| dc.description.abstract | Ugedal, O., Pulg, U., Espedal, E.O., Jensås, J.G., Postler, C., Skoglund, H. & Stranzl, S. 2023. Bestandsutvikling hos sjøaure og laks i Aurlandsvassdraget. NINA Rapport 2313. Norsk institutt for naturforskning.
Kraftutbyggingen av Aurlandsvassdraget utnytter fallhøyden fra en rekke magasiner på fjellet i flere trinn ned til Aurlandsfjorden. Avløpsvannet fra de tre kraftverkene som ligger på fjellet føres til Viddalsvatn (HRV: 930 moh.) og videre ned til kraftverket Aurland 1, som har utløp i Vassbygdvatn (HRV: 55,4 moh.). Vassbygdvatn ligger midt på strekningen med laks og sjøaure, med Vassbygdelva oppstrøms og Aurlandselva nedstrøms innsjøen. Vangen kraftverk utnytter fallet fra Vassbygdvatn og ned til fjorden. Utbyggingen foregikk etappevis over mange år, fra anleggsarbeidene startet høsten 1969 og første aggregat i Aurland 1 ble tatt i bruk i januar 1973 til tredje aggregat i samme kraftstasjon ble startet opp høsten 1989.
På 1900-tallet, før kraftutbyggingen, var Aurlandselva kjent som en av Norges beste elver for sportsfiske etter sjøaure. I tillegg hadde vassdraget en god bestand av laks. Utover 1980-tallet avtok fangstene av sjøaurer markant. Laksefangstene ble ytterligere redusert inntil laksefisket ble stanset i 1989. For å undersøke hva som forårsaket nedgangen i fiskebestan-dene ble det igangsatt årlige fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget fra og med 1989. I rapportene fra disse undersøkelsene ble det først og fremst fremhevet to flaskehalser for fiskeproduksjon som følge av kraftverksreguleringen, redusert vannføring i Vassbygdelva og Midjeelva (Løelva) og redusert vanntemperatur i Aurlandselva.
I 2009 ble Aurlandsvassdraget tatt inn som et demovassdrag i prosjektet EnviDORR. Målet var å utvide perspektivet, finne eventuelle andre faktorer som kunne være flaskehalser for fiskeproduksjonen i vassdraget og å sette i gang tiltak for å avbøte eventuelle flaskehalser. Gjennom kartlegging av gyteforholdene og bunnsubstratet ble det diagnostisert at mangel på gyteareal ga dårlige rekrutteringsforhold i Aurlandselva og at mangel på skjul i elvebunnen ga ugunstige oppvekstforhold for ungfisk i deler av elva. Dette ble vurdert som sannsynlige flaskehalser for fiskeproduksjonen i vassdraget. I tråd med prinsipper for miljødesign i regulerte vassdrag ble det fra 2010 satt i gang omfattende tiltak for å skape flere og bedre fordelte gyteplasser og å øke skjultilgang i elvebunnen i Aurlandselva. I tillegg ble det gjennomført tiltak for å bedre habitatforholdene for fisk i sideløp.
For å dokumentere utviklingen i bestandene av sjøaure og laks i vassdraget har NORCE-LFI utført årlige gytefisktellinger i perioden 2009-2022 og elektrisk fiske på seks nylagede gyteområder fra og med 2010, mens NINA har gjennomført årlige undersøkelser av ungfisk-bestand i perioden 2009-2022 ved elektrisk fiske på opptil 20 stasjoner i Aurlandselva og åtte stasjoner i Vassbygdelva. I denne rapporten presenteres oppdaterte resultater fra gytefisktellinger og elektrisk fiske i 2019-2022. Resultatene ses i sammenheng med tidligere undersøkelser i vassdraget og det gis en oppdatert vurdering av status til bestandene av laks og sjøaure i vassdraget.
Vanntemperatur
Vassdragsreguleringen har ført til at vanntemperaturen i Aurlandselva, som i utgangspunktet var sommerkald, har blitt enda kaldere om sommeren. En analyse av tilgjengelige ungfiskdata for 32 årsklasser viser en sammenheng mellom temperaturforholdene gjennom den første vekstsesongen og rekruttering av årsyngel. Både tetthet og vekst hos årsyngel av aure og laks økte signifikant med sommertemperaturen i Aurlandselva, målt som gjennom-snittlig vanntemperatur i perioden juli-august. Den økte årsklassestyrken med økt temperatur den første vekstsesongen ga også utslag i økte tettheter av 1+ aure og laks og 2+ aure henholdsvis ett og to år etterpå. Dette tilsier at lave sommertemperaturer er en flaskehals for rekrutteringen av aure og laks i kalde år. Tidligere beregninger tyder på at redusert temperatur som følge av vassdragsreguleringen har bidratt til 15-20 % redusert rekruttering av aure i Aurlandselva.
