| dc.description.abstract | Kyrkjeeide, M.O., Mehlhoop, A.C., Hagen, D. & Myklebost, H. 2023. Vegetasjonsetablering langs Elgsjøvegen i Oppdal kommune, etter oppgradering av kraftverksdam. Resultater fra overvåking i 2023. NINA Rapport 2380. Norsk institutt for naturforskning.
I 2010 ble Dam Elgsjø pålagt rehabilitering. Dammen ligger i Knutshø landskapsvernområde. Det ble gitt tillatelse til å lage anleggsveg inn til dammen med vilkår om gjennomføring av avbøtende tiltak langs vegen for å minimere effekter på landskap og andre naturverdier i området. I 2013 var arbeidet med anlegget ferdig. Undervegs hadde jord og vegetasjon blitt mellomlagret på duk langs vegstrekningen. Arbeidet med tilbakelegging av jord og vegetasjon langs vegen ble ferdigstilt høsten 2013 og veglinja framsto som et kjørespor liggende i terrenget.
I 2016 ble det utarbeidet en protokoll for vegetasjonsanalyser og etablert permanente transekt for overvåking av vegetasjonsetablering langs vegen. Totalt ble det lagt ut 15 transekt i tre vegetasjonstyper: vierhei, rabbe og myr. For hvert av transektene ble det registrert forekomst av karplanter og dekningen av vegetasjon ble angitt for ett 0,5 meter bredt belte langs transektet. Vegetasjonsanalysene ble gjentatt for andre gang i 2018.
Tredje gjentak av vegetasjonsanalyser ble gjennomført i 2023, etter samme protokoll. Resultatene viser at vegetasjonsdekningen nå er over 90 % i vierhei og myr, mens det er omtrent 70 % på rabbe. Det er registrert over 100 arter (taksa) langs transektene, og typiske arter for de tre vegetasjonstypene er på veg tilbake. Resultatene i 2023 viser at vegetasjonsen over tid utviler seg til å bli mer lik intakt vegetasjon for alle de tre vegetasjonstypene, men at tempoet er ulikt. Karakteristiske arter er i økning i respektive vegetasjonstyper; vier i vierhei, starr i myr/våtmark og lyng på rabbene. Dette kan tolkes som at det miljøet som er etablert gjennom tiltakene har fungert etter formålet, dvs. legge til rette for gjenvekst av samme vegetasjonstype som var der før inngrepet. Det er høy dekning av sølvbunke langs hele vegstrekningen, spesielt i vierhei og myr/våtmark. Denne arten er ikke en vanlig art i fjellet, men etablerer seg lett i forstyrret jord og kulturmark. Arten er konkurransesterk og trolig vil den overleve over tid, men det er usikkert om den vil holde seg stabil eller ekspandere ytterligere.
Jordmasser og vegetasjon ble delvis blandet da de ble skavet av i anleggsfasen. Massene ble mellomlagret gjennom anleggsperioden og vegetasjonstuene gikk delvis i oppløsning. Toppmassene som ble lagt tilbake var en blanding av jord og vegetasjonsrester, og i liten grad hele tuer med vegetasjon. Til tross for dette viser overvåkingen at tiltakene har effekt, men at reetablering av stedegen vegetasjon som forventet går sakte, spesielt på rabbene. I framtidige prosjekter vil det være aktuelt med enda mer oppmerksomhet på å bevare hele vegetasjonstuer ved uttak av lokale masser. Slike tuer kan gi ytterligere bedre grunnlag for ny vegetasjon.
Overvåkingen bør fortsette for å undersøke om artssammensetningen langs vegen vil ligne mer på intakt fjellvegetasjon over tid. Det bør etableres referansetransekter i intakt vegetasjon for sammenlikning. Særlig er det relevant å følge med på om sølvbunke går tilbake. Det er generelt mangelfull dokumentasjon og overvåking av avbøtende tiltak i anleggsprosjekter og dataserien fra Elgsjøvegen er derfor verdifull for å undersøke effekten av tiltak som har overføringsverdi til andre prosjekter. | en_US |
