Long-term impacts of the Smøla wind farm on a local population of white-tailed eagles (Haliaeetus albicilla)

Abstract

Stokke, B.G., Dahl, E.L., Kleven, O., May, R., Nygård, T., Pavón-Jordán, D. & Sandercock, B.K. 2024. Long-term impacts of the Smøla wind farm on a local population of white-tailed eagles (Haliaeetus albicilla). NINA Report 2333. Norwegian Institute for Nature Research. In the period 2020–2023, a full annual inventory of white-tailed eagle territories at Smøla was undertaken. In addition, searches for collision victims at Smøla wind farm were conducted with standardized protocols. Feathers from nestlings and adults at nest sites, and tissue from collision victims were used in subsequent DNA analyses and population modelling procedures. The main aim was to obtain knowledge of the status of the local population of white-tailed eagles. The results from the present study indicate that the breeding population of white-tailed eagles at Smøla has been rather stable in the period 1998–2023. There have been no obvious long-term changes in reproductive output or number of active territories. Two years with particularly low reproductive output were likely due to adverse weather conditions (2012) and an outbreak of avian flu (2022). Interestingly, exposure to avian flu did not seem to impact adult survival in 2022–2023. The spatial distribution of territories, however, has changed after construction of the wind farm. The construction area used to hold many territories prior to construction, but in the period 2020–2023 there was only one nest located within the wind farm. In the period 2005–2023, a total of 133 white-tailed eagles have been found killed by collision with turbine blades at the Smøla wind farm. In general, central areas of the wind farm have caused more collisions than peripheral turbines in the period 2020–2023. No collisions have occurred at the four turbines with rotor blades painted black to increase visibility, suggesting that the mitigation measure should be expanded to other turbines, especially locations that can be described as collision “hot-spots” with multiple collisions recorded in the last 4-year period. Furthermore, most collision victims were adult birds, probably in search for a vacant breeding terri-tory. Based on results from DNA analyses and population modelling, the white-tailed eagle population at Smøla seems to consist of a mix of transient and resident individuals. Furthermore, proximity to the wind farm had a pronounced effect on apparent survival of adult white-tailed eagles. The apparent survival of transient individuals declined from the centre of the wind farm. The pattern could be explained by many vacant territories near or within the wind farm, or more occupied territories at distances further away from the wind farm. In contrast, the apparent survival of residents showed the opposite pattern, with increasing survival with greater distance from the wind farm. The pattern might be expected if mortality rates are higher due to collisions at the wind farm, if mate loss leads to an increased probability of emigration, or because collision rates are low near nests because resident individuals learn to avoid nearby turbines. We evaluated the status of the white-tailed eagle population at Smøla for two time periods with intensive monitoring effort that provided good quality DNA- and comparable inventory data (2006–2011 versus 2020–2023). We found no significant differences in the number of territories occupied, number of fledglings produced per occupied territory, or adult survival. We combined our new estimates of demographic rates in an age-structured matrix population model for female sea eagles. In 2006–2011, the estimate of the finite rate of population change () and 95% confidence interval (CI) of the estimate were both greater than one, and the eagle population was predicted to grow at ca. 3.1% per year. In 2020–2023, the estimate of  was less than one and the population would be predicted to decline at ca. 1.1% year. However, the 95%CI included one so that the finite rate of population change was not significantly different from the rate predicted for a sta-tionary population. Estimates of the net reproductive rate (R0) in the two time periods were > 1, indicating that females were successfully replacing themselves each generation. The confidence intervals of R0 were greater than one in 2006–2011 but included one in 2020–2023. Hence, it would be interesting to undertake a new investigation of the population status in approximately 15 years’ time (one eagle generation).

