Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPaulsen, Majken
dc.contributor.authorLundberg, Aase Kristine
dc.contributor.authorGjertsen, Arild
dc.contributor.authorEilertsen, Svein Morten
dc.contributor.authorRisvoll, Camilla
dc.coverage.spatialNordlanden_US
dc.date.accessioned2024-02-13T09:59:22Z
dc.date.available2024-02-13T09:59:22Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.issn1502-3532
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3117202
dc.description.abstractI en årrekke har det pågått politiske diskusjoner og rettslige prosesser om hvordan statsgrunn i Nordland og Troms skal forvaltes. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i spenningene som har oppstått som følge av at antatt like utmarksområder forvaltes ulikt i ulike deler av landet. Mens fjelloven og statsallmenningsloven finnes sør for Nordland, er det Finnmarksloven som regulerer utmarka lengre nord. På statsgrunn i Nordland og Troms er det Statskog SF som har forvaltningsansvaret. Gjennom en kombinasjon av kvalitative metoder undersøker vi hvordan et utvalg aktører erfarer og forholder seg til forvaltningen av statsgrunn i Salten-regionen i Nordland. Vi finner tre dominerende tema som både tilhengere av dagens forvaltningsmodell og de som ønsker å innføre fjelloven og lokale fjellstyrer vektlegger i sin argumentasjon; økonomi, kompetanse og rettigheter. Alle aktørene posisjonerer seg med hensyn til de alternative forvaltningsmodellene, men det er ulikt hvor tydelig de tar stilling. Mens kommunene og lokale aktører mener det er på overtid å få innført fjelloven, vektlegger andre at Statskog sikrer allmennheten tilgang til å bruke utmarka. Kryssende konfliktlinjer, både langs sentrum-periferiaksen og mellom lokale aktører bidrar til å opprettholde status quo. Uavklarte samiske rettighetsforhold kompliserer situasjonen ytterligere.en_US
dc.description.abstractIn recent years there have been both political discussions and legal proceedings related to how commons in Nordland and Troms should be managed. In this article our point of departure is the tension that arises when presumed similar land, defined as outfields, is managed differently in different parts of Norway. While Fjelloven and Statsallmenningsloven dictate how outfields are treated south of Nordland, the northernmost part of the country is regulated by Finnmarksloven. Statskog SF regulates commons in Nordland and Troms. We deploy a combination of qualitative methods to investigate how a selection of actors experience and relate to the regulation of commons in the Salten region of Nordland. Both proponents and detractors of the current management model structure their arguments around capital, skills and rights. All actors position themselves relative to the alternative management models, but they differ in the degree to which they make their positions heard. While municipalities and local agents consider the establishment of Fjellova to be overdue, others value Statskog’s initiatives to secure common access to outfields. Status quo is maintained by lines of conflict intersecting with centre – periphery divides. Unresolved Indigenous Sámi rights complicates the situation further.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherFjell-forsk-netten_US
dc.subjectutmarksforvaltningen_US
dc.subjectlokal forvaltningen_US
dc.subjectinteressemotsetningeren_US
dc.subjecttilliten_US
dc.subjectoutfield managementen_US
dc.subjectlocal managementen_US
dc.subjectconflicting interestsen_US
dc.subjecttrusten_US
dc.titleOm det å rope i skogen; ulike stemmer i Nordlands utmarken_US
dc.title.alternativeThe Call of the Wild: Multiple voices in the Nordland outfieldsen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.source.pagenumber44-59en_US
dc.source.journalTidsskriftet Utmarken_US
dc.source.issue2024-1en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Tidsskriftet Utmark [65]
    Hovedmålsettingen med Tidsskriftet Utmark er å formidle kunnskap om bruk og forvaltning av utmark, og bidra til dialog og debatt mellom aktører som jobber med, og er opptatt av, utmarka.

Vis enkel innførsel