Elvemusling i Lomma. Kartlegging og tiltaksanalyse

Abstract

Magerøy, J.H. 2024. Elvemusling i Lomma. Kartlegging og tiltaksanalyse. NINA Rapport 2281. Norsk institutt for naturforskning. Elvemuslingbestanden i Lomma har en relativt begrenset todelt utbredelse. Det finnes muslinger fra Jonsrud til Muserud (ca. 2 km) i midtre del av elven og rett ovenfor samløpet med Isielva (ca. 0,1 km). Tettheten er lav, og bestandsstørrelsen er liten (ca. 2.300 individ). Rekrutteringen er også lav, med kun funn av to mindre muslinger i løpet av undersøkelsene fra 2006 til 2021. Dermed er muslingbestanden klassifisert som «ikke livskraftig». Både vannkvaliteten og redokspotensialet viser at tilførselen av næringsstoffer og partikler er for stor for elvemusling i Lomma. Redokspotensialet viser likevel at det er områder som har i grenseland mellom moderat og god habitatkvalitet for ungmuslinger. Undersøkelsene av tetthet av vertsfisk (ørret) viser at disse er for lave til å opprettholde muslingbestanden i store deler av elven. Dermed er det viktig å gjennomføre tiltak som bedrer forholdene både for muslingen og vertsfisken. Det var planlagt å sette ut kultivert elvemusling i Lomma i 2024. Dessverre er det oppdaget dødelighet av muslinger i flere vassdrag tilknyttet kultiveringsprogrammet, sannsynligvis pga. sykdom i forbindelse med tilbakeføring av stammusling. Stammusling er dermed ikke planlagt tilbakeført til Lomma. I tillegg anbefales det kun å sette ut de kultiverte muslingene innenfor det nedre utbredelsesområdet eller i Sandvikselva og Isielva, for å hindre spredning av eventuell smitte til hovedutbredelsesområdet for elvemusling. For å redusere tilførselen av næringsstoffer og partikler til Lomma, er det viktig å øke kantsonene langs vassdraget. Dette vil redusere avrenningen fra omliggende skogområder (hogst), jordbruksarealer, golfbane, bebyggelse og næringsarealer. Det er også ønskelig å styrke gjødselfrie soner på jordene langs vassdraget. Sedimenteringsbasseng kan også bidra til å redusere avrenningen fra dreneringsrør og -grøfter. I tillegg er det viktig å redusere utslipp av kloakk til vass-draget. Det er viktig å hindre tilførsel av annen forurensning til Lommavassdraget. Flere punktkilder, deponier og områder med forsøpling finnes langs vassdraget. Disse bør utbedres og fjernes. I tillegg bør Bærum kommune gjennomføre tiltak for å redusere slamføring og hvitt skum, som er observert i forbindelse med vedlikehold av vannforsyningsanleggene. Uttaket av drikkevann og demningene reduserer og utjevner vannføringen i Lommavassdraget. Dette fører til redusert vanndekt areal, temperaturendringer og økt tilslammingen av substratet, med negative effekter på elvemusling og vertsfisk. Det er nok lite å gjøre med vannuttaket, men man kan øke variasjonen i vannføringen både ved spyleflommer og rivning/endring av demninger. Det er viktig at det tas hensyn til muslingene under og etter rivningene, da rivning kan føre til stor slamtransport. Demningene utgjør også vandringshindre for fisk i Lommavassdraget. Slike hindre fører til redusert genetisk flyt, saktere gjenetablering og redusert bestandsstørrelse av vertsfisk og, dermed, elvemusling. Rivning kan være en løsning, men et alternativ er å bygge fisketrapper for å øke vandringsmulighetene for ørret i vassdraget. I forbindelse med tømmerfløtingen i Lommavassdraget er store deler av vassdraget kanalisert og rensket samt at flomvoller er bygget. Dette reduserer habitatkvaliteten for elvemusling og vertsfisk. Dermed bør det gjennomføres utlegging av større steiner og gytegrus. Sammensetningen av gytegrus og stein bør modifiseres slik at den forbedrer habitatkvaliteten både for musling og ørret. Det er viktig at utlegging gjøres på en måte som ikke skader muslingene, og flytting av muslinger kan være nødvendig. Man bør også stoppe utsettingen av laks innenfor både det øvre og nedre utbredelsesområdet for elvemusling i Lomma, for å øke tettheten av ørret. For å gjennomføre tiltakene i og langs Lommavassdraget bør man håndheve eksisterende lover og regler, men samarbeid med grunneiere og andre lokale partnere er minst like viktig.

