| dc.description.abstract | Jacobsen, R.M., Birkemoe, T., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hamre, Ø., Hanssen, O., Laugsand, A.E., Opsahl, N.N., Sverdrup-Thygeson, A. & Åström, J. 2024. Overvåking av insekter i hule eiker. Utvalg av overvåkingstrær og første datainnsamling. NINA Rapport 2444. Norsk institutt for naturforskning.
Hule eiker er viktige levesteder for hundrevis av spesialiserte arter, deriblant mange sjeldne og truede arter av særlig insekter, sopp og lav. Dessverre er antall hule eiker i Norge i nedgang, og dette truer de mange eiketilknyttede artene. Selv om flere prosjekter har kartlagt arter i hule eiker, har vi ingen lengre tidsserier med overvåkingsdata. Vi vet derfor lite om hvordan artssamfunnene i de hule eikene utvikler seg over tid, og hvorvidt trender for artsantall og tallrikhet for insekter i hule eiker skiller seg fra trender for insekter generelt, som det fremgår av den nasjonale insektovervåkingen. Prosjektet som rapporteres her legger grunnlaget for en flerårig, regelmessig overvåking av insekter i hule eiker i Norge.
Vi har gjort et utvalg av 100 eiker fra de totalt 600 eikene som ble registrert i den nasjonale eikekartleggingen og funnet igjen i gjenkartleggingen i 2019. Disse 100 eikene er fordelt på to sett på 50 eiker som kan overvåkes ved innsamling av insekter annethvert år. Av praktiske hensyn er disse settene fordelt på geografiske regioner, med et sett for region Øst (Oslo, Viken (nå Akershus, Buskerud, Østfold), Telemark & Vestfold) og et sett for region Vest (Agder, Rogaland og Vestland). Eikene ble i utgangspunktet trukket tilfeldig, med unntak av en doblet sannsynlighet for å trekke eiker med diameter i brysthøyde over 200 cm og samtidig synlig hulrom, i tillegg til noen kriterier i forhold til antall trær på hver overvåkingsrute. Fordelingen mellom fylker og mellom skog/ikke skog ble kontrollert i etterkant og ansett som tilfredsstillende balansert.
Innsamling av insekter ble utført i juni og juli 2023 på 50 eiker i region Øst. To vindusfeller ble hengt opp i hvert tre, en i kronen og en på stammen. Dersom treet hadde et synlig hulrom ble vindusfellen på stammen hengt så nærme hulrommet som mulig. I tillegg ble det satt opp malaisefeller ved fem eiker, og temperaturloggere ved 29 eiker.
Vindusfeller er mest effektive til å fange biller, og det var også denne artsgruppen som ble sortert ut fra disse felleprøvene. Billene fra vindusfellene ble identifisert morfologisk, med noe supplement av DNA-strekkoding av individer. Insektene samlet i malaisefellene ble DNA-metastrekkodet, hvilket identifiserer insekter (og andre leddyr) i alle artsgrupper.
Fra vindusfellene ble det identifisert 322 arter fra 1817 individer. Flertallet av artene (71%, 227 arter) var tilknyttet døde trær, og 77 arter hadde en kjent tilknytning til eik spesifikt. Kun 37 arter ble kategorisert som pollinerende, men svært mange arter hadde ikke informasjon om dette i databasene. Blant billene fra vindusfellene var det tretti arter (339 individer) som var rødlistet. En nær truet art, øyebillen Euglenes oculatus, utgjorde 86% av de rødlistede individene. Blant de rødlista artene var det 15 truede (VU, EN eller CR) arter (22 individer).
Fra malaisefellene ble DNA-sekvenser gruppert i 3519 taksa (operational taxonomic units), hvorav 1724 (49%) ble bestemt til art, de fleste (1409) med høy eller moderat sikkerhet for bestemmelsen. Av disse var flertallet tovinger, veps og sommerfugler, og minst 130 arter kunne klassifiseres som pollinatorer. Det ble registrert 17 rødlista arter, hvorav 8 var truede arter.
Årets erfaring er at både utvalget av eiker og metodikken for innsamling og identifisering fungerte godt, og vi anbefaler en videreføring av overvåkingen med innsamling av insekter fra eiker i region Vest. Om det er mulig å finansiere det, vil det være en fordel å forlenge innsamlingsperioden for å dekke mer av feltsesongen, teste muligheten for å identifisere flere artsgrupper fra vindusfellene og å sette av midler til dataanalyse. Data fra overvåkingen vil på sikt kunne brukes til å evaluere både eventuelle årsaker til nedgang og effekter av tiltak for å bevare trua arter i hule eiker, samt i habitatene der eikene forekommer, som skog og åpent lavland. | en_US |
