Vannøkologiske undersøkelser i Retta, Oppdal kommune. Undersøkelser av bunndyr, ungfisktellinger av ørret og resipientvurderinger høsten 2023

Abstract

Bergan, M. A. 2024. Vannøkologiske undersøkelser i Retta/Byna, Oppdal kommune. Undersøkelser av bunndyr, ungfisktellinger av ørret og resipientvurderinger høsten 2023 - NINA Rapport 2384. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten presenterer resultater, tilstandsklassifiseringer og faglige vurderinger fra bunndyr- og ungfiskundersøkelser i elva Retta og øvre del av Byna, i Oppdal kommune, Orklavass-draget vannområde. Undersøkelsene er utført den 10.oktober 2023. Resultatene fra de biologiske undersøkelsene i 2023 supplerer forrige undersøkelse fra 2016 i vannforekomstene. Bunndyrundersøkelser på tre stasjoner i Retta/Byna høsten 2023 avdekker en tallrik bunndyr-fauna med tilfredsstillende biologisk mangfold dominert av rentvannskrevende bunndyrarter og -former. Det er likevel tegn til noe næringssaltanrikning og organisk belastning i bunndyrfaunaen, som kan indikere begynnende eutrofiering. Ut fra bunndyrresultatene synes dette å være mest framtredende øverst i Retta, for så å avta nedover i Byna, noe som kan skyldes avstand fra en eller flere tilførselskilder i øvre del. Resultater fra en parallell vannprøvetaking høsten 2023 bekrefter også denne mistanken. Økologisk tilstand klassifiseres likefult til «Svært god» på alle undersøkte stasjoner i Retta og Byna høsten 2023. Dette indikerer at resipientkapasiteten (selvrensningsevnen) har vært tilstrekkelig for å håndtere belastningssituasjonen i vassdraget i 2023. Resultatene fra fiskeundersøkelsene i 2023 avdekker at Retta/Byna har en relativt fåtallig, men livskraftig, elvelevende ørretbestand. Flaskehalsen synes å være noe unaturlig lav og/eller ustabil rekruttering. Samlet tetthet av ørret fra de undersøkte stasjonene kan inngå som vurderingsgrunnlag for økologisk tilstand. Fangsten av ørret i Retta/Byna er på et lavt nivå ut fra innsats, undersøkt vassdragsareal og forventning til en lite påvirket tilstand. De estimerte tetthetene av ørret er derfor lavere enn en forventning til slike vassdrag uten påvirkning (naturtilstand). Tre av fire stasjoner har ungfisktettheter tilsvarende «Svært dårlig» økologisk tilstand, der en stasjon oppnår samlet tetthet av ørret innenfor forventning til «Dårlig» økologisk tilstand. Årsaken til redusert økologisk tilstand kan knyttes til hydromorfolgiske inngrep og endringer i myrområder nært vassdraget, og kanalisering/utretting av elveløpet i tilknytning til stasjonene som er undersøkt. Samlet sett har dette over tid gitt stor utlekking av uorganisk finstoff (slam, silt, sand og finkornet grus), som har degradert vassdraget og redusert opprinnelige vassdragskvaliteter. Dette er en kjent, men lite kommunisert, problematikk ved ødeleggelse av myr i nedbørfelt til vassdrag. En tilleggsfaktor knyttet til periodisk dårlig vannkvalitet eller episodiske utslippshendelser (fra landbruk, spredt bebyggelse eller andre kilder) kan ikke utelukkes som medvirkende årsak til fåtallig ørretbestand. Vannforekomstene Retta og Byna, som egentlig er samme vassdrag, har fortsatt et noe svakt datagrunnlag knyttet til både vannøkologi og biologi, kilder til problemer (problemkartlegging) og kjennskap til årsaksfaktorer bak tilstandsvurderingene. Likevel bør det gjøres relativt omfattende tiltak for å løse problemene for Retta. For problemer knyttet til vannkvalitet, må det gjøres kildesporing og sanering av utslipp fra landbruksrelaterte kilder. For hydromorfolgiske problemer må det gjøres problemkartlegging og vurderinger knyttet til dagens tilførsel av finstoff til vannforekomsten, og se på kilder, det vil si hvorvidt dette tilføres fra elvesider, via grøfter/kanaler eller sidebekker. Dernest bør det mulighetsvurderes hvorvidt man kan avbøte tilførselen, enten ved fangdammer, sedimentasjonsbasseng, eller andre tiltak, samtidig som man bør se på muligheten til å fjerne årsaken til partikkelforurensningen gjennom endret landbruksaktivitet/-drift (dersom dette er problemet). Videre kan det vurderes å gjennomføres ulike restaureringstiltak i de mest belastede elvestrekningene, slik som fjerning/utgraving av finstoff, etterfulgt av tilførsel av gytesubstrat, elvestein og trevirke (naturhermende restaurering). Mulighetsvurderinger knyttet til remeandrering av kanaliserte og avsmalnende elveløp, inkluderte utvidelser av dagens elvebredd, bør også gjøres. Flere av disse tiltakene kan bidra til å avbøte eventuelle flom- og over-svømmelsesproblemer ved de samme elvepartiene.