Kartlegging av lavbeitenes biomasse tilbake i tid

Abstract

Erlandsson, R., Ostapowicz, K., Langeland, K., Tveraa, T., Aasmo Finne, E. & Tømmervik, H. 2024. Kartlegging av lavbeitenes biomasse tilbake i tid. NINA Rapport 2426. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3121824

Kvalitetsnormen for villrein bygger på et sett av målekriterier som til sammen gir grunnlag for en helhetsvurdering av tilstanden i de norske villreinområdene. Gjennom NFR- prosjektet «VANWHITE» har NINA utviklet en ny metode for direkte beregning av lavdekning og lavvolum/lavbiomasse basert på satellittbilder og feltdata fra typiske lavdominerte områder ved Røros, Finnmark, Sverige og Hardangervidda. Metoden er basert på maskinlæring / kunstig intelligens (KI) (Erlandsson et al. 2022). Vinteren 2021-22 ble alle de 24 nasjonale villreinområdene beregnet mht. lavbiomasse med denne metoden.

Miljødirektoratet ønsket også en oversikt over utviklingen i lavbiomasse bakover tid basert på samme metode. I denne rapporten har vi beregnet lavbiomassen for alle villreinområdene i Norge over en 36 års periode fra 1984 til og med 2020. Vi har beregnet biomassen for årene 1984, 1993, 2001, 2013 og 2020. Vi hadde i utgangspunktet valgt å beregne lavbiomassen for tre år (1984, 2001 og 2020), men forsterket analysen med ytterligere to år, 1993 og 2013, for å analysere om det er trender i materialet som ikke ville ha kommet fram med bare tre måletidspunkter.

Totalt sett har det vært en markant nedgang i kvaliteten på lavbeitene i villreinområdene fra den første målingen i 1984 og fram til i 2020. I 1984 hadde i gjennomsnitt 67 % av lavbeitene god kvalitet, dvs. grønn klassifisering etter kvalitetsnormen. Siden den gang har det vært en reduksjon på 5,5 % per tiår, og per 2020 oppnådde under halvparten (48 %) av arealet i villreinområdene god kvalitet på lavbeitene etter kriteriene i kvalitetsnormen. Nærmere 20 % av lavbeitene med god kvalitet er med andre ord blitt borte. Hardangervidda er et unntak, hvor andelen av lavbeitene av god kvalitet har ligget på 50 % til 60 % hele tiden siden 1984, mens Fjellheimen har hatt en reduksjon fra 94% til 47 % fra 1984 til 2020. Vi har ikke analysert disse endringene i lavbiomasse mot populasjonsdynamikk, klimaforandringer, vegetasjonsendringer (slik som forbuskning og økning av skogareal) indusert av endringer i arealbruk eller forstyrrelser. Det er et naturlig tema for videre analyse av datamaterialet. Vi diskuterer kort noen mulige sammenhenger mellom reduksjon i lavbiomasse og ulike påvirkninger, og ser kort på historiske feltdata og rapporter for hvert område i vedlegg.

Erlandsson, R., Ostapowicz, K., Langeland, K., Tveraa, T., Aasmo Finne, E. & Tømmervik, H. 2024. Kartlegging av lavbeitenes biomasse tilbake i tid. NINA Report 2426. Norwegian Institute for Nature Research. http://hdl.handle.net/11250/3121824

The Norwegian quality standard for wild reindeer is based on a set of measurement criteria which together form the basis for an overall assessment of the state of the Norwegian wild reindeer areas. Through the completed project "VANWHITE" (financed by the Research Council of Norway), NINA has developed a new method for direct calculation of lichen cover and lichen volume/lichen biomass based on satellite images and field data from typical lichen-dominated areas at Røros, Finnmark, Sweden and Hardangervidda in Norway. The method is based on machine learning / artificial intelligence (AI) (Erlandsson et al. 2022). Lichen biomass for all the 24 national wild reindeer areas were calculated according to this method. The Norwegian Environment Agency also wanted an overview of the development in lichen biomass over time based on the same method. In this report, we have calculated the lichen biomass for all wild reindeer areas in Norway over a 36-year period from 1984 to 2020. We have calculated the biomass for the years 1984, 1993, 2001, 2013 and 2020. We initially planned to calculate the lichen biomass for three years only (1984, 2001 and 2020), but reinforced the analysis with two more years (1993 and 2013) to analyze whether there are trends in lichen biomass over time that we wouldn’t have detected with only three years of measures.

Overall, there has been a marked decline in the quality of the lichen pastures in the wild reindeer areas from the first measurement in 1984 until 2020. In 1984, on average 67% of the lichen pastures had good quality, i.e. green classification according to the quality standard. Since then, there has been a reduction of 5.5% per decade, and by 2020 less than half of the area in the wild reindeer areas achieved good quality of the lichen pastures according to the criteria in the quality standard. I.e., close to 20% of the lichen pastures with good quality have disappeared. Hardangervidda is an exception, where the proportion of lichen pastures of good quality has been at 50% to 60% all the time since 1984, while Fjellheimen has had a reduction from 94% to 47% from 1984 to 2020. We have not analyzed these changes in lichen biomass against population dynamics, climate change, vegetation changes (such as reforestation and increase in forest area) induced by changes in land use or disturbances. This is a natural topic for further analysis of the data material. We briefly discuss some possible connections between the reduction in lichen biomass and various impacts and look briefly at historical field data and reports for each area in the appendix.