| dc.description.abstract | Johnsen, S.I., Strand, D.A. & Amundsen M.M. 2023. Nasjonal overvåking av edelkreps og spredning av signalkreps - presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus – oppdatert 2023. NINA Rapport 2223. Norsk institutt for naturforskning
Overvåkingsprogrammet for edelkreps ble startet opp i 2001. Programmets overordnede mål er å overvåke tilstanden til et utvalg av de viktigste norske edelkrepsbestandene slik at større endringer i bestandsstatus kan avdekkes. Bestandene/lokalitetene som overvåkes utgjør et representativt utvalg med hensyn på påvirkninger fra ulike miljøfaktorer, geografisk plassering og beskatningstrykk. Overvåkingen har basert seg på et fast nett av prøvefiskestasjoner der det innhentes relative estimater på bestandstetthet ved bruk av teiner og dykking (K/TN=ant. kreps per teinenatt; K/TD= ant. kreps fanget per time dykk). Fra og med 2016 er dykking utelatt. I de krepsepestrammede og krepsepestutsatte områdene, er det fra og med 2018 inkludert innsamling av miljø-DNA fra 36-42 lokaliteter for å se på mulig forekomst av edelkreps og/eller signalkreps. Denne overvåkingen er gjennomført i tett samarbeid med krepsepestovervåkingen for å få et mest helhetlig trussel- og spredningsbilde.
Da overvåkingsprogrammet ble igangsatt, var det særlig interesse knyttet til overvåking av de vassdragene der krepsebestandene ble forsøkt reetablert etter at de ble utryddet eller redusert av krepsepest eller forsuring. Utviklingen med tanke på spredning av signalkreps og krepsepest er dramatisk i områdene nær svenskegrensen, særlig i Viken og Innlandet fylker. På grunn av krepsepest er bestanden av edelkreps slått ut i ni av overvåkingslokalitetene. Årsaken til utbruddene av krepsepest i Haldenvassdraget er signalkreps som ble oppdaget i 2008. I dag er det signalkreps i alle innsjøene i Haldenvassdragets hovedstreng fra og med Rødenessjøen og ned til Femsjøen. I Mossevassdraget og i Finsrudelva (Eidskog) var det aktive krepsepestutbrudd i 2018, men årsaken til utbruddene er ukjent. I 2021 ble det oppdaget et krepsepestutbrudd i Mysenelva/Hæra. Utbruddet virket å ha stoppet opp ved Rustadfossen rett oppstrøms Mysen, men i 2023 har krepsepestutbruddet fortsatt oppover i vassdraget. Årsakene til de tidligere krepsepestutbruddene i Glomma og Buåa er heller ikke kjent. Det ble riktignok funnet signalkreps i Glomma i 2020, men dette funnet ved Fossum forklarer ikke de historiske utbruddene høyere opp i Glomma fra Kirkenær og nedstrøms. I 2023 ble det imidlertid bekreftet signalkreps i Østersjøen ved Rena, en lokalitet som drenerer inn i Glomma mellom Rena og Elverum.
Edelkrepsbestandene i forsuringsutsatte/påvirkede lokaliteter har utviklet seg i ulik grad, særlig på grunn av ulik kalkingshistorikk. I de forsuringsutsatte lokalitetene bør det utformes et mer finmasket stasjonsnett for vannprøvetaking. Identifisering av problemområder og tidsperioder for surstøt vil kunne bidra til en mer målrettet kalkingsstrategi. Kalking i disse lokalitetene bør mål rettes mot kreps, f.eks. ved utlegging av kalkstein i strandsonen. Dette er gjort i enkelte områder i både Setten og i Harasjøen, og tiltaket synes å ha en positiv effekt på vannkjemien lokalt i kalksteinshaugene. I enkelte lokaliteter, som f.eks. Digeren i Kongsvinger kommune, vil trolig edelkrepsbestanden forsvinne hvis ikke kalkingen gjenopptas. I Buåa i Eidskog ble edelkrepsbestanden slått ut av krepsepest i 2010. Stor innsats gjennom overvåkingsprogrammet og inter-reg. prosjektet SNIEF har sannsynliggjort fravær av A. astaci og signalkreps. Edelkreps kan derfor reetableres i dette vassdraget, men det forutsetter at kalkingen gjenopptas.
I noen av de regulerte innsjøene (Næra, Sperillen og Mjøsa) synes det som at det fortsatt er problemer med rekrutteringen. En mulig forklaring på dette kan være at skjulmulighetene under laveste regulerte vannstand (LRV) er begrenset, og at det er stor dødelighet på kreps (særlig småkreps) som følge av predasjon og kannibalisme. Bestandene i noen av disse lokalitetene er relativt unge, og man skal imidlertid ikke utelukke at bestandene trenger en viss tid for å få «etablert» seg skikkelig i lokaliteten.
Steinsfjorden er overvåket siden 1979, og er den lengste kjente tidsserien i Europa på overvåking av edelkreps og den lengste biologiske overvåkingsserien i ferskvann i Norge. Dataene fra Steinsfjorden har dannet grunnlaget for mange vitenskapelige publikasjoner og gitt oss god innsikt i effekten av ulike forvaltningsgrep. Etter at bestanden ble overfisket på midten av 1980-tallet har det, som følge av overvåkingen, vært gjennomført flere bestandsregulerende tiltak som har hatt god effekt. Vi mener det er svært viktig å videreføre denne overvåkingsserien, særlig da det er planer om overføring av vann fra Randselva til Steinsfjorden (vannkraftutbygging), noe som kan medføre store biologiske endringer.
Denne rapporten presenterer overordnede overvåkingsdata frem til og med 2023. Eldre data fra overvåkingslokaliteter (før 2001) er også presentert der disse er sammenlignbare. | en_US |
