Telling av oppvandrende fisk i Tanavassdraget. Lákšjohka 2018-2020, Kárášjohka 2018-2022, Máskejohka 2020 og 2022, Anárjohka 2021 og Iešjohka 2022

Abstract

Domaas, S., Gjelland, K.Ø, Johansen, N.S., Pedersen, S.L.K., Fagard, P., Ballesteros, M., Falkegård, M., Orell, P., Pohjola, J.P., Kuusela, J. 2024. Telling av oppvandrende fisk i Tanavassdraget. Kárášjohka 2018-2022, Lákšjohka 2018-2020, Máskejohka 2020 og 2022, Anárjohka 2021 og Iešjohka 2022. NINA Rapport 2296. Norsk institutt for naturforskning. Det stilles strenge krav til forvaltningen av laks i Tanavassdraget; den skal være fleksibel, kunnskapsbasert, bestandsspesifikk og bygge på den best tilgjengelige kunnskapen om den enkelte fiskebestands størrelse, sammensetning og forventede utvikling. På bakgrunn av tilgjengelig informasjon utarbeider den norsk-finske overvåknings- og forskningsgruppen for Tana (OFG) årlige bestandsstatuser for tanalaksen. For å øke kunnskapsnivået om blant anna enkelte bestanders størrelse og sammensetning, fremmet OFG i forkant av 2018-sesongen et forslag til en rekke lokaliteter hvor det skulle benyttes sonarer og undervannskameraer for å telle antall oppvandrende laks. På bakgrunn av OFGs anbefaling fikk NINA i 2018 i oppdrag om å videreføre den årlige overvåkningen med undervannskameraer i Lákšjohka og starte årlig overvåkning med sonar i Kárášjohka. Overvåkningen med video i Lákšjohka ble videreført frem til og med 2020, etter det ble besluttet å ikke videreføre telling på denne lokaliteten på grunn av tøffe miljøforhold som førte til lav pålitelighet i tellingene. Fra 2020 ble sonar nummer to tilgjengelig, og det ble gjennomført sonar-overvåking i Máskejohka i tillegg til Kárášjohka. I 2021 ble en ny kontrakt inngått med formål om å holde fram med den årlige overvåkinga i Kárášjohka, samt å telle oppvandring med sonar i en annen elv hvert år. Denne ekstra elva skulle kunne rullere mellom andre sideelver, mest aktuelle her var Máskejohka, Iesjohka, Váljohka og Goššjohka. Undervannskameraer har i økende grad blitt brukt i kombinasjon med sonartellingene, for å skaffe til veie bildemateriale til artsidentifisering for tryggere artsfordeling av sonartellingene. Første med kamera på rullering mellom lokalitetene, og fra 2022 med fast kameraovervåking gjennom sesongen på hver lokalitet. Resultatene fra telling med sonar i Kárášjohka, Máskejohka, Anárjohka og Iešjohka i de ulike årene (innenfor overvåkningsperioden) er vist i tabell 1, mens resultatene fra telling av oppvandrende laks og nedvandrende smolt i Lákšjohka med undervannskamera er vist i tabell 2. Våre erfaringer med sonarovervåking i de ulike elvestrekningene i årene 2018-2022 har gitt oss stor tiltro til å benytte sonar for å telle/estimere netto antall oppvandrende laks. Vi har også i økende grad anerkjent nødvendigheten av parallelle videoopptak for å sikre artsbestemmelsen, spesielt for fisk under 65 cm. Dette har blitt særlig aktuelt med det store pukkellaksinnsiget til Tanavassdraget i senere år. Den største utfordringen er å komme i gang med sonarovervåkingen så tidlig som mulig etter isgang. Her må vårflommen veies opp mot sikkerheten til mannskap og utstyr, og oppstart vil nødvendigvis variere mellom år. På lokalitetene anbefaler vi at det settes opp permanente hytter som kan gjøre tplasseringen av utstyr raskere og uavhengig av snøforhold, og dermed lettere muliggjøre oppstart i perioden mellom isgang og flom. En annen utfordring er den lange analysetiden. I dag gjøres analysene manuelt på grunn av stor usikkerhet i eksisterende automatiske analysemetoder. Dette medfører at det tar lang tid å tilgjengeliggjøre resultater fra sonarregistreringene. Det bør derfor utvikles bedre automatiske analysemetoder. Trolig vil analysemetoder basert på kunstig intelligens være svært nyttige. Utvikling av slike analysemetoder vil kunne redusere overvåkingskostnadene og samtidig muliggjøre tilgjengeliggjøring av oppvandringsdata nærmest i sanntid. Det vil likevel være nødvendig å etterprøve slike automatiske analyser med manuelle analyser for å kunne vurdere usikkerhet i både telling og lengdemål. Slik etterprøving bør gjennomføres for ulike deler av sesongen og varierende vannføring. Vi anser at sonarovervåking kombinert med videoopptak er den beste metoden for å overvåke lakseoppvandring i Tanaelva og dets større sideelver. Fordelen med sonar er at den gir både antall og lengdemål, mens video gir art for en del av fiskene som passerer. Lys- og siktforhold gjør at kun video ikke vil være et godt alternativ i større sideelver.