Kartlegging av naturtyper som bidrar med blomsterressurser og larvesubstrater til pollinerende insekter i Norge

Abstract

Sydenham, M.A.K., Myklebost, H., Jokerud, M., Singsaas, F.T., Töpper, J.P. & Hanssen, O. 2023. Kartlegging av naturtyper som bidrar med blomsterressurser og larvesubstrater til pollinerende insekter i Norge. NINA Rapport 2383. Norsk institutt for naturforskning Som del av oppfølgingen av Norges nasjonale strategi for å stanse tapet av pollinerende insekter er det nødvendig å få oversikt over utbredelsen, og tilstanden, til viktige leveområder for pollinerende insekter. På oppdrag fra Miljødirektoratet har vi her benyttet informasjon som er tilgjengelig i eksisterende databaser og i litteraturen til å foreslå en rommelig avgrensing av begrepet ‘pollinerende insekter’, og brukt en nettverkstilgang for å identifisere naturtyper som bidrar med blomsterressurser eller larvesubstrat til våre viktigste pollinatorer, og til slutt å identifisere NiN2.0-typer som med fordel kan inkluderes i fremtidig kartlegging av naturtyper i Norge. Den foreslåtte avgrensning av ville pollinerende insekter inkluderer 24% av alle insektarter i Norge. Artene i dette utvalg tilhører slekter der det er kjent minst et eksempel på at en art kan finnes på blomster, og derved har potensiale for å kunne bidra til kryss- eller selvpollinering. Det største mangfold av pollinerende insekter er tilknyttet planter der blomstene er åpne, med lett tilgjengelige ressurser, slik som skjermplanter og soleier. Men også leppeblomster og erteblomster blir besøkt av et stort mangfold av pollinatorer. Disse plantene er i stor grad tilknyttet semi-naturlige naturtyper (D-typer) men også skogtyper (C-typer) i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks har mange av disse artene. Både skog og semi-naturlige naturtyper bidrar også med larvesubstrater til bier, sommerfugler, og blomsterfluer. For sistnevnte er dog også mange vannmiljøer viktige, da larvene av arter innen f.eks. slekten Eristalis lever av dødt organisk materiale i vann. Mens mange av de viktigste NiN2.0-typene allerede er fanget opp av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks, har vi identifisert flere som med fordel kunne være inkludert Dette gjelder typisk NiN2.0.-typer som er tilknyttet enten næringsrike vannmiljøer, relativt intensivt drevne områder med eng-preg, eller kulturlandskapsminner i form av steingjerder og gamle hustufter som kan bidra med larvesubstrater for villbier. Nettverkstilgangen vi har brukt for å identifisere koblinger mellom pollinatorer og naturtyper som bidrar med blomster og/eller larvesubstrater gjør det mulig å koble informasjon på tvers av databaser og effektivt identifisere naturtyper som er viktige for pollinatorer. Enhver metode vil ha potensiale for forbedringer for å øke treffsikkerheten. Vi diskuterer noen av disse, for eksempel hvordan avgrensningen av pollinerende insekter vil kunne utformes til å sette søkelys på de mest effektive pollinatorer. Videre foreslår vi hvordan det kommende NiN3.0 systemet vil kunne tilføye ytterligere informasjon ved prioritering av NiN-typer som bør inkluderes i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks.