Nordmenns holdninger til store rovdyr: 2010, 2017 og 2023

Abstract

Krange, O. & Figari, H. 2024. Nordmenns holdninger til store rovdyr: 2010, 2017 og 2023. NINA Rapport 2407. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten undersøker nordmenns holdninger til de fire store rovpattedyrene (bjørn, ulv, jerv, og gaupe) og forvaltningen av dem. Den diskuterer hva nordmenn mener om å ha disse rovdyrene i Norge, og i sitt eget nærområde, samt eventuelle forskjeller mellom by og land. Undersøkelsen tar for seg variasjonen i holdninger, og sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser og en undersøkelse fra Sverige. Data er samlet inn gjennom to spørreundersøkelser: en nasjonalt representativ undersøkelse og en fra 13 kommuner som ligger innenfor forvaltningssonen for ulv. Rapporten har tre hovedtemaer: 1. Generelle holdninger til rovdyr: Undersøker nordmenns syn på tilstedeværelsen av store rovdyr i Norge og deres vurderinger av å ha dem i naturen der de bor. Dette inkluderer en sammenligning med resultater fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2010, 2017 og 2018. 2. Rovdyrholdninger i kontekst: Ser på hvordan holdningene varierer med ulike bakgrunnsvariabler som by versus land, og om man bor i områder med rovdyr. Analyserer også holdningene i lys av sosiale og kulturelle faktorer. 3. Ulovlig avliving av ulv: Utforsker synet på ulovlig avliving av ulv og hvordan respondentene tror andre i nærmiljøet ser på dette. Sammenligner dette med tidligere undersøkelser og trekker paralleller til fenomenet "majoritetsmisforståelsen". Generelle holdninger til rovdyr: • Overordnet har holdningene til store rovdyr vært relativt stabile over trettenårsperioden. Mønsteret er det samme: Rovdyr er populære i Norge. De er mer populære på større steder enn på mindre steder, men også i rurale områder er det vanligere å like enn å mislike at jerv, bjørn, gaupe og ulv finnes i Norge. • Det er langt vanligere å være positiv enn negativ til store rovdyr i Norge, men andelen som er positive til å ha dem i eget nærområde er litt mindre enn andelen som liker at de finnes i landet. • Respondentene i lokalsamfunnsutvalget representerer et unntak. I utvalget som er trukket i 13 «rovdyrkommuner» er andelen som sterkt misliker ulv betydelig høyere enn i det nasjonale utvalget. Forskjellen mellom utvalgene når det gjelder de andre rovdyra er ikke like stor. • Overvekten av positive holdninger til å ha rovdyr i Norge har i liten grad med den såkalte NIMBY-effekten (Not In MY Back Yard) å gjøre. Rovdyrholdninger i kontekst: • Det er betydelig variasjon i støtten til ulike forvaltningstiltak. Informasjonstiltak og undervisning om positive sider ved rovdyr får bred støtte, mens avlivningstiltak, som hiuttak, har lav oppslutning. • Holdninger til rovdyr påvirkes av bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted, holdning til jakt, kulturell kapital og politisk fremmedgjøring. Tillit til «miljøinstitusjoner» betinger po sitive holdninger og tillit til «sunn fornuft» negative. Ulovlig avliving av ulv: • Siden 2017 har det vært en generell nedgang i aksepten for ulovlig jakt på ulv, både nasjonalt og i lokalsamfunn innenfor ulvesonen. • Andelen som finner det "fullstendig uakseptabelt" har økt, mens andelen som anser det som "fullstendig akseptabelt" har avtatt. • Lokalsamfunnsutvalgene viser en tendens til økt polarisering, med en liten økning i andelen som støtter ulovlig jakt. • Det er betydelig diskrepans mellom hva folk tror om nærmiljøets holdning til ulovlig ulvejakt og deres faktiske meninger. Mange overvurderer støtten til ulovlig jakt i eget lokalsamfunn. Dette kan blant annet skyldes påvirkning fra synlige, men ikke nødvendigvis representative stemmer i lokalmiljøet. Rapporten viser at rovdyrkonflikten er kompleks og at holdningene er relativt stabile. Undersøkelsen styrker tidligere funn om at noen sosiale grupper opplever forvaltningen av rovdyr som et maktovergrep fra urbane eliter. Dette skaper en følelse av avmakt som kommer til uttrykk som mistillit til institusjoner og aktører som oppfattes som ansvarlige for rovdyrpolitikken. Skepsis til rovdyr skyldes ikke bare by-land-motsetninger, men er for eksempel også uttrykk for politisk fremmedgjøring og føyer seg slik inn i mer generelle samfunnsmotsetninger.