Overvåking av tiltak på restaurert myr. Vegetasjonsanalyser på Aurstadmåsan, Hisåsen og Kaldvassmyra i 2023

Abstract

Kyrkjeeide, M.O., Lyngstad, A., Jokerud, M., Bengtsson, F., Mehlhoop, A.C., & Myklebost, H.E. 2023. Overvåking av tiltak på restaurert myr. Vegetasjonsanalyser på Aurstadmåsan, Hisåsen og Kaldvassmyra i 2023. NINA Rapport 2361. Norsk institutt for naturforskning Myr er et økosystem med stort karbonlager og biologisk mangfold. I Norge har myr blant annet blitt grøftet for å drenere ut vann og bedre forholdene for skogbruk og oppdyrking. Dette fører til nedbrytning av karbonlageret som ligger som torv under bakken. For å stanse utslipp av karbondioksid fra drenert myr er det nødvendig å restaurere myr hydrologisk. Dette gjøres ved å heve vannstanden gjennom å tette grøfter. Miljødirektoratet startet i 2015 arbeidet med å restaurere myrer som et ledd i å redusere klimagassutslipp. For å følge med på om restaureringstiltakene gir ønsket effekt, er det satt i gang overvåking av et utvalg myrer. Formålet med dette prosjektet har vært å følge opp overvåking av vegetasjon på tre myrer; Kaldvassmyra i Trøndelag, Hisåsen i Innlandet og Aurstadmåsan i Viken. For Kaldvassmyra og Aurstadmåsan er dette andre gangen data samles inn fra lokalitetene etter restaurering, mens det er første gjentak i Hisåsen. Metodikken som har blitt brukt i overvåkinga av vegetasjon har inkludert datainnsamling på tre nivåer: dronefoto (makro), myrstruktur og dominerende vegetasjonsgrupper langs transekter (meso) og artsdata langs korte linjer (mikro). Ved årets datainnsamling har vi kun samlet data på mikroskala, fordi dette så langt gir mest informasjon om restaureringssuksess. For hvert område er det lagt ut transekter på 50-80 meter. Langs hvert transekt samles artsdata langs kortere artslinjer med punktfrekvens. Karplanter, torvmoser og noen andre moser og lav bestemmes til art. Øvrige moser og lav bestemmes til slekt. En ikke-metrisk multidimensjonal skalering (NMDS) ble brukt for å se på virkningen av hydrologisk restaurering på artssammensetning over tid og med avstand fra grøften. I analysene har vi brukt artene registrert langs artslinjene i Aurstadmåsan og Kaldvassmyra for alle tre overvåkingsår (2015, 2018 og 2023) og ved Hiåsen for to overvåkingsår (2018 og 2021). For Aurstadmåsan og Kaldvassmyra ble NMDS-poengskår fra artslinjene brukt i en polynomregresjonsmodell for å teste om artslinjene i restaurert område ligner referanselinjene. Resultatene viser at artslinjene lengst fra grøfta i Kaldvassmyra ligner referansen, men at det er et belte på 0-30 meter på begge sider av grøfta som har vært og fortsatt er påvirka av tidligere grøfting. Selv om det har gått sju år siden restaurering på Kaldvassmyra er det fortsatt lite vegetasjon i tidligere grøft som fortsatt har et åpent vannspeil. På Aurstadmåsan er det ikke like tydelig at avstand fra grøft har påvirka artssammensetning, men de fleste artslinjene lengst fra tidligere grøft ligner referansen. I Hisåsen har det bare gått to år siden restaurering og det er lite endringer i artssammensetning fra før restaurering. To av transektene er fortsatt særlig dominert av tue- og myrkantvegetasjon. I 2023 ble kun deler av overvåkingsmetodikken etablert i 2015 fulgt opp. Vi har valgt å beholde datainnsamling fra artslinjene da disse dataene er best egnet til å si noe om effekten av restaureringstiltak i et kortere perspektiv. Vi anbefaler å utvide overvåkinga mot spesifikke restaureringstiltak og flere myrtyper i Norge, og vurdere om fjernmåling kan brukes til en mer storskala overvåking i tillegg til dette.