Genetiske undersøkelser av laks i Vestland - Modalselva, Ekso, Frøysetelva og Samnangervassdraget

Abstract

Wacker, S., Karlsson, S., Diserud, O.H., Normann, E. & Sægrov, H. 2023. Genetiske undersøkelser av laks i Vestland - Modalselva, Ekso, Frøysetelva og Samnangervassdraget. NINA Rapport 2395. Norsk institutt for naturforskning. Genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks regnes som en av de mest alvorlige truslene mot villaksen, siden innkrysning kan påvirke bestandenes lokale genetiske tilpasning og levedyktighet. Bestandens levedyktighet er også avhengig av evnen til å opprettholde den eksisterende genetiske variasjonen, som er grunnlaget for genetisk tilpasning under miljøendringer. Evnen til å opprettholde den genetiske variasjonen måles som effektivt antall gytefisk. I denne rapporten har vi undersøkt genetisk innkrysning og effektivt antall gytefisk i fire laksebestander i Vestland: Ekso, Frøysetelva, Modalselva og Samnangervassdraget. I tillegg beskriver vi den genetiske strukturen til de undersøkte bestandene og fire andre bestander i regionen. Det var høy grad av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i Ekso, Modalselva og Samnangervassdraget i gyteårsklassene 2017 til 2020. Genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks var meget høy i Ekso, og høyest blant de undersøkte elvene. Graden av genetisk innkrysning var lavest og ikke signifikant i Frøysetelva. Genetisk innkrysning i Ekso og Samnangervassdraget var høy og på samme nivå som vist i tidligere studier fra eldre stikkprøver, og den lave graden av innkrysning i Frøysetelva var på samme nivå som tidligere analyser av eldre stikkprøver. Dette er første gangen innkrysning har blitt undersøkt i laks fra Modalselva. Effektivt antall gytefisk i de fire undersøkte elvene og i de ulike gyteårene varierte mellom 33 og 124 gytefisk. Estimatene tilsvarte ca. en tredjedel til halvparten (34% - 56%) av laks registrert i gytefisktellinger i de undersøkte gyteårene for Ekso og Samnangervassdraget. Effektivt antall gytefisk ble i de fleste tilfellene underestimert på grunn av utilstrekkelig antall prøver og på grunn av en høy grad av slektskap mellom ungfisk innsamlet ved samme stasjon. Disse estimatene bør derfor anses som minimumsestimater. Det var en tydelig genetisk struktur mellom de undersøkte laksebestandene. Genetiske forskjeller var moderate mellom bestandene i Osterfjorden (FST: 0,011 – 0,016) og større til Frøysetelva i Fensfjorden (0,024 – 0,035). Bestandene i Osterfjorden viste ikke like store forskjeller til Samnangervassdraget (0,015 – 0,021) og Oselva (0,009 – 0,019) i Bjørnafjorden. Som forventet var det stor genetisk likhet mellom Modalselva og Vosso (0,002), siden bestanden i Modalselva har blitt reetablert ved bruk av stamlaks fra Vosso.