Ærfugl rundt Vega – fordeling og nye bestandstall fra 2022/2023

Abstract

Dehnhard, N. & Follestad, A. 2024. Ærfugl rundt Vega – fordeling og nye bestandstall fra 2022/2023. NINA Rapport 2351. Norsk institutt for naturforskning. Ærfugl (Somateria mollissima) er vanlig hekkefugl langs hele fastlandskysten i Norge, og sanking av egg og dun var en viktig inntektskilde for kystsamfunnet i Nord-Norge. I dag sliter bestanden av ærfugl langs hele Norskekysten, og arten er listet som «sårbar» på den Norske rødlista. Ærfugldrift for dun er ikke lenger vanlig, og lever videre bare på Vega, hvor den var avgjørende for å få status som UNESCO verdensarv i 2004. Eggsankingen har stoppet for lengst, men andre trusler har dykket opp, bla. introdusert mink (Neovison vison), redusert mattilgang pga. klimaendringer, økt båttrafikk og økt arealbeslag til havs. Åpning av områder sør for Vega for industriell tarehøsting i 2022 førte med seg bekymring for at dette kunne ytterligere påvirke ærfuglbestanden rundt Vega negativt. I 2022 og 2023 gjennomførte vi fem flytellinger for å kartlegge forekomst av ærfugl i områder som ble åpnet for taretråling i 2022 sør for Vega, og for å få nye bestandstall for ærfugl i hele Vegaområdet i hekke-, myte- og vinterperioden. Målet var videre å koble lokasjonsdata av ærfugl med miljødata, spesielt dybde og modellert forekomst av tareskog, for å forstå bedre hvilke områder blir brukt av arten. Resultater fra tellinger i 2022 og 2023 viser lav forekomst av ærfugl i området som ble åpnet for taretråling i hekke- og myteperioden og sent høst. Dette området ble ikke fullstendig dekket i vinterperioden, og vi kan dermed ikke uttale oss om betydningen av dette området for ærfugl gjennom vinteren. Sammenliknet med tidligere tellinger i hele Vegaområdet fra starten og midten av 1980-tallet er bestanden av ærfugl kraftig redusert både i hekke-, myte- og vinterperioden (> 86 %). Ærfuglbestanden rundt Vega følger dermed den nasjonale trenden. Ved alle tellinger året rundt observerte vi at ærfugl i stor grad opphold seg i grunne områder med en vanndybde mindre enn 20 m, og i områder med tareskog, noen viser viktigheten av denne habitattypen for ærfugl i Vegaområdet. Vi avslutter rapporten med en anbefaling for videre forskning for å tette fortsatt eksisterende kunnskapshull.

Dehnhard, N. & Follestad, A. 2024. Common eiders around Vega – distribution and new population counts from 2022/2023. NINA Report 2351. Norwegian Institute for Nature Research. The common eider (Somateria mollissima) is a common breeding bird along the coast of mainland Norway, and collection of eggs and down was an important income for coastal communities in Northern Norway. Today, populations of common eiders are in decline along the entire Norwegian coastline, and the species is listed as “vulnerable” on the Norwegian Redlist. Caring for common eiders and the collection of down is no longer a common practice, and is today only present on around Vega, where this tradition was critical to obtain the status as UNESCO World Heritage Center in 2004. The collection of eggs has ceased a long time ago, but other threats have turned up, among others the introduced American mink (Neovison vison), reduced access to food due to climate change, increased boat traffic and increased area use at sea. The opening of areas south of Vega for industrial harvesting of kelp in 2022 led to concern for a further negative impact on the common eider population around Vega. We conducted five flight counts in 2022 and 2023 to map the occurrence of common eiders in the area that was opened for kelp harvesting in 2022 south of Vega, and to obtain new population counts for the entire Vega-area during the breeding, moulting and wintering period. A further aim was to couple location data of common eiders with environmental data, specifically depth and modelled presence of kelp forests, to gain a better understanding about which areas are used by the species. The results of the counts in 2022 and 2023 show low numbers of common eiders in the area that was opened for kelp harvesting during the breeding and moulting period as well as during late autumn. The area was not covered entirely during the winter count, and we can therefore not draw conclusions about the importance of this area for common eiders during winter. Compared to earlier counts conducted in the entire area around Vega during the early and mid-1980s, the population of common eiders has declined strongly (> 86%) during the breeding, moulting and wintering periods. The population of common eiders around Vega thus follows the national trend. During all counts throughout the year, we observed that common eiders were distributed in shallow areas with a water depth of less than 20 m, and in areas with kelp forests, which shows the importance of these habitat types for common eiders around Vega. We conclude the report with recommendations for further research to close remaining knowledge gaps.