| dc.description.abstract | Bergan, M.A. 2024. Bunndyrovervåking av små vassdrag i Trondheim kommune i 2023. NINA Rapport 2419. Norsk institutt for naturforskning.
På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA undersøkt bunndyrsamfunnet i vassdrag i kommunen i 2023. I løpet av året ble 12 bunndyrprøver samlet inn fra stasjonsområder i vassdrag av typen bekker eller små elver i kommunen. Hensikten var å klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement, og vurdere vannforekomstenes vann- og miljøkvalitet på bakgrunn av bunndyrfaunaen. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av forurensningsindeksen ASPT, samtidig som EPT-indeks, BMWP-indeks og dominansforhold av bunndyr også er anvendt i en samlet miljøbedømming med bunndyrfaunaen som indikator.
Av de 12 undersøkte stasjonene oppnådde en stasjon «Svært god» økologisk tilstand (Naturtilstand) ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsmetode. Tre stasjoner hadde noe avvik fra miljømålet om minimum «God» økologisk tilstand, og ble klassifisert til «Moderat» økologisk tilstand. Seks stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet miljømål, med store vannkjemiske og/eller hydromorfologiske utfordringer, og ble klassifisert til «Dårlig» økologisk tilstand.
Årlig overvåking de siste 10-15 årene viser variasjoner i bunndyrsamfunnet i kommunens bekker, og den økologiske tilstanden varierer mellom år for mange vassdrag. Negative effekter og variasjoner i tilstand skyldes kjente eller ukjente forurensingsutslipp siste år, lekkasjer av miljøfarlig stoff, gjødselutslipp, uregelmessig tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann eller anleggs-/gravearbeid nært vassdragene. Det er ofte flere menneskeskapte faktorer i kombinasjon, såkalt «samlet belastning», som påvirker mange vassdrag. Klimaendringer, med mer ekstremvær, kan gi en forverring av miljøtilstanden i utsatte vassdrag med stor aktivitet i nedbørfeltet i kommunen. Positiv utvikling over flere år kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført, og at dette har hatt en gunstig effekt for vannmiljøet. Positive effekter observeres også etter restaureringstiltak rettet mot fisk. Tiltak med utlegging av b.la. elvestein i ulike størrelser gir økt bunndyrproduksjon og større biologisk mangfold av bunndyr.
Mange av kommunens vassdrag befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Høstpløying er utbredt, og kantvegetasjonen fjernes ofte aktivt. Drensgrøfter og rør leder partikler og næringssalter ut i bekkene. Samlet sett gir dette økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter til bekkene. Dette forsterkes av milde vintre med mye nedbør i form av regn og avrenning fra barmark gjennom hele året. De siste årene er det avdekket gjødselutslipp i to sidebekker til Nidelva. Dette har gitt dokumenterte negative vannmiljøeffekter. Foruten kortvarig, akutt negativ biologisk effekt som fiskedød og kollaps i bunndyrfaunaen, gir gjødselpåvirkning også økt nedslamming og begroing, som bidrar til redusert vannmiljøtilstand over lengre tid. Slike utslipp bidrar også til økt samlet belastning på Nidelva. I resipientene vil dette påvirke biologisk mangfold av bunndyr, og gir dårligere gyte- og oppvekstmuligheter for stedegen laksefisk.
Med økt innslag av ekstremnedbør, styrtregn og mildere vintre i klimaprognosene framover, blir landbrukstiltak mot avrenning/utslipp og utbedring av vann/avløpssystemet for boligområder viktige satsningsområder for å bedre vannkvalitet i vassdrag i Trondheim. Habitatstyrking og restaurering av vassdrag har dokumentert stor positiv effekt på vannmiljøet, og blir et svært viktig virkemiddel for å nå miljømål. Det observeres for tiden stort og økende press i såvel landbruksbekker som urbane bekker i Trondheim kommune. Samtidig synes vern og ivaretakelse av vassdragsnatur å måtte vike for bl.a. lokalisering av deponier, etablering av industri-/næringsvirksomhet og vei-/byggevirksomhet. Samlet sett kan det derfor bli utfordrende å både oppnå og ivareta et oppfylt miljømål om minimum «God» økologisk tilstand i mange bynære vassdrag i tiårene som kommer. | en_US |