Sammenhengen mellom temperatur og rekruttering var vesentlig svakere hos laks enn hos aure. Dette skyldes trolig at laksebestanden i store deler av den aktuelle perioden har vært rekrutteringsbegrenset av lav gytebestand. Resultater fra laboratorieforsøk tilsier at lakse-ungene kan tolerere lave temperaturer i ”swim-up” perioden, og lave temperaturer vurderes ikke som en begrensende faktor for å opprettholde en selvreproduserende laksebestand i Aurlandselva. År med lave sommertemperaturer er imidlertid også en flaskehals for rekruttering hos laks, og redusert vanntemperatur har bidratt til redusert potensial for produksjon av laks i Aurlandselva. I tillegg viser eksperimentelle forsøk at ungfisk av aure i større grad kan utkonkurrere laks på lave temperaturer. Dermed kan redusert vanntemperatur ha gitt aureungene et konkurransemessig fortrinn over laksen i Aurlandsvassdraget.
Årsyngel av både aure og laks har i de aller fleste år mindre størrelse i Aurlandselva enn i Vassbygdelva som følge av at vanntemperaturen om sommeren er høyere i Vassbygdelva. Forskjellene i aurens størrelse ved alder avtar ettersom fisken blir eldre. Dette kan tyde på at forholdene for vekst hos eldre ungfisk av aure er noe bedre i Aurlandselva til tross for at vanntemperaturen er lavere. Forskjellene i fiskestørrelse ved alder mellom de to elveavsnittene har blitt mindre de siste 14 årene, til tross for at fisketettheten i Aurlandselva har økt noe. Dette tilsier at vekstforholdene i Aurlandselva ikke har utviklet seg negativt sammenliknet med forholdene i Vassbygdelva i løpet av perioden 1989-2022, og at forholdene for aurevekst kan ha bedret seg i de siste årene.
Redusert vanntemperatur om sommeren fører fremdeles til redusert rekruttering i Aurlandselva og tiltak som øker sommertemperaturen, spesielt i kalde år, kunne ha bidratt til økt produksjon av både sjøaure og laks i vassdraget.
Utvikling i tetthet av ungfisk
I Aurlandselva økte tettheten av både yngel og eldre ungfisk av aure med om lag 30 % på NINA sitt stasjonsnett for elektrisk fiske langs elvebredden i løpet av perioden 2009-2019. Økningen i tetthet av ungfisk skyldes trolig både økning i mengde gyteareal og en økning i gytebestanden, og tettheten av eldre ungfisk kan trolig også være positivt påvirket av tiltakene for å øke mengden skjul i vassdraget. De siste tre årene har det vært noe redusert rekruttering av aureyngel, trolig som følge av at gytebestanden er redusert, og også en gradvis avtakende tetthet av eldre aureunger. Utviklingen i ungfisktetthet på NORCE sitt stasjonsnett på og ved restaurerte gyteområder var i store trekk lik utviklingen på NINA sitt stasjonsnett, men nedgangen i yngeltetthet har vært mindre på disse områdene de siste årene.
Tettheten av presmolt aure, det vil si ungfisk som sannsynligvis vil vandre til sjøen kommende vår, har økt noe i Aurlandselva perioden 1989-2022. Resultatene tyder på at produksjonen av auresmolt har vært relativt høy fra og med 2001, men likevel noe økende de siste 14 årene.
I Vassbygdelva økte den gjennomsnittlige tettheten av aureyngel fra 2010 og frem mot en topp i 2019, og har deretter avtatt. Redusert rekruttering i de siste tre årene skyldes trolig redusert antall gytefisk og mindre eggdeponering. I perioden 2009-2022 var det en svak negativ trend i tetthet av eldre ungfisk av aure.
