Metoder for undersøkelser av fisk i store innsjøer - Forslag til standard for tilstandsklassifisering i basisovervåking og i regulerte magasiner

Abstract

Eikland, K. A., Gjelland, K. Ø. & Sandlund, O. T. 2024. Metoder for undersøkelser av fisk i store innsjøer - Forslag til standard for tilstandsklassifisering i basisovervåking og i regulerte magasiner. NINA Rapport 2425. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten presenterer et forslag til standard for fiskeundersøkelser i store innsjøer for økologisk tilstandsklassifisering. Forslaget bygger på resultater og erfaringer fra metodeutvikling og -testing hovedsakelig gjort i forsknings- og utviklingsprosjektet Fisk i store innsjøer (FIST) i perioden 2015-2020. I tillegg presenteres et forslag til tilpassing av standarden for fiskeundersøkelser i regulerte magasiner, hvor det også skal undersøkelses effekter av reguleringen og eventuelle kompenserende tiltak. FIST-prosjektet testet og videreutviklet metoder for undersøkelser og tilstandsklassifisering av fiskesamfunn i 26 store innsjøer, med et overordna formål å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for langsiktig overvåking av økologisk tilstand for fisk iht. vannforskriften. Prosjektet har vært tett knyttet til det nasjonale overvåkingsprogrammet ØKOSTOR (2015-dd) hvor de biologiske kvalitetselementene fisk, planteplankton, dyreplankton, vannplanter og invertebrater, sammen med fysisk-kjemiske støtteparametere, utgjør grunnlaget for fastsettelse av innsjøenes økologiske tilstand. Forslaget til standard er tilpasset overvåking av fiskebestander i innsjøer hvor pelagialen (de frie vannmassene) er det dominerende habitatet. Standardundersøkelsen har inkludert bruk av vitenskapelig ekkolodd (hydroakustiske registreringer) for estimering av total fisketetthet og biomasse (mengde) i pelagialen. Partrål er benyttet for fangst av fisk for å beskrive fiskesamfunnets arts- og størrelsessammensetning. I kombinasjon har de to metodene hatt som mål å gi estimater for tetthet og biomasse av ulike fiskearter. I innsjøer der det enten ikke er praktisk eller ressursmessig gjennomførbart å benytte tråling, eller hvor det eksisterer relevante tidsserier fra garnfiske, gis anbefalinger for innsats med flytegarn. Tråling er allikevel vurdert som den foretrukne metoden fordi trålfangstene bedre representerer fiskesamfunnet som observeres med ekkolodd. Undersøkelser av bunn- og strandnære habitater gjennomføres med bunn-satte nordiske oversiktsgarn. Selv om formålet for basisovervåking og reguleringsundersøkelser tradisjonelt har vært ulikt definert, er det likevel en betydelig overlapp i kunnskapsbehovet og metodisk tilnærming. For regulerte magasiner foreslår vi en minimumsinnsats ut fra magasinets størrelse, og hvor valget av metoder tilpasses fordelingen av ulike habitater i magasinet, aktuelle fiskearters kjente og teoretiske bruk av disse, og om det finnes informasjon som kan benyttes i tilstandsklassifisering og vurdering av magasinspesifikke forhold. Som støtte til vurderinger av magasinspesifikke forhold er det listet opp eksempler på faktorer som kan tilsi behovet for en økt innsats utover tilpasningen. Det er fortsatt ubesvarte spørsmål og behov for å utvikle metodikken videre. Felles for all overvåking er dilemmaet knyttet til valg av metoder og innsats som gir «gode nok» resultater ut ifra ressursene som er til rådighet. Tolking av resultatene ville vært lettere og sikrere dersom det var gjort en noe mer omfattende basisundersøkelse i de innsjøene der grunnleggende kunnskap mangler. I tillegg gjenstår det kunnskapshull knyttet til naturlig bestandsdynamikk og temporal variasjon i habitatbruk som bidrar til usikkerhet når variasjon i estimert biomasse mellom år skal vurderes. Målet om en metodikk som kan inngå som en integrert del av innsjøovervåkinga er likevel langt på vei nådd. Fra en situasjon der kunnskapen om fiskebestandene i flertallet av Norges største innsjøer var mangelfull og et resultat av få og begrensede undersøkelser, legges det med FIST og ØKOSTOR-programmet et unikt grunnlag for videre overvåking. Et syntesearbeid på allerede innsamlede data bør gjennomføres for å sammenstille og øke kunnskapen om innsjøene og norsk fiskefauna. Sammen med supplerende undersøkelser og rettede forsknings- og utviklingsprosjekter vil det legge grunnlaget for en nødvendig videreutvikling av klassifiseringssystemet for fisk som biologisk kvalitetselement.