Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGosselin, Marie-Pierre
dc.contributor.authorAronsen, Tonje
dc.contributor.authorFossøy, Frode
dc.coverage.spatialReinsjøbekken, Øvre Forra naturreservat (Trøndelag)en_US
dc.date.accessioned2024-02-13T07:03:27Z
dc.date.available2024-02-13T07:03:27Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.isbn978-82-426-5123-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3117097
dc.description.abstractGosselin, M.-P., Aronsen, T. & Fossøy, F. 2024. Kartlegging av elvemusling i Øvra Forra naturreservat. NINA Rapport 2325. Norsk institutt for naturforskning. Øvre Forra naturreservat ble opprettet i 1990 og er et av Norges største naturreservat med sine 108 km². I 2002 fikk Øvre Forra Ramsarstatus, som et internasjonalt viktig våtmarksområde. Reinsjøbekken renner fra Reinsjøen i Levanger kommune og ca. 910 m til Heståa. Reinsjøbekken renner sammen med Heståa ca. 5,4 km oppstrøms samløpet mellom Heståa og Forra, et sidevassdrag til Stjørdalselva. I 2011 ble bestanden av elvemusling i Reinsjøbekken undersøkt på to lokaliteter. Det ble funnet fire muslinger på 15 minutter ca. 30 meter nedenfor Reinsjøen, og etter gjentatte stikkprøver ble det funnet ytterligere 24 muslinger på 15 minutter lengre nedstrøms. På bakgrunn av kartleggingen ble det gjort en vurdering av SWECO i 2012. Det ble vurdert at Reinsjøbekken har en minimumsbestand på 264 individer. Det ble notert at selv om bestanden er innenfor et verneområder, er den i et område med mye ferdsel og den ble vurdert som sårbar og med høy verneverdi (klasse II). Stasjonær ørret (Salmo trutta) er vertsfisk for muslingslarvene. Siden 2011 har om-rådet blitt gjort mer tilgjengelig for allmenn ferdsel, ved klopplegging som krysser Heståa rett nedstrøms Reinsjøbekken og selve Reinsjøbekken og etablering av gapahuk og andre fasiliteter ved Reinsjøen. Som en konsekvens er området høyst sannsynlig vesentlig mye mer i bruk i dag enn i 2011. Nye undersøkelser i 2022 hadde som mål å etablere størrelsen og tettheten på bestanden i hele Reinsjøbekken samt lengdefordelingen av levende muslinger. I tillegg skulle en bruke miljø-DNA for å undersøke om det finnes forekomster av elvemusling ved andre lokaliteter i området. Det ble gjennomført 13 tidsbegrensede tellinger («fritellinger») i Reinsjøbekken, mellom utløpet i Heståa og utløpet av Reinsjøen i september 2022. Det ble funnet levende elvemuslinger på 12 av de 13 tellingene, og antallet varierte mellom 0,26 og 19,67 individer pr. minutt observasjonstid. Det var en betydelig nedgang i antall/tetthet av individer på telling 10-13, i øvre delen av Rein-sjøbekken mot Reinsjøen, der substratet endret seg fra stein og grus til å være dominert av berg. Det ble registrert 1125 levende muslinger, noe som er sannsynligvis et underestimat av antallet muslinger som finnes i reinsjøbekken. På grunn av det høye registrerte antallet muslinger i Reinsjøbekken var det dessverre ikke mulig å få til lengdefordelingen av alle talte levende muslinger med den tidsrammen man hadde til rådighet. Målinger på noen muslinger viste at lengden varierte mellom 42,7 og 104,5 mm. En grundig vurdering av bestandens levedyktighet (inkl. undersøkelser av rekrutering og lengdeforedling) vil kunne bidra til å etablere behovet for tiltak for elvemusling i Øvre Forra naturreservat. Fiskeundersøkelser i Reinsjøbekken vil kunne bidra til å vise om fiskebestand og fisketetthet er egnet for elvemusling. Utvidelse av elvemuslingundersøkelser og kartlegging til Heståa kan bidra til å identifisere flere områder som er egnet for elvemusling. Denne kartleg-gingen i Reinsjøbekken bekreftet at det finnes en større bestand av elvemusling enn tidligere antatt i denne bekken. Foruten videre undersøkelser med graving av forekomst av rekruttering, vil det som et minimum være naturlig å supplere dette med måling av redokspotensiale for å vurdere substrat og habitategnethet for ungmuslinger og vurdere behov for tiltak. Miljø-DNA-prøver ble samlet inn fra lokaliteter der det tidligere har vært gjort søk etter elvemusling: Heståbekken, Glunkbekken, Heståa, Glunka og Forra. Resultatene fra prøvene var negative, noe som kan indikere at det ikke finnes elvemusling i disse vannforekomstene, men mye nedbør i forkant av prøvetaking kan ha påvirket resultatet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2325
dc.subjectelvemuslingen_US
dc.subjectkartleggingen_US
dc.subjectmiljø-DNAen_US
dc.titleKartlegging av elvemusling i Øvre Forra naturreservat. Undersøkelser med vadesøk i Reinsjøbekken og bruk av miljø-DNAen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber30en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2303]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel