| dc.description.abstract | Bjørnås, K.L., Jensås, J.G., Solem, Ø. & Museth, J. 2024. Ungfiskundersøkelser i Gaula og Sokna. Årsrapport 2023. NINA Rapport 2445. Norsk institutt for naturforskning.
Status for bestandene av laks og sjøaure i Gaulavassdraget har blitt overvåket gjennom ungfiskundersøkelser hver høst siden 2013. Undersøkelsene har foregått i hovedstrengen av Gaula og i utvalgte sidevassdrag. I 2023-sesongen (august-oktober) ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på tjue stasjoner: seksten i hovedstrengen og fire i sidevassdraget Sokna. I tillegg ble det samme høst foretatt etterundersøkelser på to pilotområder for habitattiltak med elektrisk båtfiske.
Det ble fanget både årsyngel og eldre ungfisk av laks på alle stasjonene. Tetthetene varierte mye, spesielt i hovedstrengen. Tetthetene av årsyngel av laks var på mellom 10 og 250 individer/100 m2, i gjennomsnitt 78 individer/100 m2 i hovedelva og 111 individer/100 m2 i Sokna. En tallrik 2022-årsklasse av laks registrert i foregående års ungfiskundersøkelser ga forventninger om relativt høye tettheter av eldre ungfisk i 2023, men dette slo ikke til. Tettheten av eldre laksunger varierte mellom 2 og 144 individer/100 m2, gjennomsnittlig 39 individer/100 m2 i hovedelva og 58 individer/100 m2 i Sokna.
I hovedelva ble årsyngel av aure fanget på 11 av de 16 undersøkte stasjonene, mens eldre ungfisk av aure ble fanget på kun 7 av stasjonene. Det var også i 2023 svært lave tettheter av sjøaure i vassdraget. Den høyeste tetthet av aureyngel i 2023 var på 88 individer/100 m2 på stasjonen Hov i Sokna, mens i hovedelva var ikke aureyngeltetthetene mer enn maksimalt 26 individer/100 m2 (på stasjon Gravråk og stasjon Øivindmoen).
En mulig forklaring på de lave tetthetene er at elfisket var nødt til å skje ganske sent på året på grunn av den nedbørsrike høsten som førte til høy vannføring. På de to siste feltdagene hadde elva rukket å bli fem grader eller kaldere, og erfaring tilsier at lav vanntemperatur påvirker fangbarheten ved elfiske.
Gaula opplevde to flomtopper i august 2023, den første 8. august i forbindelse med ekstremværet «Hans». Erfaring fra andre elver og fra Gaula på 1990-tallet tilsier at det er plommesekkyngel og nylig oppkommet årsyngel (<1 uke) som er mest sårbare ved flom. Laksyngelen i Gaula kommer vanligvis opp av grusen i slutten juni, så vi antar at årsklassen av laks var passert den mest sårbare perioden da den første flommen inntraff. Tidligere studier har vist at eldre livsstadier av laks og aure er mindre påvirket av flommer. Vi anser det derfor som lite sannsynlig at flomtoppene i august førte til økt ungfiskdødelighet som kan forklare de lave tetthetene av særlig eldre ungfisk i 2023.
Båtelfisket av pilotområdene på Nedre Leberg og Hofstad ble også utført ved kald vanntemperatur, noe som etter alt å dømme har påvirket fangbarhet. Det er derfor større usikkerhet forbundet med å sammenligne fangstestimatene med tidligere år. Den høyeste totalfangsten på Nedre Leberg i 2023 var på elvehøyre side oppstrøms pilotområdet, like ved elvekanten hvor BaneNor fikk utført miljøtilpasset erosjonssikring i 2022. Også på Hofstad var det stasjonene oppstrøms pilotområdene som hadde de største totalfangstene. Erfaringene så langt er at pilotområdene er av såpass liten utstrekning at det er vanskelig å få et representativt bilde av fisketetthetene, for så å sammenligne med stasjoner opp- og nedstrøms. | en_US |
