Spissnutefrosken i Vestby Kommune. Betydning av genetisk struktur og soppen Batracochytrium dendrobatidis (Bd) ved etablering av nye yngellokaliteter

Abstract

Taugbøl, A., van der Kooij, J., Brandsegg, H., Spets, M. & Dervo B.K. 2024. Spissnutefrosken i Vestby Kommune. Betydning av genetisk struktur og soppen Batracochytrium dendrobatidis (Bd) ved etablering av nye yngellokaliteter. NINA Rapport 2405. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten oppsummerer populasjonsstruktur hos spissnutefrosk (Rana arvalis) og ut-testing av algesoppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) via hudsvaberprøver fra storsalamander (Tritururs cristatus), småsalamander (Lissotriton vulgaris), nordpadde (Bufo bufo), buttsnutefrosk (Rana temporaria) og spissnutefrosk fra Vestby, Akershus. Bakgrunnen for denne rapporten er et ønske om en faglig vurdering av hvilken effekt utvidelse av Vestby Næringspark kan ha på bestanden av spissnutefrosk. Arealene hvor utvidelsen av Vestby Næringspark Ø er planlagt, fungerer i dag som funksjonsområde for de nevnte fem amfibieartene. Kommunen ønsker å kompensere med avbøtende tiltak for at amfibieartene som per i dag bruker Todamområdet, skal kunne opprettholde både bestandsstruktur og -størrelse etter en eventuell utvidelse av næringsparken. Aktuelle tiltak er å flyte voksne eller egg av amfibier til erstatningslokaliteter, etablere nye ynglelokaliteter og eller forbedre landhabitatet på arealer som ikke blir berørt av en eventuell utvidelse av næringsparken. Dette krever kunnskap om både bestandsstørrelse og -struktur hos de amfibieartene som er mest truet av en eventuell nedbygging. I tillegg er det viktig å ha kunnskaper om forekomst av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), da dette vil ha betydning for eventuell flytting av dyr. Bd er en algesopp i rekken Chytridiomycota, en av de mer primitive typene av sopp vi kjenner til i dag. Bd påfører amfibier infeksjonssykdommen chytridiomykose via zoo-sporer, da amfibier fungerer som vertskap for Bd og blir bærere av zoosporangier. Bd ble først påvist i Norge ved miljø-DNA-prøver i 2017 fra filtrerte prøver fra damvann i Drøbaksområdet, og er senere påvist i østre deler av Oslomarka, Nittedal og ned mot Moss. For å kartlegge mulig smitte i Vestby ble til sammen 59 individer fordelt på de fem amfibieartene som forekommer i Vestby, testet for Bd-smitte. Kun ett individ av nordpadde testet positivt. Selv om èn positiv prøve av Bd tilsier lavt smittetrykk må allikevel hele området rundt Vestby Næringspark Ø betraktes som potensielt smittet med Bd, selv om antall reelt smittede individer trolig er veldig lav. Påvisning av Bd har medført at flytting av amfibier fra Todamsystemet og ned til Ødemørk ikke lengre er ønsket. Spissnutefrosken er rødlistet som sårbar (VU) i Norge, og et av tiltakene for å bevare bestanden som per i dag gyter i Todammen og området rundt, kan være å flytte eggklaser til nærliggende dammer. Egg er trolig ikke smittet av Bd, men for å utelukke smitte i vannet ved transport bør vann og egg-klaser behandles med sopp-drepende midler for å unngå økt risiko for spredning av Bd-smitte. Et alternativ kan også være å hente inn egg fra spissnutfrosk fra en bestand som ikke er smittet med Bd, og som ligger nær geografisk til Ødemørkdammene. For å undersøke om det eksisterer delpopulasjoner av spissnutefrosk i området, ble det samlet inn egg under gytetiden til spissnutefrosk våren 2023. For å unngå nært slektskap ble det samlet inn ett egg per egg-klase, fordelt på ni lokasjoner som ble sendt til DNA-anlyse. Etter genotyping av 66 individer på fire mikrosatelittmarkører ble det ikke påvist noen populasjonsstruktur i området. Det må dog understrekes at datasettet for genetisk variasjon er meget begrenset. Det at det heller ikke påvist struktur på tvers av E18, der vi forventer forskjeller, gjør at konklusjonen om ingen populasjonsstruktur trolig ville blitt endret ved bruk av et større datasett.