| dc.description.abstract | Roos, R.E., Evju, M., Endrestøl, A., Hanssen, O., Nowell, M. 2023. Overvåking av effekter av tiltak for seks trua arter og en naturtype i 2023. NINA Rapport 2377. Norsk institutt for naturforskning.
Norge har forpliktet seg til å jobbe for å stanse tapet av biologisk mangfold og har satt som mål at utviklingen for trua og nær trua arter og naturtyper skal bedres. For å nå disse ambisiøse målene trenger forvaltningen kunnskap om effekter av tiltak for trua arter og naturtyper. Formålet med denne rapporten er å videreføre pågående overvåking for seks arter og en naturtype: åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone, dragehode, honningblom, elvesandjeger, stor elvebreddedderkopp, klippeblåvinge og prikkrutevinge.
Åpen grunnlendt kalkmark: overvåking ble videreført på fire lokaliteter hvor restaurering ble igangsatt i 2022. Det ble etablert ny overvåking på to nye lokaliteter som ble restaurert i 2023. Resultatene hittil viser i hovedsak at restaureringstiltak er gjennomført og bedrer tilstand, f.eks. ble det registrert en reduksjon av busksjikt og fremmede arter på flere av lokalitetene. Et langsiktig perspektiv er nødvendig for å fange opp om tiltakene har ønsket effekt på naturmangfoldet. Det anbefales tett dialog mellom ulike aktører, dokumentasjon av oppfølgende tiltak og videreføring av overvåkingen i 2024.
Dragehode: overvåking ble igangsatt på én lokalitet for å etablere et startpunkt for å undersøke effekter av tiltaket slått sent på sommeren. Formålet med tiltaket er å fjerne biomasse, øke habitatkvalitet, overlevelse og rekruttering av dragehode og øke populasjonsstørrelsen lokalt. Overvåkingen vil fange opp hvordan slått påvirker dragehodes populasjonsstørrelse og -struktur, og vegetasjonens sammensetning og struktur. Det anbefales oppfølging med datainnsamling på vegetasjonssammensetning og forekomst av dragehode i 2024.
Honningblom: overvåkingen på artenes fire lokaliteter i Hvaler kommune ble videreført. Populasjonsutviklingen i 2023 varierte mellom lokalitetene, der populasjonen på Skjellvik, der jordsmonnet er dypt og fuktig, hadde et godt år, mens de andre viste nedgang. Nye tiltak kan være aktuelle for å bedre habitatkvalitet og øke arealet for honningblom, særlig på populasjonene med nedgang. For 2024 anbefaler vi videreføring av overvåkingen, at det prioriteres midler til å utvikle protokoll og system for oppformering av honningblom ex situ, samt utvidet kartlegging av de fire overvåkingslokalitetene som grunnlag for å identifisere fremtidige utsettingslokaliteter.
Elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp: overvåkingen ble videreført på fire lokaliteter langs Gaulaelva, Trøndelag. Gjentatte flommer sommeren 2023 forårsaket en kraftig reduksjon i de fleste elvesandjegerbestandene, mens stor elvebreddedderkopp virket mer robust mot flommenes effekter. For begge artene virker forekomstarealene med høyest tetthet å fungere som kildepopulasjoner for rekolonisering av nye områder etter storskala forstyrrelser. Luking av (fremmede) gjengroingsarter er et nødvendig tiltak for å opprettholde egnet habitat på sikt, selv om ryddingsarbeidet kan gi kortvarige negative effekter på populasjonene. Vi anbefaler videreføring av overvåkingen av begge arter i 2024. Innsamling av flere økologiske variabler vil forbedre vår evne til å forstå populasjonstrender for artene.
Klippeblåvinge: basisovervåkingen viste at 2023 var et av de beste for arten siden oppstarten i 2010. Skjøtselen som ble igangsatt på Hovsbruddet i 2022, ble videreført i 2023. De fleste pluggplantene av smørbukk som ble plantet i 2022, ble funnet igjen, og noen av plantene ble brukt av sommerfuglen. Imidlertid påvirket tørken i mai og juni plantene sterkt, og det er usikkert om de uttørkede vertsplantene var i stand til å opprettholde full utvikling av larvene. Vi anbefaler at planlegging av fremtidige skjøtsels- og bevaringstiltak koordineres med overvåking av artens utvikling slik at man kan få data på hvordan tiltakene påvirker populasjonene. | en_US |