Tettheten av presmolt aure har vært variabel i Vassbygdelva og uten noen signifikant tidstrend i perioden 1989-2022 sett under ett. Tettheten var gjennomgående lav fra 1989-1995 og økte markert etter at det frivillige vannslippet i tørkeperioder ble satt i verk fra og med vinteren 1995/96. De høyeste tetthetene ble registrert i 1997 og 2002, men deretter har tetthetene avtatt. Fra og med 2001 til og med 2009 var tettheten av presmolt aure gjennomgående noe høyere i Vassbygdelva enn i Aurlandselva, mens tetthetene har vært lavere i Vassbygdelva de siste 13 årene med unntak av i 2014. Lavere tettheter av presmolt av aure i Vassbygdelva kan være noe påvirket av ugunstige forhold ved fiske og/eller endringer i elvebunn og produksjonsforhold i elva de siste årene. I tillegg kan utviklingen av auretetthet i Vassbygdelva de siste 15 årene være negativt påvirket av økt konkurranse med laks. Dette kan ha gitt større og tidligere nedvandring av aureunger til Vassbygdvatn og/eller økt dødelighet.
I Aurlandselva har det vært stor variasjon i årsklassestyrke hos laks i perioden 1989-2022. Med unntak av årsklassen som klekket i 1991 (gyting i 1990) var alle årsklasser på 1990-tallet relativt svake. Årsklasse 1991 var til gjengjeld en av de sterkeste i hele undersøkelsesperioden. Årsklassene klekket i 2001-2003 var også blant de mest tallrike i tidsserien. I de siste seks årene har tettheten av laksunger gjennomgående vært høyere enn gjennomsnittet for hele tidsperioden. Alt i alt tyder resultatene på at produksjonen av laks i Aurlandselva de siste 14 årene har vært høyere enn i flesteparten av de tidligere årene i perioden 1989-2022, med unntak av årene 2003-2006 da produksjonen trolig var på nivå med i dag.
Fram til årtusenskiftet ble det registrert svært lav tetthet av laksunger i Vassbygdelva. Tetthetene økte mye på første halvdel av 2000-tallet og årsklassene som klekte i 2001-2003 ga opphav til vesentlig høyere tetthet av eldre laksunger enn de foregående 12 årsklassene. Denne økningen sammenfaller med økt lakseinnsig til vassdraget i årene 2000-2002. I tillegg ble det plantet ut øyerogn i Vassbygdelva i perioden 2003-2009 og denne kultiveringen synes å ha hatt stor positiv betydning for utviklingen i ungfiskbestanden av laks i de påføl-gende årene. Rognplantingene i Vassbygdelva startet opp igjen i 2013 og ble videreført i 2015-2022, og disse sammen med noe økt gytebestand i 2014-2017 og økt gyteareal har gitt økte tettheter av både yngel, eldre ungfisk og presmolt de siste seks årene. Vurdert ut fra tetthet av ungfisk og presmolt var ungfiskbestanden av laks noe større i Vassbygdelva i årene 2003-2006 enn den har vært de siste årene.
Tettheten av presmolt laks har økt i perioden 1998-2022 både i Aurlandselva og Vassbygdelva. Utviklingen over tid har store likhetstrekk i de to elvene med en signifikant positiv samvariasjon. Den naturlige lakseproduksjonen i vassdraget er begrenset av antall gytefisk og ungfiskproduksjonen varierer derfor med innsiget av laks og omfanget av rognplanting. Økt produksjon av laks i Vassbygdelva har i stor grad vært avhengig av utlegging av øyerogn og vil trolig også være det i årene framover. Antallet presmolt synes å ha vært størst i årene 2003-2006 i begge elvene. De siste fire årene har gjennomsnittlig tetthet (snitt av snitt) vært noe høyere i Aurlandselva enn i Vassbygdelva med henholdsvis 6,1 og 4,6 presmolt per 100 m2 i de to elvene. Resultatene tyder på at det har vært en varierende, men ikke ubetydelig smoltproduksjon av laks i vassdraget de siste 20 årene.
Utvikling i bestand av voksen fisk
Utviklingen i gytebestander ble undersøkt ved årlige drivtellinger av gytefisk i Aurlandselva og Vassbygdelva. Det årlige innsiget av laks og gytemoden sjøaure i vassdraget ble beregnet med basis i tellingene av gytefisk og antall fisk rapportert avlivet i sportsfisket.
