Limniske naturtyper i Dønna og Brønnøy kommuner. NiN 3.0 limnisk med vurdering av tilstand og naturmangfold

Abstract

Dervo, B.K., & Gregersen, F. 2024. Limniske naturtyper i Dønna og Brønnøy kommuner. NiN 3.0 limnisk med vurdering av tilstand og naturmangfold. NINA Rapport 2439. Norsk institutt for naturforskning. NiN-kartleggingen (vers. 3.0) av de seks innsjøene i Nordland omfatter de to lokalitetene Liss Gleinsvatnet og Straumavatnet i Dønna kommune og de fire lokalitetene Hornsvatnet, Tettøyvatnet, Ytrevatnet og Storvatnet i Brønnøy kommune. Straumavatnet er tidligere kartlagt som rik lavlandssjø, mens de fem andre lokalitetene er kartlagt som kalksjøer. Alle kalksjøene tilfredsstiller kravene i naturmangfoldloven til kalksjø som utvalgt naturtype. Vurderingen etter Håndbok 13 hadde gitt alle innsjøene verdien svært viktig. Tilstandsindeksen ble regnet ut til 6,0 og naturmangfoldsindeksen til 11,0 for Liss Gleinsvatnet, som viser en «moderat» tilstand pga. eutrofiering, og et «stort» artsmangfold pga. fordelingen av NiN-kartleggingsenheter, påvisning av 16 vannplanter, 11 helofytter og rødlisteartene broddtjernaks (VU), busttjernaks, (NT) gråkrans (NT) og taglstarr (NT). Dette ga som resultat «høy kvalitet». De fem andre innsjøene hadde en tilstandsindeks mellom 0 og 4,8 som tilsvarer «god» tilstand, men med noe påvirkning i Tettøyvatnet og Ytrevatnet. Naturmangfoldsindeksen varierte mellom 6,6 og 10,4. Antall rødlistede plantearter var henholdsvis én i Straumavatnet (nøkketjernaks (NT)), tre i Hornsvatnet, tre i Tettøyvatnet, tre i Ytrevatnet og fire Storvatnet. Alle lokalitetene på Brønnøy hadde forekomst av bustkrans (NT) og sliretjernaks (NT). Dette ga «høy» kvalitet i Straumavatnet, Tettøyvatnet og Ytrevatnet og «svært høy» kvalitet i Storvatnet og Hornsvatnet. Sammenlignet med tidligere systemer for vurdering av verdi og kvalitet, fanger en NiN-kartlegging bedre opp lokalitetenes tilstand. Det gjorde kvalitetsvurderingen litt mer nyansert for lokalitetene i denne undersøkelsen, hvor kun to av seks lokaliteter får aller høyeste skår for kvalitet. Beregning av de to indeksene «Tilstandsindeksen» og «Naturmangfoldsindeksen» vil gi et mer objektivt bilde av kvalitet, enn et system med bare definerte klassegrenser. Dette vil være mer i tråd med prinsippene i NiN som et verdinøytralt system.