Magerøy, J.H. 2024. The freshwater pearl mussel in the Lomma River. Surveys and conservation action plan. NINA Report 2281. Norwegian Institute for Nature Research. The mussel population in Lomma has a relatively limited distribution. There are mussels from Jonsrud to Muserud (ca 2 km), in the middle reach, and right above the confluence with the Isielva River, in the lower reach (ca. 0.1 km). The density is low and the population is small (ca. 2,300 individuals). The recruitment is also low, with only two smaller mussels being found during surveys from 2006 to 2021. Thus, the population is classified as «not viable». Both the water quality and the redox potential show that the nutrient and particle input is too high for the mussel in Lomma. However, there are areas that have habitat quality that is borderline moderate to good for young mussels. The fish surveys show that the host (trout) density is too low to maintain the mussel population in most of the river. Thus, it is important to take action to improve the conditions for both the mussel and its host fish. The plan was to stock cultivated mussels in Lomma in 2024. Unfortunately, mortality has been discovered in several water courses tied to the cultivation program, likely due to disease associated with the return of brood stock. Brood stock will therefore not be returned to Lomma. In addition, it is recommended to only stock cultivated mussels in the lower distribution area or downstream in the Sandvikselva and Isielva Rivers, to prevent the spread of any disease to the main mussel distribution area. Too reduce nutrient and particle input to Lomma, it is important to increase the riparian zones along the water course. This will reduce runoff from surrounding forests (logging), farmland, golf courses, housing and commercial real estate. It would also be beneficial to increase the fertilizer free farmland along the water course. Sedimentation pools could also contribute to reducing the runoff from drainage pipes and ditches. In addition, it is important to reduce sewage discharge into the water course. It is important to minimize the input of other pollutants to Lomma. Several point sources, depots and areas with trash are found along the water course. This should be rectified. In addition, Bærum Municipality should take action to reduce the transport of sludge and white foam, in association with maintenance of the drinking water supply. Abstraction of drinking water and the presence of dams reduce and stabilize the discharge in Lomma. This results in reduced instream water cover, altered temperature and increased siltation of the substrate, with negative impacts on mussels and fish. While little can be done about the water abstraction, one can increase the fluctuation in discharge both through artificial floods and demolition/alteration of dams. It is important that the mussel is considered during and after demolition works, since demolition can lead to substantial silt transportation. The dams also form migration barriers to fish in Lomma. Such barriers lead to reduced genetic flow, slower reestablishment and reduced population size of host fish and, thus, mussels. Demolition can be a solution, but one can also build fish ladders to increase the migration of trout within the water course. Due to timber floating in Lomma, large sections of the water course have been channelized and cleared and flood barriers have been constructed. This reduces the habitat quality for mussels and host fish. Thus, one should augment the habitat with boulders and spawning gravel. The composition of the spawning gravel should be modified to improve conditions for both mussels and fish. The augmentation should be completed in a way that avoids harm to the mussels and moving the mussels may be necessary. One should also end the stocking of salmon within both the upper and lower mussel distribution areas in Lomma, to increase the density of trout. To undertake the actions in and along Lomma, one should enforce existing laws and regulations, but it is equally important to cooperate with landowners and other partners that have an interest in the water course.