en_US |
