Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. Årsrapport for feltsesongen 2023. Morfologisk verifisering av enkelte DNA-funn fra 2022 og 2021

Abstract

Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Laugsand, A.E., Staverløkk, A., Åström, J. 2023. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 2370. Norsk institutt for naturforskning. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter kan bidra til å unngå store økonomiske og økologiske konsekvenser, gitt at man følger opp med en rask utryddelse eller kontroll av potensielle problemarter. I 2018 og 2019 ble det derfor utviklet og testet metodikk for kartlegging av landlevende fremmede karplanter og insekter, der hovedmålet var oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Fra 2020 ble det igangsatt årlig kartlegging av 25 ruter på 250x250m i Sørøst-Norge, og fra 2022 ble det foretatt gjenbesøk av ruter fra tidligere år, i henhold til opprinnelig overvåkingsdesign. Her rapporteres resultatene fra gjenbesøk i 2023 av de 25 rutene tidligere kartlagt i 2020, med unntak av resultatene fra DNA-metastrekkodingen som vil komme i en egen rapport i 2024 for å få tid til bioinformatikk og gjennomgang av artslistene før publisering. Plantekartlegging og insektinnsamling ble utført på hver rute etter samme metodikk som tidligere år. Dette innebærer en fri kartlegging av alle fremmede plantearter, med særlig fokus på nye eller mindre vanlige arter, innen en tidsgrense på maks. 5 timer per rute. Planteartene ble i hovedsak identifisert i felt av erfarne botanikene. Forekomster av fremmede arter ble registrert med høypresisjons-GPS. Insekter ble samlet inn med en malaisefelle på hver rute, som ble satt opp i slutten av mai og tømt månedlig til slutten av september (fire tømminger totalt). Ved hver malaisefelle ble det montert dataloggere som registrerte temperatur, lysintensitet og luftfuktighet. Hver felleprøve er blitt veid (våtvekt), og gjennomsnittlig biomasse tilsvarer det som er blitt samlet inn tidligere år. Det er tydelig at mikroklima rundt fellen har en signifikant effekt på hvor mange insekter som fanges, da biomasse er sterkt korrelert med temperatur, lysintensitet og luftfuktighet registrert av dataloggerne. Artsidentifisering ved DNA-metastrekkoding vil rapporteres i 2024. Totalt 145 fremmede plantearter ble registrert, samt to rødlistearter. Da dette er gjenbesøk av ruter kartlagt for tre år siden, var det færre nye eller usedvanlige arter. Et par nye fremmedarter er likevel verdt å nevne. Brasilsøtvier (Solanum sarrachoides) var kun registrert en gang i Norge i 1930 før den ble registrert på Øra i 2012, og igjen i dette prosjektet i 2023. Arten er ikke vurdert til fremmedartslista da den anses som for varmekrevende til å overleve i Norge, men vil med stor sannsynlighet bli registrert oftere i de kommende årene, i takt med klimaendringene. Brasilsøtvier kommer fra Sør-Amerika, men forekommer i Nord-Amerika som en relativt skadelig fremmedart i potetåkre. Karpatspirea (Spirea media) er også en mindre vanlig fremmedart, med kun seks tidligere funn, som ble funnet i dette prosjektet i 2023 på ruta Hyggen i Asker kommune. Karpatspirea er en østlig art som foreløpig er vurdert til å ha lav økologisk risiko, men som kan ha et økende potensiale for spredning og økologisk effekt med flere introduksjoner til og fra hager. I tillegg til basiskartleggingen beskrevet over har vi i år forsøkt å verifisere tidligere DNA-baserte funn av potensielle nye fremmede insektarter, ved å finne individene i felleprøver fra 2022 og 2021, og identifisere dem morfologisk. Dette ble utprøvd for Hymenoptera, der egnede arter ble lett etter i ti malaisefelleprøver. Metodisk fungerte morfologisk verifisering godt for Hymenoptera, da individene var i relativt god stand etter lyseringen. Fire DNA-baserte identifiseringer ble verifisert, en art ble ansett som feilbestemt ved DNA-metodikken, og en ny fremmedart ble funnet som ikke var blitt påvist med DNA-metastrekkoding. Morfologisk verifisering kan være et verdifullt bidrag til overvåkingen og burde utarbeides som en standardisert del av DNA-basert overvåking av nye, fremmede insektarter.

Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Laugsand, A.E., Staverløkk, A., Åström, J. 2023. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 2370. Norwegian Institute for Nature Research. Early detection of new alien species can result in prevention of great economic and ecological costs, provided it is followed up by rapid extermination or control of potentially problematic species. This was the rationale for developing (in 2018) and initiating (from 2019) a yearly survey of terrestrial alien vascular plants and insects (including Arachnida and Collembola), with the main goal being detection of new alien species in early establishment phase in Norwegian nature. From 2020, the standard for the yearly survey was 25 plots (250x250 meters) in Southeast Nor-way, with new plots being surveyed each year until 2021. Starting in 2022, we returned to previously surveyed plots to repeat the mapping of alien species of plants and insects. In this report, we present the results from resurveys in 2023 of plots previously surveyed in 2020. However, the results from DNA-metabarcoding of insects will be presented in a report in 2024, to get enough time for bioinformatics and quality control of species lists. Plant surveys and insect sampling was conducted at each plot following the same methodology as previous years. For plants, this entails a free survey of all alien species, focusing on new or uncommon species, within a maximum timeframe of 5 hours per plot. Plant species were mainly identified in field by expert botanists. Occurrence of alien species was registered with high-precision GPS. Insects were sampled with one malaise trap in each plot, which was put up in the end of May and emptied monthly until the end of September (four sample periods in total). Loggers for temperature, light intensity and humidity were installed at each malaise trap. Each sample was weighed (wet weight) for biomass, which corresponds to catches in previous years. It was clear that microclimate around the trap significantly affected the catches, as biomass was strongly correlated with temperature, light intensity and humidity as registered by the loggers. In total 145 alien plant species were registered in 2023, as well as two redlisted species. Since we are now revisiting plots surveyed three years ago, there are fewer new discoveries. Still, a couple of less common alien species are worth mention. Hairy nightshade (Solanum sarrachoides) had only been registered in Norway in 1930, and in Øra in Fredrikstad municipality in 2012, before it was again registered at Øra in this project in 2023. This South-American species has not been risk assessed for the Norwegian alien species list, since it is considered too de- pendent on high temperatures to survive in Norway. However, it could very well become more frequent in the future following climate change, and in North-America it is a problematic alien species invading potato fields. Another uncommon alien species, Russian spirea (Spirea media), was registered in 2023 in Hyggen in Asker municipality. This is an Eurasian species with a distribution towards the east, which had only six previous registrations from Norway. It is considered low risk on the alien species list, but has a potential for increasing spread and ecological effect if it is frequently introduced to gardens and from there further into Norwegian nature. This year, we have also attempted to verify DNA-based registrations of potentially new alien species of insects from previous years. We have searched for selected species of potentially new alien species of Hymenoptera in ten malaise trap samples from 2022 and 2021, and attempted to identify the individuals (if found) morphologically. Four DNA-based identifications were verified, one species was determined to be incorrectly identified based in DNA, and one new alien species was found that had not been detected by DNA-metabarcoding. Morphological verification proves to be a valuable addition to DNA-based surveillance of new, alien species, and should be developed into a standardised part of the survey.