Stokke, B.G., Dahl, E.L., Kleven, O., May, R., Nygård, T., Pavón-Jordán, D. & Sandercock, B.K. 2024. Langtidseffekter av Smøla vindpark på den lokale bestanden av havørn (Haliaeetus albicilla). NINA Rapport 2333. Norsk institutt for naturforskning. I perioden 2020-2023 ble det foretatt årlige inventeringer av havørn-territorier på Smøla. I tillegg ble det gjennomført systematiske søk etter kollisjonsofre i Smøla vindpark. Fjær fra unger og voksne ved ulike reir samt vev fra kollisjonsdrepte individer ble benyttet i molekylære analyser og bestandsmodellering for å bedømme tilstanden til havørnbestanden på Smøla. Resultatene indikerer at hekkebestanden hos havørn på Smøla har vært relativt stabil i perioden 1998–2023. Det har ikke vært noen store endringer i perioden hverken med hensyn til antall aktive territorier eller ungeproduksjon. To år med relativt lav ungeproduksjon skyldtes svært ugunstige værforhold (2012) og utbrudd av fugleinfluensa (2022). Resultatene tyder imidlertid på at overlevelsen til voksne fugler ikke ble påvirket av fugleinfluensa i 2022-2023 i noen betydelig grad. Den romlige fordeling av havørnterritorier har derimot endret seg betydelig etter ferdigstillingen av Smøla vindpark. I årene før vindparken ble etablert var det mange territorier i dette området, men i perioden 2020–2023 ble det kun funnet ett aktivt territorium i vindparken. Til sammen 133 havørner er blitt funnet drept grunnet kollisjon med vindturbinblader i Smøla vindpark i perioden 2005–2023. I perioden 2020–2023 ble det funnet flest kollisjonsofre i de sentrale delene av vindparken. Ingen kollisjoner ble påvist ved fire turbiner hvor ett av tre turbinblad var malt svart for å øke synligheten, noe som tilsier at dette avbøtende tiltaket bør benyttes også på andre turbiner i vindparken. Dette gjelder spesielt for de turbinene hvor man har påvist flest kollisjoner. Undersøkelsene viste også at det var flest voksne individer som ble funnet kollisjonsdrept. Dette var trolig individer som var på utkikk etter ledige territorier. På bakgrunn av resultatene fra de molekylære analysene og bestandsmodelleringen består havørnbestanden på Smøla av en blanding av stasjonære (territorielle) og ikke-stasjonære individer. Det ble funnet at avstand fra vindparken hadde en tydelig effekt på voksenoverlevelsen. Overlevelsen til ikke-stasjonære individer avtok med avstand fra vindparken. Dette kan forklares med at det er mange potensielt ledige territorier i eller nær vindparken, eller mange okkuperte territorier lenger bort fra vindparken. Overlevelsen til stasjonære individer viste et motsatt mønster, med økende overlevelse med økende avstand fra vindparken. Dette kan forklares med høyere dødelighet i vindparken enn lenger unna, økt sannsynlighet for at stasjonære individer kan emigrere til andre områder dersom ett av individene i et par dør, eller lave kollisjonsrater ved reir-områdene dersom stasjonære individer unngår å oppholde seg nær turbinene i vindparken. Vi evaluerte statusen til havørnbestanden på Smøla i to tidsperioder der det eksisterer gode nok data til å gjennomføre bestandsmodellering (2006–2011 versus 2020–2023). Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant forskjell hverken med hensyn til antall aktive territorier, antall unger produsert per aktivt territorium eller voksenoverlevelse. I perioden 2006–2011 var bestandens vekstrate (), inklusive 95 % konfidensintervall, større enn 1, og bestanden var estimert til å vokse med ca. 3,1 % per år. I perioden 2020–2023 var vekst-raten mindre enn 1, og estimert til å avta med 1,1 % per år. 95 % konfidensintervallet inkluderte imidlertid 1, noe som tilsier at bestandens vekstrate ikke er signifikant forskjellig fra det som er forventet for en stabil bestand. Estimatene for netto reproduksjonsrate (R0) i de to tidsperiodene var større enn 1, noe som indikerer at hunnene produserte nok avkom til å resultere i en stabil eller økende bestand. Konfidensintervallene for R0 var høyere enn 1 i perioden 2006–2011, men inkluderte 1 i perioden 2020–2023. Det ville derfor vært interessant å gjenta havørninventering på Smøla om ca. 15 år (én ørnegenerasjon).