Antallet registrerte gytefisk av sjøaurer i Aurlandsvassdraget økte kraftig fra 482 i 2009 til en topp i 2014 med 1893 individer. Deretter har antallet gradvis avtatt, og i 2022 ble det registrert 459 gytefisk ved tellingene. Beregnet årlig minimumsinnsig (oppgang) av gytemoden sjøaure økte fra 640 individer i 2009 til i overkant av 2100 individer i 2014 og avtok deretter gradvis til 900 individer i 2018 og ytterligere til 470 individer i 2022. Utviklingen i det årlige innsiget av sjøaure i vassdraget de siste 22 årene samvarierer signifikant med utviklingen i andre nærliggende bestander i Sognefjorden som Nærøydalselva og Flåmselva. Dette tyder på at variasjoner i sjøoverlevelse påvirker disse bestandene på samme måte.
Vurdert ut fra elveareal var gytebestanden i Aurlandsvassdraget til dels betydelig tettere og mer tallrik enn de to nabobestandene i perioden 2010-2018. Noe av denne forskjellen kan forklares med at Vassbygdvatn bidrar til produksjon av sjøaure i Aurlandsvassdraget, mens aureproduksjonen i de to andre vassdragene kun skjer i elvearealer. I Flåmselva og Nær-øydalselva har laksebestandene vært vesentlig mer tallrike enn i Aurlandsvassdraget og svakere konkurranse fra laks kan være en medvirkende årsak til at sjøaurebestanden i Aurlandsvassdraget har hatt relativt sett høyere tetthet enn i de to andre elvene. De tre-fire siste årene har imidlertid gytebestanden av sjøaure i Aurlandsvassdraget avtatt til samme tetthet som bestandene i Flåmselva og Nærøydalselva.
Økt lakselusindusert dødelighet hos smolt og/eller umoden sjøaure (blenkje) framstår som en sannsynlig viktig årsak til nedgangen i gytebestand i Aurlandsvassdraget de siste årene. I tillegg kan andre faktorer som gir økt sjødødelighet, som for eksempel redusert tilgang til høvelige byttedyr eller beskatning i sjøen ha bidratt til nedgangen, men det finnes ikke kvan-titative opplysninger som kan belyse betydningen av slike faktorer. Beskatningsratene i ferskvann har vært lave (< 10 %) i Aurlandsvassdraget de siste åtte årene. Den lave beskatningsraten i ferskvann har imidlertid ikke forhindret at sjøaurebestanden i Aurlandsvassdraget har vært i nedgang de siste årene.
Antallet registrerte gytefisk av laks i økte fra 13 og 26 individer i 2009 og 2010 til 87 individer i 2011 og med en topp i årene 2014-2016 med 87-97 individer. Deretter har gytebestanden avtatt, og de siste seks årene har antallet variert fra 28 til 61. Laksen i vassdraget er fredet og svært få fisk rapporteres fanget i sportsfiske og nesten alle av disse er rapportert gjenut-satt etter fangst. Tellingene av gytelaks gir dermed også et minimumsinnsig til vassdraget. Hos laks var det også en signifikant samvariasjon i utvikling av det årlige innsiget mellom Aurlandsvassdraget og de to nabobestandene. Dette tyder på at disse tre bestandene påvirkes av variasjoner i sjøoverlevelse på samme måte. Vurdert ut fra elveareal har gytebestanden i Aurlandsvassdraget vært betydelig mindre tett enn de to nabobestandene de siste sju årene (med unntak av for Flåm i 2018 og 2019). Sjøauren dominerte også i vassdraget før regulering, men laksebestanden var på et vesentlig høyere nivå. Årsak til sjøaurens dominans kan være at den er mer konkurransedyktig ved lave sommertemperaturer og at dette ble forsterket av reguleringen som førte til enda kaldere sommertemperaturer i Aurlandselva.
Laksebestanden i Aurlandsvassdraget har vært og er fortsatt svært fåtallig og dermed svært sårbar overfor ytre påvirkningsfaktorer. Kombinasjonen av generell lav sjøoverlevelse, svært høyt smittepress fra lakselus og andre påvirkninger gjør at bestandstilstanden har blitt kritisk lav i vassdraget som i flere andre bestander i indre del av Sognefjorden. Forsterkningsutsettingene av rogn har helt klart en positiv effekt på ungfiskproduksjonen, men det er usikkert om utsettingene er store nok til å øke bestanden av voksen laks gitt den tilsynelatende lave sjøoverlevelsen i dag og sannsynlige trusselsfaktorer fra oppdrettsnæringen i sjøen fremover for laksen fra vassdraget. | en_US |
